"Marie Antoinette" (Regissør: Sofia Coppola) - 2006

Den purunge østerrikske barnebruden Marie Antoinette ankommer Versailles for å gifte seg med Ludvig XVI. Hun kjenner svært lite til livets harde realiteter, og tar temmelig fort for seg av rikdommene ved det franske hoffet. Den eneste hun har store problemer med å få, er mannen sin. Tiden går uten at han rører henne. Det antydes vel nærmest at han hadde større interesse for menn enn kvinner.

Til slutt blir presset på Marie Antoinette formidabelt fra alle hold. Man forventer at hun skal produsere en tronarving, og det hviskes og tiskes om hva som kan være galt med henne; er hun frigid? eller ufruktbar? er hun ikke i stand til å tenne mannen sin? osv. Samtidig ler man bak ryggen til den kommende tronarvingen om at han ikke er en skikkelig mann.

Sitt tomme liv fyller Marie Antoinette med store selskaper, spillegalskap, et formidabelt forbruk, sløseri og annet som vekker offentlighetens vrede. Her har ikke den vanlige mann i gata en gang til det daglige brød, og så lever tronarvingene over evne. Folkets vrede tilspisser seg da kongen dør, og Ludvig XVI og Marie Antoinette krones til konge og dronning av Frankrike. De får da også en datter og etter hvert også den etterlengtede tronarvingen.

Det bygges opp til opprør, og vi aner konturene av det som etter hvert ble den franske revolusjonen.

Filmen er innspilt i Versailles, og kulissene i filmen er følgelig storslagne. Tidvis var handlingen noe stillestående, samtidig som jeg tenkte at dette faktisk er et uttrykk for det livet adelen på den tiden levde: gudsjammerlig kjedelig ... Sånn sett ble også dette veldig autentisk! Jeg kan virkelig anbefale denne filmen, selv om den ikke er det aller beste jeg har sett av denne genren.