"Iraq in fragments" (Regissør: James Longley)

Innspilt: 2006
Spilletid: 94 min. 


I denne unike dokumentarfilmen møter vi helt vanlige mennesker i det okkuperte Irak i perioden 2003 - 2005. James Longley har benyttet 300 timer med råfilm for å lage denne 1,5 timer lange dokumentaren.

Saddam Hussein er detronisert, og amerikanerne går i bresjen for å innføre demokrati i landet. Den vanlige iraker vet bedre. De har skjønt at det er oljen og kun den okkupantene er interessert i å beskytte. Saddams tyrrani er skiftet ut med anarkisme, utrygghet og varemangel. Barn som tidligere fikk gå på skole, må nå arbeide for å livnære seg selv og familiene sine.

11 åringen Mohammad har aldri lært å lese og skrive, og jobber i en garasje i Bagdad. Under normale omstendigheter skulle han ha gått på skole, men de viktigste og mest grunnleggende årene av hans liv ble frarøvet ham pga. krigen. Han hundses og latterliggjøres av arbeidsgiveren sin, som dels kritiserer ham for å jobbe for lite når han faktisk forsøker å få med seg litt undervisning på den lokale skolen, og dels fordi han ikke har lært seg å lese og skrive.

Sadr følger sjia-muslimenes valgkamp i det sydlige Irak. Vi får bl.a. innblikk i hva som har gjort at sjia-muslimer og sunni-muslimer ikke klarer å enes om noe. Saddam Hussein sørget nemlig for å sette disse gruppene opp mot hverandre under sitt 35 år lange diktaturvelde.

Helt til slutt følger vi noen kurdere som faktisk er glad for amerikanernes invasjon. De er et hardt prøvet folk som ble undertrykket på det mest grusomme under Saddams regime. Det var spennende å følge de eldres indoktrinering i de unge om viktigheten av å få seg en utdannelse. Dette gjelder både kvinner og menn.

Denne filmen har fått en rekke priser og er blitt genierklært. Antakelig skyldes dette at stoffet som presenteres er svært autentisk og gir et sant og ekte innblikk i livet i Irak etter amerikanernes invasjon. Dette er ikke en historie fortalt av seierherrene, men av det lidende folket i Irak. Et folk som faktisk var vant til en infrastruktur på et temmelig høyt nivå, og som nå er satt mange tiår tilbake i utviklingen. Filmen er sånn sett veldig interessant og lærerik. Dens styrke ligger i at den ikke tar stilling til noen av sidene i konflikten og sånn sett overlater til seeren å trekke sine egne konklusjoner.

"In the valley of Elah" (Regissør: Paul Haggis) - 2008

Hank Deerfield er Vietnamveteran, og har tidligere mistet en sønn som var i forsvaret. Nå er hans andre og siste sønn forsvunnet etter hjemkomsten fra Irak-krigen. Lite fornøyd med de svarene han får, reiser han til fortet sønnen hans tilhørte i New Mexico.

Nokså raskt etter ankomst får Hank vite at sønnen er funnet drept. Liket er partert og forsøkt brent opp. Det viser seg at forsvaret forsøker å dysse ned saken og ikke ønsker å etterforske den. De byråkratiske murene som møter Hank virker uoverstigelige, inntil han får uventet hjelp av etterforskeren Emily Sanders.

Under etterforskningen kommer det frem opplysninger som tegner et lite flatterende bilde av soldatene som nylig er hjemkommet fra Irak. Dette gjelder også Hanks sønn. Det er dette bildet forsvaret er lite villig til å la utenforstående få innblikk i. Finnes det i det hele tatt tapre og edle soldater blant dem som kjemper for fedrelandet? Eller er det bare en gjeng med umodne "kjekkaser" som bryter grenser og bokstavelig talt går over lik når sjansen byr seg? Og hvilke menn/gutter er det som vender hjem etter alt det grusomme de ikke bare har sett, men også selv har deltatt i?

Jeg har sett mange amerikanskproduserte krigsfilmer i årenes løp, men denne filmen er noe av det mest balanserte jeg har sett på svært lenge. Her gjøres det nemlig ikke noe forsøk på å tegne et svart-hvitt-bilde av heltene og skurkene. Jeg vil anta at filmen anses som svært kontroversiell i USA, samtidig som den ikke viser noe nytt i forhold til avsløringene som er kommet frem i ettertid.