Levi Henriksen: "Trekkspill-tvillingene"

Fenget ikke

Sofus finner det hodeløse liket av bygdas rikeste mann på Skogli - stedet der handlingen i flere av Levi Henriksens bøker utspiller seg.

I første omgang faller mistanken på Mons, den ene av de såkalte trekkspill-tvillingene. Sofus trekker med seg den andre trekkspill-tvillingen og en kvinne han ikke har sett på en mannsalder, og sammen forsøker de å løse mordgåten.

Denne boka fenget rett og slett ikke. Jeg hørte tom. lydboka to ganger etter hverandre, uten at det hjalp på engasjementet ...

Utgitt: 2009

Forlag: Lydbokforlaget 

Oppleser: Levi Henriksen 

Spilletid: 1 t 1 min.

ISBN: 9788242140012

Boka har jeg lånt på biblioteket.

Levi Henriksen (Foto: Lars Eivind Bones)

August Strindberg: "Frøken Julie"

Adelsdatteren Julie lar seg forføre av tjeneren Jean på midtsommeraften. Mens Julie har fått en oppdragelse som er en adelsdame verdig, og hvor grensene mellom rett og galt er skarpt definert, har ikke Jean de samme begrensningene i sitt liv. Han styres av egne lyster og drifter, noe som får fatale konsekvenser for Julie, hvis verden lett kan knuses hvis hun trår feil.

I løpet av natten utspilles det et drama på liv og død, og Julie kastes fra skanse til skanse - fra fortvilelse til håp, og igjen til fortvilelse. Hun klarer ikke å bestemme seg for hva hun vil, og hun forvirres av Jeans veksling mellom varme og kulde.

Dramaet er svært typisk Strindbergs. Stykket savner etter mitt syn aktualitet i dag - utover at det er et spennende tidsbilde på forholdet mellom mann og kvinne av ulik sosial byrd på slutten av 1800-tallet.

Liza Marklund: "Livstid" (2007)

Den kjente politimannen David Lindholm blir funnet drept i sitt eget hjem, og sønnen på tre år er forsvunnet. Mordvåpenet er full av fingeravtrykkene til kona Julia, og hun blir mistenkt både for drapet på ektemannen og sønnens forsvinning.

Julia påstår at hun er uskyldig og at det var en annen ukjent kvinne som drepte David og kidnappet sønnen. Ingen tror henne, bortsett fra venninnen Nina som jobber i politiet samt journalisten Annika Bengtzon. Julia blir dømt til lovens strengeste straff etter noe som fremstår som en summarisk rettssak.

Samtidig brenner Annikas hjem ned og ektemannen Thomas har forlatt henne. Annika mistenkes for å ha satt fyr på huset sitt, og parallelt krever Thomas omsorgen for barna deres. Situasjonen kunne ikke vært mørkere for henne.

Annika kaster seg over jobben sin og begynner å grave i Davids fortid. Hva skjulte han? Og finnes den fremmede kvinnen som Julia hevder står bak ugjerningen mot sønnen og ektemannen? Eller er det slik politiet hevder at hun har en multipel personlighet og har fortrengt at hun faktisk gjorde det selv?

Boka, som er en direkte fortsettelse av "Nobels testamente", er absolutt spennende. Jeg synes imidlertid at den ble noe rotete på slutten, og dette trekker ned helhetsinntrykket. Dette er ikke den beste boka jeg har lest av Liza Marklund.

Liza Marklund: "Aldri mer fri" (2004)

Maria, Anders og deres to barn lever i konstant frykt for å bli funnet av Marias eksmann, som var av den voldelige typen. Han har truet med å ta livet av henne og familien dersom han finner dem.

Et liv under jorden og med hemmelig adresse har imidlertid sin pris. I boka får vi innblikk i hvor vanskelig det faktisk er å leve i skjul i et gjennomsiktig og lite samfunn der offentlighetens interesser synes å ha større vern enn enkeltindividets. Hver gang familien tror seg trygg, må de flykte igjen fordi Marias eksmann igjen har funnet dem.

Barna lider så sterkt pga. presset familien lever under at de omtrent holder på å gå til grunne, og situasjonen blir mer og mer uholdbar. Samtidig blir myndighetenes avmakt mer og mer tydelig. De kan ganske enkelt ikke hjelpe dem. Til slutt flykter familien til Sør-Amerika og Chile. Spørsmålet er om de klarer å finne en slags trygg havn til slutt ...

Boka er basert på en sann historie om en svensk familie, og jeg klarte faktisk ikke å legge den fra meg. Realismen i boka var til å ta og føle på, og den krøp under huden til slutt.

Roberto Bolaño: "Chilensk nocturne" (2007)

I boka "Chilensk nokturne" møter vi den katolske presten Urrutia, som på sitt dødsleie tar et oppgjør med livet han har levd. Som litteraturkritiker har han vært en del av Chiles intellektuelle elite, og det i et miljø hvor bl.a. Pablo Neruda vanket.

I løpet av sin karriere har presten Urrutia opplevd mangt. Blant annet har han reist rundt i Europa for å studere hvordan andre land vedlikeholder sine kirker. Og han har dessuten undervist Pinnochet og hans nærmeste betrodde i marxisme. Var dette rett eller galt? Presten forsøker så godt han kan å ubetydeliggjøre sin egen innsats, i et forsøk på å rettferdiggjøre det han gjorde.

I ettertid har det også blitt kjent for presten at huset der litteraturfrendene hans møttes, inneholdt et torturkammer i kjelleren. Selv om han ikke kjente til dette den gang festivitasen pågikk, føler han skyld.

Romanen er en hyllest til litteraturen generelt, og den chilenske litteraturen spesielt - med Chiles politiske situasjon som bakteppe. I begynnelsen opplevde jeg romanen som tung, særlig fordi det er sparsomt med avsluttede setninger i teksten. Dessuten har jeg ikke noe forhold til de chilenske forfatterne det refereres til. Men da Chiles politikk kom mer inn i bildet, våknet engasjementet mitt, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Boka er imidlertid veldig spesiell, ikke minst pga. måten den er skrevet på!

Nils Nordberg / Klaus Hagerup: "Siste akt" (2007)

I bokas åpningsscene befinner vi oss ved Nationalteateret, og det er stykket Hamlet som skal settes opp. Nikolas Faber er en aldrende og nokså grinete skuespiller, som slett ikke liker at det stadig kommer yngre krefter til teateret "hans". Faber har hatt suksess i sin skuespillerkarriere, og er nettopp ferdig med innspillingen av en TV-serie om drapsetterforskeren Holmen.

Etter hvert som handlingen i boka skrider frem, får den klare paralleller til handlingen i Hamlet. Bl.a. hjemsøkes skuespillerinnen som skal spille Ophelia - Sofia - av gjenferd. Dessuten får hun anonyme telefonoppringninger, ofte med sitater fra Hamlet.

Faber forsøker å beskytte Sofia, som egentlig er en nokså ensom kvinne. Noe har han tross alt lært om etterforskning i rollen som Holmen ... Da det begynner å dukke opp flere lik, sprer uhyggen seg i teateret.

Jeg ble skuffet over boka. For det første tok det litt for lang tid før den ble spennende, og for det andre bar opplesningen med Nils Nordberg for mye preg av radioteater. Men det var kanskje meningen? Det som imidlertid var interessant med boka, var å få innblikk i forfatternes tolkning av Hamlet - med Faber som talerør. Dessuten var enkelte av personbeskrivelsene samt rivaliseringen om roller og status ved teateret fornøyelig.

Hilde Sandvik og Jon Risdal: "Hersketeknikk" (2007)

Slå tilbake med samme mynt eller vende det andre kinnet til?

De fleste av oss, enten vi er menn eller kvinner, unge eller gamle, befinner oss i privatlivets sfære eller på jobben, har opptil flere ganger i livet opplevd å bli utsatt for hersketeknikker fra andre. Kanskje har vi også brukt dem selv?

Teknikkene som beskrives i denne boka er mange, men usynliggjøring er nok den vanligste. Man blir oversett på et jobbmøte hvor man brenner etter å få ordet, ingen i familieselskapet vil høre om en spennende reise man har vært på, en annen kollega får all ære for din idé etc. På mange måter kan hersketeknikker minne om en avansert form for mobbing, men forfatteren understreker at det er vesentlige forskjeller mellom mobbing og trakassering.

Ved å avsløre hersketeknikkene, ufarliggjør man dem. Hensikten med slike teknikker er jo å vippe andre av pinnen eller sette dem ut av spill. Når man skjønner det som skjer, mister den andre overraskelsesmomentet. Like fullt er det vanskelig å ta igjen når man blir utsatt for hersketeknikker. Gjerne fordi det hele er så vidt subtilt at man selv fort kan bli latterliggjort dersom man sier fra ... Er man i mindretall og uten støttespillere til stede, kan man bare glemme det - man taper uansett.

Denne boka burde vært pensum på videregående skole!

Utgitt: 2007
Opplesere: Henriette Steenstrup m.fl.
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 4 t 34 min.

Journalist Hilde Sandvik 

Siviløkonom med master i retorikk Jon Risdal 

Erik Grønner: "Brent B"

Spennende debutant!

Toppledelsen i Statoil vurderer prøveboringer utenfor Lofoten i det som er planlagt å skulle bli Lokefeltet. For å få klarsignal for å sette i gang, er det mange brikker som må falle på plass. Regjeringen må snakkes rundt, miljøvernerne må holdes på armelengs avstand, de tillitsvalgte og HMS må tilfredsstilles, og sist men ikke minst: media må tekkes! Her står nemlig mye på spill; prestisje, fett betalte jobber, makt og mye penger. Det er mao. duket for maktspill i landets mest pengesterke konsern!

I makt- og intrigespillet som følger, har ikke alle like rent mel i posen. Stråmenn trekker i tråder, og en mann med dekknavnet Jarlen driver utpresning overfor dem han har noe på for å sikre at alle danser etter hans pipe. Ingen vet hvem han er. Feller legges ut slik at utvalgte syndebukker får hele skylden dersom noe skulle gå galt ...

Denne boka var både spennende og fascinerende! På enkelte punkter minner den en del om "Wonderboy" av Henrik H. Langeland, bare at det i herværende bok er offshore-miljøet som skildres. Og midt i spenningen var det fornøyelig å lese om livsstilen til menneskene på maktens tinder - et miljø der dyre vaner er en selvfølge og hvor selv Birkebeinerrennet kan få uante karrieremessige konsekvenser, på godt og vondt ...

Her blir det terningkast fem!

Utgitt: 2007
Lydboka er innspilt: 2007
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Øystein Røger
Spilletid: 8 t 46 min.

Erik Grønner

Camilla Läckberg: "Tyskerungen" (2007)

Erica Falck er ferdig med svangerskapspermisjonen sin, og ektemannen Patrik skal overta stafettpinnen. Mens hun skal skrive på sin nye bok, skal han ut i pappapermisjon. Men allerede den første dagen dukker det opp et lik etter et innbrudd, og politimannen Patrik klarer ikke å holde seg unna åstedet. Erica blir vel ofte sittende som "barnevakt", til hennes store ergrelse.

Det viser seg at den døde mannen, som er drept, er den samme mannen Erica for en tid tilbake oppsøkte for å finne ut av bakgrunnen for et jernkors som dukket opp i forbindelse med morens etterlatenskaper. Blant morens ting fant hun også dagbøkene hennes og en blodflekkete barnejakke.

Det går ikke lang tid før det dukker opp enda et lik, denne gangen av en kvinne. Mens Erica graver i morens fortid, ser det ut til at dette utløser en rekke tragiske hendelser. Begge de drepte har forbindelser til morens fortid under krigen. Hvem var disse menneskene, og viktigst av alt: hvem var egentlig Ericas mor? Og ønsker Erica virkelig å finne ut alt?

I boka veves fortid og nåtid sammen på en spennende måte, og forhold fra fortiden påvirker det som skjer i nåtiden. I tillegg til å være spennende, er boka både velskrevet og dessuten interessant. Dette er en av de bedre krimbøkene jeg har lest!

Nikolaj Frobenius: "Det aller minste" (2004)

Dette er en veldig sår roman om tre søsken - Aksel, Jon og Ina - som har mistet sin mor. Hun tok sitt eget liv for litt over et år siden, og etter dette forsvant på mange måter meningen med tilværelsen for dem. Faren er lenket til rullestolen, og deltar ikke lenger i livet deres.

Jon og Aksel har kranglet så lenge de kan huske, og de er helt fastlåst i konflikten dem i mellom. Ine vil bare flykte fra alt. Fra rullestolen sitter faren og skuler, uten å ytre seg. Alt som betyr noe for ham, er å få høre en spesiell LP med musikk av Schubert hver eneste dag ...

Jon grubler over mye. Er det noen vits i å leve lenger? Hvorfor endte moren sitt liv oppe på vidda? Hva skjedde egentlig? Skal han gi etter for de destruktive kreftene som slites i ham?

Gjennom et enkelt og nakent språk evner Frobenius å tegne et bilde av en familie på kanten av stupet. Hva er egentlig vitsen med det meste når ingen bryr seg?

Frode Grytten: "Rom ved havet, rom i byen" (2007)

I denne novellesamlingen har Frode Grytten latt seg inspirere av 10 malerier av kunstneren Edward Hopper. Til hvert av bildene følger det en historie.

I novellene møter vi mennesker som befinner seg på ulike stadier i kjærlighetslivet. Noen søker seg tettere innpå den de har valgt som sin livsledsager, mens andre søker fornyet spenning hos andre gjennom utroskap. Handlingen i novellene finner sted på ulike steder i verden - fra New York til Lisboa og Kinsarvik.

Stemningen i novellene er mollstemte og Grytten evner å få frem hvor ensomme hver og en er når det kommer til stykket. Hvilke valg tar vi når vi står overfor et vendepunkt i livet? Velger vi det trygge, kjente og kjære, eller er vi fra naturens side spenningssøkende og alltid på jakt etter noe som kan løfte oss opp fra hverdagens trivialiteter?

Jeg liker Gryttens fortellerstil svært godt. Han tegner skarpe personportretter med enkle ord, og evner å få frem det særegne hos hver og en. Denne novellesamlingen koste jeg meg med! Terningkast fem!

Papirutgave utgitt: 2007

Innspilt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Opplesere: Liv Bernhoft Osa og Anders Dale

Spilletid: 4 t 50 min.

Frode Grytten

John Steinbeck: "Alle tiders torsdag"

Vi er i Cannery Row i det solfylte California, og Doc har nettopp vendt tilbake fra krigen. I miljøet som Doc er en del av, møter vi et svært så fargerikt persongalleri som stort sett består av mennesker som lever på siden av det etablerte, outsiderne.

Doc har det ikke bra, og vennene er bekymret for ham. han er ensom og deprimert, og har forandret seg. Vennene er skråsikre på at det Doc egentlig trenger er en kvinne. Doc på sin side avviser vennenes forsøk på å hjelpe ham.

For å muntre opp Doc, bestemmer vennene hans seg for å lage en skikkelig fest for ham - en alle tiders torsdag ...

Steinbecks bøker er fornøyelige, og han beskriver outsidernes liv og levnet på en overbevisende måte. Denne boka har de ingredienser jeg forventer av en Steinbeck-bok: bøttevis med humor og varme!

Marilynne Robinson: "Gilead" (2007)

Vi befinner oss i den lille byen Gilead på midten av 50-tallet, og frikirkepastoren John Ames på 76 år - bokas jeg-person - vet at han står med et bein i graven. Han er i ferd med å etterlate seg en svært ung kone og deres syv år gamle sønn. Boka er ment som en kjærlighetserklæring og et slags testament til sønnen.

Pastoren forteller ikke bare sin egen livshistorie, men også brokker av sin fars og bestefars livshistorie. Alle var knyttet til kirken, og ofret sine liv til Gud og prestegjerningen.

Boka er virkelig nydelig skrevet, og forfatteren fikk også Pulitzer-prisen for den i 2005. Like fullt fenget den meg ikke. Dvs. den har absolutt sine høydepunkter, særlig der forfatteren frigjør seg fra beskrivelsen av prestegjerningen og skriver om ulike menneskeskjebner pastoren har kommet borti i løpet av sitt liv. For meg ble det rett og slett for mye om prekener til at boka klarte å engasjere meg. Når jeg likevel ikke gir dårligere karakter, skyldes dette det vakre språket i boka.

Isabel Allende: "Summen av dagene" (2007)

Denne selvbiografiske boka fortsetter der Paula sluttet, og begynner med at Isabel Allende strør sin datters aske ut over like ved sitt hjem. Historien om hennes liv fortelles til datteren Paula.

Isabel Allende er usedvanlig åpen og ærlig i denne boka, og byr virkelig på seg selv. Vi får kjennskap til vanskelighetene hun og mannen Willie har hatt i sitt ekteskap, spesielt i de første årene. Videre forteller hun om sin innblanding i barnas liv, og tegner et bilde av en svigermor fra helvete. En svigermor som låste seg inn i sine barns hjem i tide og utide. Hennes kjærlighet til barna og barnebarna er så altoppslukende at hun ikke kunne la være. Samtidig viser hun at hun er i stand til å ta korrektiver.

Vi følger også Isabel Allende gjennom hennes forfatterskap, og får i så måte innblikk i hvorfor forfatterskapet hennes tidvis har vaklet som en følge av skrivesperre og mangel på ideer.

Dette er en avslørende bok om det å bli gammel og ikke takle det, om et levd liv med lidenskap og kjærlighet i fokus, om sterke familiebånd og en usvikelig lojalitet familiemedlemmene i mellom.

Jeg koste meg med boka, selv om den tidvis haltet noe. Jeg tror det har sammenheng med de utfordringer som alltid vil være til stede i en selvbiografisk bok, fordi forfatteren ikke har den nødvendige distansen til seg selv og nødvendigvis vil bagatellisere og forsvare egne valg og handlinger i håp om å fremstå som et gjennomgående godt og velmenende menneske.

Michael Ondaatje: "Annas bok" (2007)

Vi befinner oss på en gård i California på 70-tallet, hvor en far, datteren Anna og adoptivdatteren Claire bor. Begge jentene mistet sine mødre i barsel. Gårdsgutten Coop mistet foreldrene sine under dramatiske omstendigheter, og faren har også tatt ham under sine beskyttende vinger.

Da jentene er i 16-årsalderen innleder Anna og Coop et lidenskapelig forhold. Den dagen faren kommer over de elskende, omkalfatres alles liv. Faren støter datteren fra seg, og Coop flykter. Kun Claire blir igjen, men denne fatale hendelsen nevnes aldri med et ord mellom far og datter. Anna har i mellomtiden reist til Frankrike.

Mange år senere, møter Claire plutselig på Coop. Hans forhold til den heroinavhengige Bridget har kostet ham dyrt.

Plutselig begynner en helt ny historie i boka - denne gangen om den fattige analfabeten Roman og hans store kjærlighet Marie-Neige.

Jeg ventet lenge på å finne ut av hva disse to historiene hadde med hverandre å gjøre, og rent bortsett fra noen helt løse og vage tråder på slutten, fant jeg ikke ut av det. Jeg synes forfatteren burde ha skrevet to romaner i stedet for - noe kunstig - å forsøke å flette disse to historiene sammen.

Boka er imidlertid svært godt skrevet, men historiene tok på ingen måte virkelig tak i meg.

Johan Theorin: "Skumringstimen" (2007)

På begynnelsen av 70-tallet forsvant lille Jens på 6 år mens han ferierte hos sin morfar. Tross intens leting i det lille lokalsamfunnet på Öland, finner man ikke spor etter gutten.

Etter hvert går det rykter om at Nils Kant, en mann som forsvant noen år før Jens, har vist seg ved flere anledninger i skumringstimen. Det ryktes også at det ikke var han som kom hjem i en kiste noen år tilbake.

En dag får guttens morfar en slitt barnesko i posten. Moren Julia blir bedt om å komme til Öland for å hjelpe til med å finne ut hva som egentlig skjedde i forbindelse med sønnens forsvinning. Slutten av boka var meget overraskende.

Jeg opplevde boka som godt skrevet, men skummel var den på ingen måte. Fordi jeg hadde hørt så mye bra om boka på forhånd, må jeg si at jeg ble temmelig skuffet. Jeg tror likevel at jeg vil gi denne forfatteren en ny sjanse.

Anita Amirrezvani: "Blomster og blod" (2008)

Vi befinner oss i Persia i det 1700 århundre, og en 14 år gammel jente med en lys fremtid er snart gifteklar. Men så dør faren og alt, absolutt alt, forrykkes. Etter at hun og moren har brukt opp alt av oppsparte midler, tvinges de til å oppsøke hjelp hos farens halvbror og hans kone i byen Isfahan.

Selv om onkelen er et godt menneske, forventes det at de bidrar i husholdningen, og nokså snart blir de han og hans kones hardt arbeidende tjenere. Jenta, som også er bokas jeg-person, har talenter innen teppeknytting, og onkelen er ansatt hos sjahen som lenge har sett verdien og kunsten i persiske tepper. Onkelen har drevet med tepper i omtrent hele sitt liv, og han tilbyr sin niese opplæring i den edle kunst.

Etter hvert tvinger omstendighetene jenta til å akseptere en fornedrende sigheh, som er en slags ekteskapspakt. Dvs. egentlig er det en fordekt måte å gi et løst seksuelt forhold et snev av anstendighet i datidens strenge moralske samfunn. Skjønt det var ikke mer anstendig enn at det ble holdt strengt hemmelig. Da jentas beste venninne blir tvangsgiftet med den samme mannen, bygger det seg opp til en dyp konflikt som bare kan løses ved at jenta velger den ytterste fattigdom i stedet for å forlenge sighehen ... For hva har hun å tilby når hun verken har medgift eller sin møydom i behold?

Forfatteren er selv fra Iran, men er oppvokst i San Francisco. Hun har gjort reseach i mange år for å kunne skrive denne boka på en så autentisk måte som mulig. Tidvis kunne jeg omtrent kjenne luktene fra basarene, og beskrivelsen av kvinnene i sjahens harem og kivingen dem i mellom, var fornøyelig lesning. Selv om dette ikke er et skjønnlitterært storverk, og historien tidvis er både forutsigbar og til og med banal, storkoste jeg meg med den!

Åsa Linderborg: "Meg eier ingen" (2008)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Mig äger ingen
Oversatt: Nina Aspen
Forlag: Versal
Antall sider: 274

Forfatteren Åsa Linderborg forteller i boka "Meg eier ingen" om oppveksten hos sin far og forholdet dem i mellom. Moren forlot dem da hun var fire år, selv om hun visste at mannen hennes var alkoholiker.

Åsas oppvekst var ikke som andres. Faren drakk og var stort sett pengelens en gang og bestandig. Hadde det ikke vært for besteforeldrene og en tante, ville mangelen på mat og rene klær vært illevarslende. Like fullt forgudet Åsa sin far! For henne var han Sveriges beste metallherder, den sterkeste og morsomste, og hun var hans lille prinsesse. Etter som årene gikk, ble det imidlertid mer og mer tydelig hvor utilstrekkelig faren var. Alkoholen styrte livet hans i stadig større grad, og det var ikke liv laga for henne å leve sammen med ham. Som en konsekvens av dette flyttet hun til sin mor i 14 års alderen. Etter dette gikk det for alvor nedover med faren.

Da Åsa skrev boka, var faren død. Med kjærlighet og ømhet beskriver hun oppveksten og følelsene sine for faren. Tidvis var det mest skammen som fylte henne - etter hvert skyldfølelsen for å ha sviktet ham.

Boka er nydelig skrevet og full av sårhet og ømhet. Jeg er veldig glad for å ha lest denne lille perlen av en bok, etter anbefaling fra mange! Ekstra sterk er boka fordi den er selvbiografisk. Her blir det terningkast fem! 

Boka er filmatisert.

Andre bloggere som har omtalt boka:
Groskro
Janke
Av en annen verden
Les mye
Solgunn sitt

Åsa Linderborg

Jonas Gahr Støre: "Å gjøre en forskjell" (2008)

I denne boka, som er noe av det mest spennende og interessante jeg har lest innenfor genren politikk, følger vi Jonas Gahr Støre gjennom en del år av hans liv som politiker. I den sammenheng er det hans rolle som Norges utenriksminister som står mest sentralt.

Gahr Støre er usedvanlig åpen i sine betraktninger rundt Norges visjoner og rolle i ulike konfliktområder i verden. Hva enten det dreier seg om konflikten i Midtøsten, kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, Norges forhold til Russland spesielt i nordområdene, viktigheten av satsning på helse i u-landene, klimapolitikk eller norske muslimers bekymringer rundt egne ungdommer på ville veier, er han like engasjert. Samtalene med den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk fant jeg spesielt interessant. Pamuk forsøker å forklare det tyrkiske sinnet, og de diskuterer hva som må til for å sikre Tyrkia en plass i EU.

Samtidig som boka fikk meg til å endre en del tidligere synspunkter og holdninger, inneholder boka et spennende historisk tilbakeblikk i vår nære fortid. Dette er et sterkt politisk manifest man uansett politisk tilhørighet bare må bøye seg i støvet for! Oddvar Helland leste svært godt!

Tove Nilsen: "Vingetyven" (2008)

Elisabeth lever et svært normalt liv sammen med sin 15 årige datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun er i en fase i livet der blikket er rettet mer innover i seg selv enn det å følge med hva datteren foretar seg. Blant annet tviler hun på sin egen tiltrekningskraft som kvinne.

Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de er i ferd med å bli invadert av den 40 årige mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet i området. Han er imidlertid helt besatt av Regine, og spionerer på henne. Regine registrerer at hun møter på denne mannen, som for henne er helt ukjent, vel ofte, men uten å reflektere særlig over det.

Etter hvert som Henry sirkler seg inn på livet til Elisabeth og Regine, stiger uhyggen. For hva er han egentlig ute etter, og hva er han i stand til å finne på?

Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er flere nivåer i boka. En side ved boka er det psykologiske thrillerelementet, en annen side er å følge Elisabeth som godt voksen kvinne gå i gang med runde nummer to i kjærlighetslivet. Boka er rett og slett god!