"Goyas gjenferd" (Regissør: Milos Forman) - 2005

En fantastisk film med utgangspunkt i Goyas liv i Madrid på slutten av 1700-tallet. Vi følger dessuten en ung kvinne som blir offer for den spanske inkvisisjonen. Vanvittig gode skuespillerprestasjoner!

"Postmannen" (Regissør: Michael Radford) - 1994

I denne sjarmerende filmen møter vi Mario Ruoppolo, en nokså enkel sjel som bor sammen med faren sin på en vakker middelhavsøy utenfor fastlands-Italia. Han har andre drømmer enn å bli fisker, som omtrent samtlige andre menn på øya er.

Da poeten Pablo Neruda og hans kone ankommer øya, landsforvist fra sitt elskede Chile, får Mario jobben som postbud. Jobben består i å bringe post til Neruda, som bor et stykke fra landsbyen.

Sakte vokser det frem et rørende vennskap mellom Neruda og Mario. Den dagen Mario forelsker seg i vakre Beatrice, trenger han hjelp fra Neruda for å kapre henne. Selv mangler han nemlig en god del på det som skal til for å beherske forførelsens kunst. Neruda lærer ham metaforenes kunst, og dermed får Mario det virkemiddelet han trenger for å fange Beatrices oppmerksomhet og senere også hennes kjærlighet . Og det i et samfunn der mennene stort sett kjenner den mer vulgære "forførelseskunsten" som består i å tafse på kvinnene og sette dem i forlegenhet. Noen stor poet blir Mario aldri, men så mye forventer heller ikke Beatrice av ham.

Filmen er meget rørende og vakker! Skuespilleren Massimo Troisi spiller den noe enfoldige Mario, som likevel ikke er helt tapt bak en vogn. Philippe Noiret spiller den noble Pablo Neruda, ordets og poesiens mester. Jeg har sett filmen noen ganger opp gjennom årene, og jeg blir like betatt hver gang!

Filmen er basert på Antonio Skármeta sin bok "Postmannen og Pablo Neruda".

"Oldboy" (Regissør: Chan-Wook Park) - 2003

I åpningsscenen i filmen blir Oh Dae-su kidnappet. Deretter blir han holdt innesperret i 15 år, uten at han aner hvem som har gjort dette mot ham. Da han blir sluppet løs, får han vite at han er mistenkt for drap av sin kone. Uten å vite hvem som er hans fiende, sverger han hevn.

Historien som sådan er grei nok. Filmen har også høstet voldsomme ovasjoner, og regissøren sammenlignes med Tarantino. For meg ble filmen likevel en nedtur, og jeg orket ikke en gang å se den ferdig. Det var noe med uttrykket i filmen som ikke tiltalte meg, og midtveis tenkte jeg at jeg ikke brydde meg om hvordan det gikk ... Filmen ga meg ingenting.

"Foreign Correspondent" (Regissør: Alfred Hitchcock) - 1940

I denne Hitchcock-filmen fra 1940 blir en journalist sendt fra USA til Europa under falsk identitet rett før utbruddet av andre verdenskrig.

Umiddelbart etter ankomsten blir utenrikskorrespondenten vitne til et mord på en nederlandsk diplomat. Og dermed trekkes han inn i førkrigstidens største spionsak.

Det er sagt om filmen at den skal ha vært medvirkende til at USA ble med i krigen.

Det er alltid fornøyelig å se slike gamle filmer! Biljaktene i denne filmen er bleke skygger av biljaktene i dagens moderne filmer, og skurkene er enda mer skurkaktige, på grensen til det karikerte. Som de fleste storfilmer - også fra 40-årene - inneholder filmen selvsagt en søt kjærlighetshistorie. Dette er et stykke filmhistorie av den nostalgiske sorten!

"Ship of fools" (Regissør: Stanley Kramer) - 1965

Filmen "Ship of fools" er basert på Katherine Anne Porters fantastiske roman med samme navn ("Narrenes skip" på norsk). Vi møter passasjerene om bord på et luksusskip på vei fra Mexico til Tyskland.

Blant de reisende er en desillusjonert og bitter kvinne, spilt av Vivien Leigh. Hun sliter med å akseptere retningen livet hennes har tatt etter at hun giftet seg med feil mann, og takler ikke alderens ubønnhørlige tegn. Om bord er også en spansk adelsdame under deportasjon til Lanzarote som politisk fange. Pille- og alkoholmisbruk har imidlertid ikke skrinlagt drømmene hennes om kjærlighet, og det oppstår søt musikk mellom henne og skipslegen hvis liv er et eneste langt gjesp av forpliktelser uten livsnerve. En forfyllet forhenværende baseballspiller har for lengst blitt en parodi av et menneske.

Året er 1933 og jødehatet har begynt å gripe om seg i Europa. Dette gjør seg også gjeldende om bord, der alle som kan mistenkes for å være jøder blir stuet sammen på samme bord, atskilt fra resten av det probre selskapet av tyskere.

Under overfarten til Tyskland får vi innblikk i de enkelte reisendes skjebner og drømmer, samtidig som det befinner seg om lag 600 passasjerer uten åpen himmel på laveste dekk. Da en av disse 600 ofrer sitt eget liv for å redde et tysk ektepars høyt elskede bokser, avstedkommer det ikke en eneste beklagelse hos eierne, som kun er opptatt av at bokseren er i live ... Bokseren som under overfarten sitter ved bordet deres i spisesalen under måltidene, som en hvilken som helst annen gjest ...

Filmen, som ble innspilt i 1965 og derfor er i svart/hvitt, er virkelig verdt å få med seg! Men aller mest vil jeg anbefale romanen som filmen er basert på.

"Min venstre fot" (Regissør: Jim Sheridan) - 1989

Sterkt portrett av CP-rammede Christy Brown

Dette er en sterk og rystende film om CP-rammede Christy Brown, som vokser opp i Dublin i en stor, fattig arbeiderklassefamilie. Som barn blir han møtt med skepsis og oppgitthet, både av leger og omgivelsene. Han blir ansett som «en idiot» uten indre liv eller evne til å forstå verden rundt seg. Det eneste som fungerer motorisk er venstre fot.

Men inne i gutten finnes det en intelligens, en vilje og et temperament som nærmest presser seg ut gjennom kroppen. Etter hvert går det opp for familien at Christy ikke bare er mentalt adekvat. Han er lysende begavet. Han får etter hvert stimuli og opplæring, og maler sitt første ord med foten. Det blir en åpenbaring, både for ham selv og for de som har avskrevet ham.

Maling og skriving blir hans uttrykk, og hans vei ut av isolasjon, ensomhet og taushet. Med venstre fot utvikler han seg til en anerkjent maler og senere forfatter. Men kunst og intellektuell anerkjennelse er ikke nok. Christy vil ha mer ut av livet. Han vil elskes, og han vil elske tilbake. Ikke bare familiens hengivne og pliktbundne kjærlighet, men den romantiske.

Filmen er regissert av Jim Sheridan, en av Irlands mest innflytelsesrike regissører. Han er kjent for filmer med sosialrealistisk forankring og sterke karakterportretter, som «In the Name of the Father (1993), «The Boxer» (1997) og «In Amerca» (2002).

Sheridan har en egen evne til å få frem det menneskelige i situasjoner preget av fattigdom, politisk uro og sosial marginalisering. «Min venstre fot» var hans første spillefilm, og den ble et umiddelbart gjennombrudd.

Daniel Day-Lewis spiller Christy Brown, og innsatsen hans er enestående. Han gikk totalt inn i rollen: lærte å male med foten, brukte kun venstre fot under innspillingen og holdt seg i karakter også mellom scenene. Rollen ga ham hans første Oscar for beste mannlige hovedrolle.

Brenda Fricker, som spiller moren, vant Oscar for beste kvinnelige birolle. Hennes rolle er filmens hjerte. Hun nekter å gi opp sønnen, selv når resten av samfunnet har dømt ham. Kjærligheten hennes er grenseløs, og samtidig jordnær og praktisk. Hun løfter ham – ikke gjennom sentimentalitet, men gjennom tro.

Filmen ble også nominert til Oscar for beste film, beste regi og beste adapterte manus.

Filmen er basert på Christy Browns selvbiografi. Det er ikke en «glanshistorie om mestring», men en rå og ærlig skildring av et liv levd på utsiden av normalitet. Christy er ikke framstilt som et «inspirerende menneske» i klisjéens forstand. Han er sta, sint, fulleksponert – tvers gjennom menneskelig. Og nettopp derfor blir gjennombruddet hans så sterkt.

En av filmens mest hjerteskjærende deler handler om kjærlighet og begjær. Christy forelsker seg gjentatte ganger i kvinner som behandler ham med omsorg og varme, men som ikke elsker ham tilbake. Et stort tema i filmen er nettopp dette: å bli sett som et helt menneske, ikke som et prosjekt eller et symbol.

Filmens styrke ligger i hvordan den avlærer oss våre egne fordommer. Den viser hvordan samfunnets blikk kan definere et menneskes mulighetsrom, og hvordan tro – fra ett eneste menneske – kan sprenge det blikket i fillebiter.

Sheridan lar ikke Christy bli et objekt for publikums medlidenhet. Han tvinger oss til å møte ham som subjekt: en kunstner med stemme, vilje og seksualitet. Filmen gir ikke trøst; den gir erkjennelse.

Det er historien om et talent som ikke lar seg kvele, om kjærlighet som ikke lar seg definere av kroppens begrensninger og om verdighet i et liv der alt må kjempes for.

• Innspilt: 1989
• Nasjonalitet: Irland / Storbritannia
• Originaltittel: My Left Foot
• Sjanger: Biografisk drama
• Regissør: Jim Sheridan
• Skuespillere: Daniel Day-Lewis, Brenda Fricker, Ray McAnally, Fiona Shaw m.fl.
• Spilletid: 103 min.
• Oscar: Vant to Oscarpriser (beste mannlige skuespiller og beste kvinnelige birolle)

"Amistad" (Regissør: Steven Spielberg)

I filmen fortelles den sanne historien om en gruppe afrikanske slaver som i 1839 gjorde mytteri på et spansk skip. Deres ønske var å vende tilbake til hjemmene sine, men de to overlevende spanjolene som ble satt til å manøvrere skipet lurte dem, og de ankom i stedet Amerika. Der ble slavene umiddelbart satt bak lås og slå, anklaget for mord og mytteri.

Amerika drev fremdeles med slavedrift på den tiden, men verdensopinionen var sterkt i mot slavedrift. Det var inngått en rekke traktater, som forbød å hente nye slaver blant annet fra det afrikanske kontinent. Da den spanske dronningen, som fremdeles var et barn, forlangte å få slavene utlevert, og det samtidig var en gruppe mennesker i Amerika som engasjerte seg i slavenes kamp, var det duket for rettsak. Men hvordan tale slavenes sak når ingen forsto dem og vise versa? Og hvilken virkning ville en dom i den ene eller andre retningen mest sannsynlig få for et Amerika, som lenge hadde vært på randen av borgerkrig?

En afrikaner som i sin tid ble reddet fra et illegalt slaveskip og som senere bosatte seg i Amerika, viste seg å bli slavenes redning. Han kunne nemlig slavenes språk. Dermed kom det også frem at slavene var fra Sierra Leone, og ikke fra en plantasje på Cuba, slik den spanske dronning og de gjenlevende av besetningen på Amistad hevdet. Slavenes advokat øynet dermed et håp om at hele transporten av slavene skulle bli ansett ulovlig og at deres kamp for å komme hjem til Afrika, om så ved hjelp av mord og mytteri, skulle bli ansett som et hvilket som helst fritt menneskes rett.

Denne filmen gjorde sterkt inntrykk på meg, særlig fordi den er basert på en sann historie. Dessuten er skuespillerprestasjonene glitrende! Jeg vil spesielt fremheve Anthony Hopkins sin innsats som advokat. Hans prosedyre overfor Høyesterett/Suprime Court er noe av det beste jeg har sett! Selv om filmens tema er svært alvorlig, er det også en del humor forbundet med språklige misforståelser mellom afrikanerne og amerikanerne. Og fremstillingen av den spanske barnedronningen er ubetalelig! Jeg gir denne filmen toppkarakter!

"Jar City" (Regissør: Baltasar Kormákur) - 2006

En eldre mann blir funnet drept i en ussel, stinkende kjellerleilighet i Reykjavik. Politiinspektør Erlendur og teamet hans blir satt på saken. Under etterforskningen dukker det opp et bilde av en barnegrav, og spørsmålet er hvilken forbindelse det er mellom avdøde og den lille jenta i barnegraven. Det skal vise seg at svaret på denne gåten ligger en mannsalder tilbake. Den gang avdøde var innblandet i noen forferdelige forbrytelser som en politimann øyensynlig ikke var særlig interessert i å etterforske. Dermed slapp avdøde og kompisene antakelig billig unna. Men det er ikke bare de som har hatt interesse av å holde forhold fra fortiden skjult …

Parallelt med drapsetterforskningen kommer det frem at avdøde og en håndfull andre mennesker lider av den samme, meget sjeldne hjernesykdommen. Island er ikke et stort land, og et sted sitter det en forsker som nøster opp i den genetiske blodlinjen på hele Island – noe som tilfeldigvis også er egnet til å avsløre avdødes antatte forbrytelser … Er det fortiden som omsider har innhentet ham?

Filmen er basert på Arnaldur Indridasons kriminalroman ” Myren”. Indridason har så langt skrevet seks bøker om politiinspektør Erlendur, og disse kriminalromanene er nokså annerledes annen kriminallitteratur. Blant annet spiller Erlendurs narkomane datter Eva en nokså stor rolle i bøkene, og miljøskildringene i bøkene er vel så viktige som plottene. Selv om filmen er svært dyster og filmutgaven av Erlendur overhode ikke stemte med mitt bilde av politiinspektøren, likte jeg filmen svært godt.

"Fire" (Regissør: Deepa Mehta) - 1996

Et fyrverkeri av en film!


Sita blir giftet bort som ledd i et arrangert ekteskap, og lykkelig og forventningsfull ankommer hun sin nye svigerfamilie i New Dehli. Under samme tak bor svigerforeldrene, svigerfarens mor og bror, samt sønnen Jatin. Svigerfaren driver en take away fast food-butikk, og det forventes at Sita skal jobbe der inntil hun får barn.

Nokså raskt oppdager Sita at huset er fylt av hemmeligheter og løgner. Ektemannen viser henne ingen interesse og Sita forstår at han har en annen.

Det oppstår sterke bånd og farlige følelser mellom Sita og svigerfarens kone Radha. Svigerfaren har ikke rørt sin kone på 13 år, både fordi hun ikke kan få barn og fordi han anser det som høyverdig å holde sitt begjær under kontroll. Følgelig er hans kone full av undertrykt lidenskap, og det skal ikke veldig mye til for å forløse begjæret i henne.

Gamlemor i huset følger umælende med i alt som skjer i huset. Selv om hun ikke kan snakke, er hun i aller høyeste grad til stede. Dersom noen gjør noe hun ikke liker, ringer hun intenst med en bjelle.

Dypest sett er dette er en tragisk historie om kvinner som må godta sin skjebne, mens mennene kan leve slik de selv velger. Mens kvinnene er dømt til å følge de strenge tradisjonene, trenger ikke mennene å gjøre det samme. Lesbisk kjærlighet er svært tabulagt i India, og nærmest definert som ikke-eksisterende. Sånn sett er dette en meget kontroversiell film.

Jeg vil for øvrig fremheve den nydelige musikken i filmen!

Dette er for øvrig en av tre såkalte elementfilmer; "Earth", "Water" og "Fire". 

"Delicatessen" (Regissør: Jean-Pierre Jeunet) - 1991

I denne post-apokalyptiske filmen befinner vi oss i Frankrike. Det er svært dårlige tider, og kjøtt er mangelvare. Byens rotter er for lengst utryddet/spist opp, og slakteren Clapet går nye veier for å fremskaffe denne sjeldne varen. En av metodene er å ansette stadig nye alt-mulig-menn i bygningen han eier, for så å slakte vedkommende etterpå ...

En dag ankommer sirkusartisten Louison for å bli den nye alt-mulig-mannen. Mens han fikser og ordner i gården, går slakteren rundt og gleder seg til de nye kjøttforsyningene. Han har imidlertid ikke tatt høyde for at datteren hans forelsker seg i Louison. Og dermed er det duket for dramatikk!

Filmen er henimot mesterlig regissert, og noen av detaljene er det bare å gi seg fullstendig over for. De karikerte figurene i filmen er lattervekkende, til tross for det makabre hendelsesforløpet. Jeg ble virkelig positivt overrasket! Kanskje aller mest fordi jeg oppfattet filmen som en fornøyelig parodi på genren "sær og for spesielt interesserte", en genre som sjelden går hjem hos meg. 

"Elizabeth: the golden age" (Regissør: Shekhar Kapur)

Innspilt: 2007
Genre: Drama
Nasjonalitet: Storbritannia
Skuespillere: Cate Blanchett, Clive Owen, Geoffrey Rush, Samantha Morton, Tom Hollander, Eddie Redmayne
Spilletid: 116 min.


Dronning Elizabeth I levde fra 1533 - 1603, og i filmen beskrives en liten periode av hennes liv. Hun var datter av kong Henrik XIII og Anne Boleyn. Dronning Elizabeth I ble også kalt jomfrudronningen, fordi hun aldri giftet seg og forble barnløs. Hun ofret i stedet hele sitt liv for England. Hun var også den siste dronningen av Tudor-huset.

Dronningen kjempet for å bli respektert og elsket av sitt folk. Fordi hun var landets overhode og aldri giftet seg, var hun en ensom kvinne som aldri slapp andre mennesker helt innpå seg. Selv ikke møtet med Sir Walter Raleigh, som åpenbart gjorde inntrykk på dronningen, fikk henne til å vakle i sin tro på at England var viktigst.

Det bygger seg opp til foræderi med Maria Stewart i spissen. Kuppforsøket blir avslørt og Maria Stewart havner som kjent i giljotinen. Men faren er fremdeles ikke over .... Spanjolene har nemlig ambisjoner om å erobre England, men ender i stedet med å lide et knusende nederlag. Bakteppet i konfliktene er protestantismen som står mot katolisismen. Etter Spanias nederlag innledet England en fredelig periode i sin historie - omtalt som "the golden age".

Filmen er meget storslått, med autentiske kongelige slotts-kulisser og overdådige kostymer. Skuespillerne gjør dessuten en meget overbevisende innsats. Geoffrey Rush som dronningens nærmeste støttespiller, og barske Clive Owen som den sjarmerende Sir Walter Raleigh. Cate Blanchett spiller den verdige dronning Elizabeth I.

"Uro" (Stefan Faldbakken) - 2006

I denne stjernespekkede filmen fåt vi innblikk i Oslos underverden, hvor pakistanske gjenger kommer i konflikt med hverandre. Alt som betyr noe er ære og makt, og tysting medfører livsfare. Dette er noe av det beste som er prestert innen norsk film!

"Arn : Riket ved veiens ende" (Regissør: Peter Flinth) - 2008

Dette er den andre og siste filmen om Jan Guillous´ trilogi om tempelridderen Arn Magnusson.

Arns straff (som tempelridder) nærmer seg slutten, men før han kan dra hjem må han delta i et siste slag i ørkenen nær det forgjettede land, mot seraseneren og hærføreren Saladin. Oppdraget er dømt til å mislykkes, og spørsmålet er om han noen sinne skal få se sin Cecilia igjen og gifte seg med henne ...

Hjemme i Sverige venter Cecilia tålmodig på sin Arn. Ryktene går om at han er død, og i mellomtiden får hun tilbud om stillingen som abedisse i klosteret. Dersom hun avgir sitt troskapsløfte, kan dette aldri noen sinne reverseres.

Det har vært en fornøyelse å følge Arne og Cecilia gjennom disse to Arn-filmene! De er virkelig vel verdt å se!

"Kung Fu Panda" (Regissør: John Stevenson) - 2008

Dette er en herlig animasjonsfilm for hele familien!

Pandaen Po blir ved et uhell utnevnt til dragekriger. Og det på tross av at han på ingen måte behersker Kung Fu-sporten ... Da de forventes at han skal redde byen fra en ond snøleopard, skjønner han at han er på tynn is ... For hvordan skal han klare dette? Han er tykk og klumpete, og ikke særlig elegant i bevegelsene. Men mesteren i byen vet råd!

Len deg tilbake og nyt denne filmen - store som små!

"Rosenstrasse" (Regissør: Margarethe Von Trotta) - 2003

Jødiske kvinners lidelser


Vi befinner oss i New York i 2001. Da Ruths mann dør, forlanger hun av familien at de skal sørge på jødisk ortodoks vis. Barna og spesielt datteren Hannah blir både forundret og skremt over moren, som hele sitt voksne liv har praktisert jødedommen meget liberalt. Da moren vil at Hannah skal bryte med sin ikke-jødiske kjæreste fordi han ikke er en av dem, blir hun virkelig bekymret.

Moren har aldri villet snakke om sin barndom, men av en slektning får Hannah vite litt om morens opplevelser fra krigens dager i Berlin. Hun bestemmer seg for å reise til Berlin og treffe den kvinnen som tok seg av moren etter at foreldrene ble borte for henne. Hun gir seg ut for å være forsker, og intervjuer denne kvinnen.

Etter hvert kommer det frem en rystende og sterk historie om hva som skjedde med Hannahs bestemor, men også om skjebnen til tyskerne som var gift med jøder. Alle kvinnene som sto utenfor bygningen i Rosentrasse hvor deres jødiske ektemenn var internert - i håp om at de skulle få et glimt av sine kjære ... Ikke minst er historien til kvinnen som tok seg av Hannahs mor de første årene etter at hennes egen mor - Hannahs bestemor - ble sendt til en av dødsleirene, svært så trist. En side av historien er hva Hitler-Tyskland gjorde mot jødene, en annen er hva som skjedde innad i familiene til dem som valgte å gifte seg med jøder.

Dette er en sterk film! Når den likevel ikke får toppkarakter fra meg, er dette fordi filmen til tider ble noe langtekkelig og med fordel kunne ha vært strammet inn.

"Curse of the golden flower / Slaget om den forbudte by" (Regissør: Zhang Yimou) - 2006

Vi befinner oss om lag 1000 år e.Kr. i Kina, og det er Tang-dynastiet som regjerer i Den forbudte by.

Keiserinnen har et hemmelig forhold til sin stesønn, og uten at hun vet det har keiseren avslørt forholdet. Han sørger for at keiserinnen gradvis skal bli forgiftet på en slik måte at hun først blir gal og deretter dør.

Keiserinnen får ved en tilfeldighet vite om keiserens planer av kvinnen som var hans første hustru. I forbindelse med Krysantemum-festivalen planlegger hun å iverksette en hevn.

Parallelt oppstår det indre stridigheter mellom hennes to sønner og stesønnen, og det hele ender med forferdelse. Spørsmålet er hvem som skal regjere i Den forbudte by.

Filmen er spektakulært og storslagent anlagt! Det sies at dette er den dyreste filmen som noensinne er laget i Kina. Her er det virkelig ikke spart på noe! I tillegg er skuespillerprestasjonene glitrende! Å se denne filmen i Blue Ray-format er heller ingen ulempe.

Med denne filmen har mesterregissøren Zhang Yimou avsluttet sin kung-fu-triologi, som består av filmene "Hero", "House of the flying daggers" (Flyvende dolker) og herværende film (Slaget om den forbudte by).

"Christiane F. : Wir kinder vom Bahnof Zoo" (Regissør: Uli Edel) - 1982

En klassiker av en film som omhandler narkotikamisbruk og prostitusjon for å finansiere misbruket. En film alle som var ungdommer på 80-tallet har et forhold til.

"The Black Dahlia" (Regissør: Brian de Palma) - 2006

Bucky Bleichert og Lee Blanchard er kolleger i politiet. Bucky er svært tiltrukket av Lees vakre venninne Kay Lake, og inviteres stadig på middager hos paret.

Da det dukker opp et ille tilredt lik av en ung kvinne, blir Bucky og Lee satt til å etterforske drapet. Det er tydelig at Lee skjuler noe fra fortiden, for han går slik inn i arbeidet at det nærmest virker sykelig. Samtidig settes hans og Kays forhold på harde prøver, og Bucky kommer nærmere inn på Kay. Men spørsmålet Bucky etter hvert stiller seg, er hvilken rolle Kay har i det som skjer ... For ikke å snakke om den kvinnen han en periode innleder et forhold til - den gåtefulle Madeleine som har en mystisk forbindelse med offeret.

Det beste med filmen er den autentiske rammen som er laget for hendelsene som skjedde i 1947. Filmen er for øvrig basert på en sann historie. Det som trekker noe ned er at filmen virket noe rotete til å begynne med, slik at det var vanskelig å få tak i plottet før filmen nærmet seg slutten. Da var filmen til gjengjeld svært så spennende og løsningen meget overraskende!

"Black Book" (Regissør: Paul Verhoeven)

Nederlandsk motstand


Innspilt: 2006
Originaltittel: Zwartboek
Nasjonalitet: Nederland, Belgia
Genre: Drama
Skuespillere: Carice van Houten, Sebastian Koch, Thom Hoffman, Halina Reijn, Waldemar Kobus, Derek De Lint, Christian Berkel, Dolf de Vries, Peter Blok, Michiel Huisman, Ronald Armbrust, Frank Lammers, Matthias Schoenaerts, Johnny de Mol, Xander Straat, Diana Dobbelman, Bert Luppes
Spilletid: 139 min.

Da nazistene okkuperte Nederland under den andre verdenskrig, var de nederlandske jødene i livsfare. Det ble arrangert fluktruter for rike jøder som var i stand til å betale, men urovekkende mange opplevde å bli slaktet ned etter overraskende motangrep fra nazistene. Da Rachel etter en slik mislykket fluktplan med nød og neppe klarer å unnslippe - som eneste overlevende i sin familie - bestemmer hun seg for å jobbe i motstandsbevegelsen og infiltrere det tyske hovedkvarteret.

Rachel er en vakker kvinne, og hun går systematisk til verks. Hun farger håret lyst, slik at minst mulig skal kunne avsløre henne som jøde. Og hun bruker alt hun har av sjarme og kvinnelist for å ta innersvingen på en av toppene innen nazihovedkvarteret. Han faller pladask for henne, selv om han skjønner at hun egentlig er jøde. Portrettet som tegnes av denne mannen er meget sympatisk, og han gjør også alt som står i sin makt for å forhindre unødige blodsutgytelser. Dette faller ikke i god jord hos kollegaene, og medfører at han får farlige fiender.

Så går noe fryktelig galt, og spørsmålet er om frigjøringen av Nederland vil bedre på situasjonen eller gjøre den verre for den jødiske jenta og den tyske lederen ...

Dette er en rystende beretning om hvordan et helt folk skulle utryddes for enhver pris. Det er ikke nødvendigvis de gode som vinner, og de onde som taper ... dessverre ... Denne filmen tok innersvingen på meg! Terningkast fem!

"The Jane Austen book club" (Regissør: Robin Swicord) - 2007

En deilig feelgood-film!


Innspilt: 2007
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama, romantikk
Skuespillere: Kathy Baker, Maria Bello, Marc Blucas, Emily Blunt, Amy Brenneman, Hugh Dancy, Maggie Grace, Lynn Redgrave, Jimmy Smits, Kevin Zegers
Spilletid: 101 min.


Dette er en skikkelig feel-good-film om fem kvinner og en mann som i løpet av en seksmånedersperiode møtes jevnlig for å diskutere Jane Austens bøker. De tar for seg en ny bok hver gang gang de møtes.

Lesesirkelen oppdager etter hvert at Jane Austens løsninger på ulike floker i kjærlighetslivet, fremdeles har stor relevans når de selv står oppe i ulike dilemmaer - over 100 år etter at bøkene hennes ble skrevet. Spørsmålet de stiller seg etter hvert er "hva ville Jane Austen ha gjort i en lignende situasjon?"

Alt i alt en søt film uten de helt store dybder, men like fullt en film som fikk meg til å få lyst til å se noen av filmene som er basert på Austens bøker. Og når jeg har sett noen av filmene, burde jeg kanskje se denne filmen om igjen. ;-)