Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Oversikt over forfattere

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Adonis (1) Aleksijevitsj Svetlana (2) Allende Isabel (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Andric Ivo (1) Aswany Alaa Al (4) Atwood Margaret (1) Austen Jane (7) Auster Paul (13) Baldursdóttir Kristín Marja (2) Barnes Julian (5) Beevor Antony (2) Bitsch Anne (2) Bjerke André (4) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (17) Blixen Karen (3) Buruma Ian (2) Bø Victoria (2) Børli Hans (7) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Celan Paul (2) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (4) Claudel Philippe (1) Clézio J.M.G. Le (2) cusk rachel (3) Djebar Assia (4) Dostojevskij Fjodor (1) Drolshagen Ebba D. (2) Eco Umberto (2) Eggen Torgrim (2) Ekman Kerstin (2) Ellefsen Bernhard (1) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Evjemo Eivind Hofstad (1) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (8) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Gavalda Anna (4) Geelmuyden Niels Chr. (1) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (6) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Harari Yuval Noah (1) Harstad Johan (2) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hisham Abbas (2) Hislop Victoria (2) Hjorth Vigdis (6) Hoel Dag (1) Hoem Edvard (13) Houm Nicolai (1) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (7) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Isakstuen Monica (2) Ishiguro Kazuo (1) Jacobsen Rolf (1) Jacobsen Roy (13) Jareg Kirsti MacDonald (2) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Kettu Katja (1) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (3) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (16) Kolloen Ingar Sletten (1) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Larsson Stieg (3) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (10) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Lykke Nina (1) Løken Stig Beite (2) Løkås Ida (1) Madame Nielsen (1) Magris Claudio (1) Mahfouz Naguib (2) Malaparte Curzio (1) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marias Javier (1) Marías Javier (1) Marquez Gabriel Garcia (2) Marstein Trude (1) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McCourt Frank (1) McEwan Ian (17) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Montefiore Simon (1) Moravia Alberto (1) Morrison Toni (1) Munro Alice (3) Murakami Haruki (11) Mutaev Musa (1) Myhre Aslak Sira (1) Müller Herta (2) Mytting Lars (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Naipaul V. S. (1) Nair Anita (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Nærum Knut (3) Næss Arne (1) Oates Joyce Carol (2) Oksanen Sofi (4) Ólafsdóttir Audur Ava (2) Olsson Linda (3) Omar Sara (1) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Pappe Ilan (1) Patti Smith (3) Perec Georges (1) Petterson Per (4) Philippe Claudel (2) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (10) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (6) Renberg Tore (13) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (5) Said Edward W. (2) Sara Johnsen (1) Sartre Jean-Paul (1) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Sem-Sandberg Steve (1) Semundseth Rune (1) Sendker Jan-Philipp (1) Sirowitz Hal (1) Skjelbred Margaret (1) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (4) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Staalesen Gunnar (3) Syse Henrik (1) Süskind Patrick (2) Söderberg Hjalmar (1) Sørensen Roar (1) Tartt Donna (2) Terjesen Marianne (2) Tiller Carl Frode (7) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Uhlman Fred (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (6) Wilde Oscar (1) Wildenvey Herman (2) Wilhelmsen Ingvard (5) Wolff Lina (1) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (15) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

Forside

fredag 31. juli 2020

Trondheim i juli

 

Nidarosdomen i Trondheim



Jeg har vært i Trondheim en hel del ganger, men knapt som turist. Det måtte en avlyst Rammsteinkonsert og en verdensomspennende pandemi til for at jeg skulle oppleve akkurat dét ... Mannen min og jeg reiste til Trondheim grytidlig mandag den 27. juli. I løpet av drøyt et døgn fikk vi oppleve Trondheim på sitt aller, aller beste!

Olav Tryggvasonsmonumentet med Nidarosdomen 
i bakgrunnen.


 

Trondheim er med sine ca. 200 000 innbyggere Norges tredje største by. Den ble grunnlagt i 997 e.Kr. I dag er byen aller mest kjent for Norges tekniske høyskole og studentersamfunnet, Nidarosdomen, Erkebispegården, trehusbebyggelsen spesielt på Bakklandet, bryggene ved Nidelva, Stiftsgården, St. Olavs hospital, Munkholmen, Rockheim, Pirbadet ... bare for å nevne noe.



I et hjørne av Nidarosdomen var det gudstjeneste.


Nidarosdomen er et "must" å besøke når man er i Trondheim. Jeg har selv vært utenfor denne kirken en rekke ganger, men den har alltid vært stengt. Først denne gangen fikk jeg faktisk sett domkirken innenfra. I de siste årene er det gjort et betydelig arbeid for å gjøre denne tidligere svært mørke kirken lysere. Dette har kostet flesk, og arbeidet er fremdeles ikke helt ferdig.


 

Nidarosdomen - et praktfullt bygg!


Kirken er imponerende og bygningen står virkelig ikke tilbake for tilsvarende bygninger i Europa. Den ble påbegynt ca. 1070 e.Kr., men det er gjort mye etter den tid. På museet i tilknytning til kirken fikk vi se modeller av kirken slik den har utviklet seg gjennom hundreårene som har gått siden det første bygget sto ferdig.

 

Rosevinduet i Nidarosdomen - omkranset
av orgelpiper. 

Kirken er bygget i kleberstein, og stilen er gotisk. Rosevinduet er av nyere dato og denne og flere andre glassmalerier er laget av Gabriel Kielland og senere Oddmund Kristiansen. Det er krevende å vedlikeholde disse glassmalerivinduene pga. klimaet i Trondheim, der det fort veksler mellom kulde og varme. Vi fikk se en video inne i museet, som viste hvordan glasset etter hvert bulte ut og måtte tas ned og skjæres til, for at det ikke skulle bli ødelagt. Videoen tok også for seg historien om kristningen av Norge, fra vikingtoktene til slaget på Stiklestad og senere kanoniseringen av Olav den hellige.


 

En detalj fra Nidarosdomen


I og med at Olav den hellige ligger gravlagt i kirken, er den et mål for pilegrimer. På Wikipedia kan du lese mer om Nidarosdomen.

Krypten i Nidarosdomen


Gå ikke glipp av en tur ned i krypten når du først er i Nidarosdomen.

En steinhugger i Erkebispegården.

 
Erkebispegården ligger ved Nidarosdomen. Den dagen vi var der, var det et yrende liv ute på plassen. En del brukskunstnere hadde også salgsboder med alt fra såper til keramikk, smykker og souvenirer. Her sto det også en steinhugger. Ved siden av ham var en uferdig, svær Lewisbrikke. Historien bak Lewisbrikkene er for øvrig et eventyr i seg selv. Dette var sjakkbrikker som ble funnet på Lewis i Hebridene i første halvdel av 1800-tallet. Forskerne mener at brikkene er laget i Norge, antakelig på 1100-tallet, og muligens av en håndverker i Trondheim. Denne historien har fascinert meg helt siden jeg var på Lewis og fikk høre om brikkene. Underlig nok er brikkene å finne på British Museum. De burde jo ha vært på Lewis, tenker nå jeg.

Erkebispegården.

Noen turister hadde funnet frem til Erkebispegården, og et par gjøglere underholdt de minste.

Gjøglere underholdt de små.


I en av bygningene ved Erkebispegården var det også en kunstutstilling, som vi fikk med oss.


"Den sjalu rytter" av Kjell Erik Killi-Olsen.

Kjøpmannsgata Ung Kunst står utstilt i disse lokalene fra 10. juli til 16. august. Her har debutanter fått slippe til. Mye kreativ kunst med annerledes uttrykk enn vi vanligvis er vant til å se.

Museet ved Nidarosdomen

Det arkeologiske museet var også vel verdt et besøk. Her var det for eksempel deler av skulpturer som er funnet igjen i veggene til Nidarosdomen i forbindelse med restaurering. Flere av hodeskulpturene viste ganske karikerte ansiktstrekk.

 

Torvet i Trondheim


I hjertet av byen ligger torvet i Trondheim. Det må ikke forveksles med Trondheim Torg, som er et kjøpesenter som ligger ved torvet. Torvet regnes som byens møteplass nummer en til hverdag og fest, kan vi lese på en nettside om torvet.

Hevd - en restaurant ved torvet i Trondheim

Langs den ene siden av torvet ligger det restauranter som har uteservering. Under vårt opphold var vi innom både Hevd og San Sebastian. Hevd er kjent for sine lekre smørbrød, og vi likte for eksempel sildesmørbrødet så godt at vi måtte tilbake dagen etter for å bestille det samme på nytt.

Tapastallerken på San Sebastian, Trondheim


På San Sebastian smakte vi på tapasen, som vel burde hatt navnet pinchos, siden restauranten skal fremstå som baskisk-inspirert. Uansett - maten var meget god! Særlig de varme dadlene som var rullet inn i bacon, og de saltbakte minipotetene! Jeg ble faktisk også inspirert til å prøve å lage focaccia på en litt annen måte enn jeg pleier, med dill som hovedsmakstilsetning. Og når jeg først er inne på dette med dill, så må jeg nevne at potetsalaten på sildesmørbrødet som vi spiste på Hevd også var basert på dill. Det var særdeles godt!

Et halvt sildesmørbrød på Hevd. 

Når man først er i Trondheim, er det ikke til å komme forbi at Wangsmo´s Antikvariat er et sted man må stikke innom. I alle år har jeg fått tilsendt oppdaterte kataloger fra dette antikvariatet, fordi jeg har bestilt noen bøker derfra.

Wangsmo´s Antikvariat i Trondheim.

Det er noe helt eget å rusle rundt blant brukte bøker, på jakt etter bokskatter som ikke har vært utgitt på en stund! 

 

Deilige bokhyller!


 
Jeg har alltid noen titler jeg jakter på. Jeg finner dem sjelden. Men så hender det at noen bøker jeg ikke ante at jeg ønsket meg, plutselig dukker opp. Slik hadde jeg det med en bok av Jane Urquhart - "Et annet sted" - som plutselig befant seg i hendene mine, og som handlet om potetpesten og hungersnøden i Irland å midten av 1800-tallet. Jeg som nettopp hadde lest om denne tragedien i Kirsti MacDonald Jaregs bok "Irland - En keltisk reise"! Snakk om flaks!

Bryggene i Trondheim



Vi måtte selvsagt ned til de berømte bryggene i Trondheim. Uheldigvis lå den fineste og mest fotograferte delen av bryggene i skyggen for sola, så da ble det den andre siden jeg valgte å fotografere. Den er fin, den også! Bryggene ligger ved Bakklandet.

Trehusbebyggelsen ved Bakklandet.

Bakklandet i Trondheim er både vakkert og nostalgisk med sin gamle trehusbebyggelse. Den første bebyggelsen kom på plass på midten av 1600-tallet, men det har dessverre vært noen branner her i mellomtiden. 

Solsiden, Trondheim


 

En annen flott del av byen er Solsiden. Langs kanalen ligger det mange koselige uterestauranter, og vi måtte selvsagt slå oss ned en stund her. Trondheim viste seg fra sin beste side, med strålende sol og T-skjortevær.

Solsiden, Trondheim

 

Vi valgte å bo Clarion under vårt Trondheimopphold. På toppen av hotellet er det en takterrasse, hvor det er sjøutsikt og hvor vi kunne se Munkholmen ute i fjorden.

Takterrassen på Clarion

 
I stedet for å gå ut i byens sentrum om kvelden, valgte vi å nyte hotellets fasciliteter her. Det var ikke et dumt valg i den nydelige solnedgangen.

Sashimi.

  

På hotellet var det mulig å få sashimi, men underlig nok hadde restauranten ikke spisepinner ...

Garnhuset i Trondheim.


På avreisedagen vår fikk jeg meg en tur innom Garnhuset. Jeg endte selvsagt opp med et nytt strikkeprosjekt. 

Skulptur av Hjallis.


 

Trondheim er veldig glad i Hjallis og Arve Tellefsen, og like ved torvet er det skulpturer av disse to.

Torvet i Trondheim.


Idet det var på tide å vende nesen ut mot Værnes med tanke på hjemreisen, begynte det å skye over. Godværskråkene var på vei sørover igjen ...

I fall du skulle mangle idéer på hva du kan finne på i sommer, håper jeg at mitt innlegg har inspirert deg! Trondheim er nemlig en fin by å tilbringe noen dager i!


torsdag 30. juli 2020

Kirsti MacDonald Jareg: "Irland - En keltisk reise"

Fantastisk historiefortelling om Irland!

Det er noen år siden jeg leste Kirsti MacDonald Jaregs bok "Øyene i vest - Hebridene, Orknøyene og Shetland". Jeg var fra meg av begeistring for den boka! Det skyldtes ikke (bare) at jeg hadde vært på disse øyene selv. Jareg er nemlig en mesterlig forteller, og hun trollbinder sine lesere. 

Av diverse grunner tok det litt tid før jeg fikk lest "Irland - En keltisk reise", men da jeg først var igang, opplevde jeg det samme på nytt. Jeg ble fullstendig hektet, og bare måtte lese videre. Også denne gangen har jeg vært de fleste steder hun skriver om, og det er klart at dette gjorde noe med min interesse for stoffet. Samtidig vil jeg understreke at Jaregs bok ikke er en klassisk reiseskildring med fokus på det som turister flest har interesse av. Boka er så mye mer mangfoldig enn som så. Her får vi nemlig høre om myter og legender, vi leser om naturen, Irlands historie, om forholdet til England, om "The Troubles" i Nord-Irland og mye, mye mer. Det er også mye humor i boka, for eksempel når hun beskriver møter med andre mennesker og forsøker å få tak i kjernen av det å være irsk, men i særdeleshet når hun gjengir legendene hun får høre underveis. Boka hennes gir meg lyst til å reise Irland rundt på nytt.

Men først litt om forfatteren. Kirsti MacDonald Jareg (f. 1966) er en norsk psykolog og forfatter med skotske aner. Hun har bodd både i Norge, Skottland, Sverige og Botswana. Hun har tilleggsutdannelse innenfor sosialantropologi og sakprosaskriving, og har tidligere publisert reise- og historieartikler i flere medier. For tiden skriver hun på en reiseskildring fra Island. Her er det bare å glede seg! 

"Jeg er i Irland for å jakte på fortellinger. Små hårete anekdoter. Fortellinger med rare fasonger og altfor mange ben. De store skapelseshistoriene. De skammelige beretningene som bor i huler og ikke tåler dagens lys. De gamle, keltiske skaldene hadde til og med et eget navn for historier og myter forankret i den barske, karrige landskapet: Dundsenchas (Din-shen-eh-chas) - "Fortellinger om steder". Det var slike historier jeg ville jakte på, lokke fram, grave etter på reisen rundt den irske kysten." (side 5)

I boka tar Jareg for seg ulike deler av Irland og Nord-Irland. Belfast og Dublin har fått egne kapitler. I prologen er hun på vei i retning av Galway, og er frustrert over manglende skilting. Mens hun er i Connemara tar hun en avgjørelse. 

"Min irske reise skulle følge kysten i solens retning. Ikke som én lang tur, men som flere reiser til forskjellige årstider. Fuktige, knottfulle sommerdager. Vindherjete høstmåneder. Bleke vinterdager med snø på fjelltoppene. Milde vårmåneder der gulltorn, rhododendron og tusenfryd blomstrer oppetter årsryggene.

Og ved å reise på keltisk maner, i solens retning, ville jeg forhåpentligvis slippe å lete etter skilt i bakspeilet." (side 11)

Galway er altså første stopp på rundreisen, og derfra er ikke turen lang ut til Aranøyene. Jareg har valgt seg Inis Mór, den største av de tre øyene som hører til øygruppen. Hun stiller spørsmål ved hvorfor Aranøyene ser ut som et lappeteppe av steinmurer. Forklaringen er at naturen ikke ga disse øyene så mye dyrkbar mark. Generasjoner med kvinner og barn "skapte muld med ren muskelkraft ved å bære tang og sand fra fjæra i flettede pilekurver og spre innholdet utover marken. Med tiden ble jorden dyp nok til at innbyggerne kunne dyrke poteter og havre." (side 19) Jordlappene var små fordi steinene som ble ryddet ikke ble fraktet lenger enn nødvendig. Dessuten vernet murene vekster og dyr for den salte vinden, og sørget for at kuene spiste opp alt gresset på den jordlappen som var tilgjengelig for dem, før de fikk komme videre til neste jordflekk. Aranøyene har for øvrig gitt navn til Irlands berømte flettegensere - Arangensere. De som kjenner strikkekunsten bøyer seg i støvet for de avanserte mønstrene (skjønt de fleste genserne som i dag selges til turister neppe er håndstrikket lenger). 

Pubkulturen i Irland er berømt, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at dette har sine sider. Irenes drikkemønster for eksempel. Forfatteren sitter på en pub og ønsker å spandere øl på den gjengen hun sitter sammen med. Hun rekker aldri så langt, før en eller annen har kommet henne i forkjøpet. Plutselig sitter "alle" med flere øl foran seg.

"Hva er det med dette folkeslaget? Er irene redde for å tørste ihjel hvis man ikke har minst én øl i reserve til enhver tid? Tror de at bartenderen plutselig skal få et illebefinnende og forsvinne resten av kvelden? Mens jeg fortsatt har et halvt glass vin igjen, får jeg først én, snart to kuvertflasker fra mennesker jeg ikke kjenner." (side 34

På ett vesentlig punkt skiller irsk pubkultur seg fra engelsk pubkultur. Mens pubene i England stenger nokså tidlig og kaster alle ut på et gitt klokkeslett, er de irske pubene åpne helt til sistemann har drukket ut ølet sitt. Derav den frenetiske opplagringen av fulle ølglass før bebudet stengetid ...

Jareg jakter først og fremst på den gæliske kulturen. Det irske språket har lenge vært utrydningstruet, i og med at Irland var okkupert av England i 700 år. Mange av de eldre kan ikke det gæliske skriftspråket, og de unge er først og fremst opptatt av å lære seg engelsk. De store utvandringene som skjedde spesielt på midten av 1800-tallet etter potetpesten og hungersnøden, rammet kysten hardt. Det var først og fremst der de bodde, menneskene som holdt det gæliske språket og legendene i live. Ute i den store verden hadde de ikke mye bruk for gælisk. I de senere årene har imidlertid gælisk igjen blitt populært, blant annet takket være organisasjonen An Cumann Gaeilge. 

"I dag snakker man om seks øykeltiske språk, og nå gjelder det å holde tunga rett i munnen. De er nemlig delt i to grupper: goideliske språk og britonniske språk. Det finnes tre goideliske språk: Irsk og irsk-gælisk, manx, som har gjenoppstått på Isle of Man, og skotsk-gælisk. Disse tre språkene utviklet seg fra gammelirsk og har mange fellestrekk. 

De tre britonniske spåkene består av walisisk, breton fra Bretagne og kornisk, som ble snakket på Cornwall. Av disse tre er det bare walisisk som fortsatt er et levedyktig språk."
(side 41)

Alkoholproblemer er svært utbredt i Irland, og dette er årsaken til ca. 50 prosent av alle skilsmisser. Irske menn snakker ikke om sine problemer og oppsøker sjelden profesjonell hjelp. Selvmordsraten er mye høyere her enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Å innrømme at man har problemer er svært skambelagt, særlig dersom man er mann. Jareg siterer Sigmund Freud som skal ha sagt at irene er det eneste folkeslaget som psykoanalyse preller av på. Det snakkes ikke høyt om dette i Irland. 

Når man er på disse øyene i Atlanterhavet, kommer man ikke utenom tekulturen. 

"I Irland og Storbritannia er te en mirakeldrikk som kan brukes til alt. Te med melk knytter bånd, hjelper mot smerte i sjelen og sår på knærne." (side 71

Nydeligere kan det ikke sies! 

Poeten Yeats mottok Nobels litteraturpris i 1923, som den første ire som hadde oppnådd dette. Irsk kunst anses som en smule problematisk for engelskmennene, fordi denne dyrker lidelsene det irske folket har opplevd i de 700 årene landet var underlagt England, og dermed oppfattes som en kritikk av den engelske folkesjelen. 

"Nederlagene, drapene og undertrykkelsen ga mat til tanken og temperatur til forfatterskapet. Katolikkenes kunstuttrykk sprang ut fra en historieforståelse protestantene syntes det var vanskelig å forholde seg til. Mange av dem var jo selv etterkommere av den britiske makteliten, "The Ascendency". Lady Gregory setter ord på splittelsen og balansekunsten på Irlands trøblete knivsegg: Katolikkenes historiefortelling om Irland var "en smertefull anklage" mot hennes egne. Forfatterne som tilhørte den gæliske oppvåkningen, lot stort sett politiske og historiske emner ligge. Naturen var langt enklere å forholde seg til." (side 75-76)

Irland har fostret mange flere superband enn folketallet skulle tilsi, konstaterer Jareg. Hun nevner blant annet Enya, Clannad, U2, Chri de Burgh, Sinéad O´Connor, Van Morrison, The Cranberries, Thin Lizzy, Boyzone, The Dubliners, The Pogues, Bob Geldof og Boomtown Rats, Westlife ... Og det er flere. 

En av Dublins største severdigheter er Book of Kells. Dette er de fire evangeliene, skrevet på kalveskinnspergament, skrevet på gammelirsk, og de er utstilt i glassmontere på Trinity College. 

De som kjenner sin historie vet at splittelsen mellom katolikker og protestanter oppsto under Henrik XIII´s kongedømme. Han fikk ikke innvilget skilsmisse av paven, og valgte å bryte med pavekirken og katolisismen. "Fecking" king Henry, som forfatteren fikk høre da hun var vitne til en krangel mellom far og sønn. Pinlig er det å være vitne til andres familiekrangler generelt, men i Irland gjelder det i særdeleshet å ikke blande seg. Før du vet ordet av det er du innblandet i en konflikt som ikke er din, og som det kan være vanskelig å komme ut av. 

Men er det mange tabuemner i Irland, er de ikke færre i Nord-Irland. Det var ikke uten grunn at amerikanske soldater i sin tid fikk utdelt et hefte der særlig tre råd var fremhevet. Man måtte for all del ikke diskutere politikk. Heller ikke religion. Og sist, men ikke minst: forsøk ikke å bygge bro mellom protestanter og katolikker! Dette har klokere hoder enn deg forsøkt før - uten hell! Det hjelper ikke at intensjonene utelukkende er gode. 

"Hvis jeg skal oppsummere: Etnisitet, kultur, politikk, språk og religion blandes sammen i det som inntil nylig har vært en dødelig suppe av mistro og hat. Volden i Nord-Irland har avtatt etter fredsavtaler og deling av regjeringsmakten mellom unionister og nasjonalister. Men fredsprosessen forstyrres stadig av parader som setter sinnene i kok. I Nord-Irland feires hvert år militære seire over "de andre" - selv om kampene ligger flere hundre år tilbake i tid. På den måten peker seierherrene samtidig nese til og ydmyker den andre parten, og river av sårskorpen hvert år.

Men katolikker og protestanter enes om i alle fall én ting: De er mindre optimistiske når det gjelder framtiden enn for bare noen år siden. Begge "communities" har trappet opp bruken av flagg og andre symboler for å markere hva de står for og hvem de er. 

For en utenforstående virker denne kalde krigen absurd. På den annen side: Noe av det som gjør det så vanskelig å legge fortidens blodige hendelser bak seg, er at framtiden fortsatt er et uløst problem. Partene i konflikten er nemlig grunnleggende uenige om én ting: Skal Nord-Irland gjenforenes med republikken Éire eller forbli i union med Storbritannia?"

Jareg skriver om Black Cab-turer, The Giant´s Causeway, Bushmills Distillery og whiskey-produksjon. Legenden bak The Giant´s Causeway, som jeg selv besøkte på min Irland-tur i fjor sommer, fikk meg til å le så det nesten gjorde vondt i kroppen. Historien fortelles på en så levende og visuell måte at det ikke var vanskelig å se det hele for seg. På en måte oppsummerer det den irske folkesjelen så fint, for er det noe irene har mye av, så er det humor. En herlig humor! 

"Irene kan knapt kaste et blikk på en statue før den får et kallenavn, og jo mer obskønt, dess bedre. Så også med Dublin Spire, som lokalbefolkningen helst omtaler som "The stiletto in the ghetto" eller "The stiffy by the Liffey". Før tårnet ble reist, måtte en bronsestatue som ble oerrislet med vann, vike plass. Anna Livia var oppkalt etter en romanfigur hos James Joyce. Men en statue i Dublin heter Anna Livia i høyden tretti sekunder. Når står arme "Anna Rexia", "The Floozie in the Jacuzzi" eller "The Whore in the sewer", i en egen minnepark."

Jareg skriver meget godt, og hennes bøker er ganske enkelt blant de beste jeg har lest innenfor sjangeren reiseskildringer. Hennes analyser av det hun opplever og får høre, er kloke og innsiktsfulle, og hun er dessuten både balansert og respektfull. Som hun selv er inne på flere ganger i boka, så er det en balansekunst å vite hva man kan spørre om, hvordan man skal formidle det man får høre og hvilke konklusjoner man kan trekke ut av det hele. De fleste gangene inntar hun rollen som observatør, men nokså ofte skinner det gjennom at hennes hjerte tilhører irene og den gæliske kulturen. Det er ikke så overraskende i og med at hennes reise hele tiden var en keltisk reise. Derfor valgte hun å følge kysten i Irland, på steder som befinner seg et godt stykke utenfor storbyene, og hvor restene av den keltiske kulturen er bedre bevart. Hun har lykkes svært godt med å formidle sine opplevelser! Jeg ble trollbundet fra første stund. 

Jareg er ikke bare en dyktig forfatter. I tillegg tar hun fantastiske bilder. Bakerst i boka er det 60 bilder hun har tatt fra sine reiser i Irland. Mitt tips: bla gjennom disse før du leser boka. Bildene er nemlig med på å sette deg i den rette lesestemningen. 

Jeg kan virkelig ikke få anbefalt denne boka nok! Måtte boka bli oversatt til engelsk, og innspilt som lydbok på norsk!

Utgitt: 2016
Forlag: Mac D Books
Antall sider: 368
ISBN: 978-82-690404-3-2
Jeg har kjøpt boka selv. 

søndag 26. juli 2020

Dublin - en by man aldri blir ferdig med!

St. Ann´s Church - fra en sidegate til handlegaten Grafton Street.


Hva er det egentlig med Dublin, som får sånne som meg til å ønske å reise tilbake, nesten før jeg har reist fra byen? Underlig nok hadde jeg aldri vært verken i denne byen eller noen andre steder i Irland før i april 2019. Men etter én tur var jeg solgt! Jeg bare elsket Dublin og alt det irske. Jada, jeg har det sånn med mange byer jeg har vært i. New York, London, Paris, Budapest, en gang i tiden også Praha (inntil sjarmen ble ødelagt av alt for mange turister) ... Men Dublin er likevel noe helt for seg selv.

Alle bildene i dette innlegget er det jeg som har tatt. 


Scones på en café i Powerscourt Townhouse.
                        

Jeg kan vel ikke akkurat påstå at det er maten som trekker, for det irske kjøkkenet er ikke 
så spennende at det gjør noe. Det er i Irland som i Storbritannia - det er mye godt de asiatiske restaurantene vi besøker når vi er der. De er nemlig eminente! Jeg har riktignok forelsket meg i scones, og det er en veldig typisk bakevare på disse øyene. Får du ferske scones - madre mia! Og servert med krem som er pisket så hardt at det nesten har blitt smør, og en klatt hjemmelaget jordbær- eller bringebærsyltetøy! Er du derimot uheldig og får en gammel scones som er "gjenopplivet" i en mikrobølgeovn, mener jeg at den ikke er verdt en plass i din mage.


Guinness - et favorittøl!
                 

Når det derimot gjelder drikkevarene, ja da snakker vi! På en rundtur i Irland samme år (som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg) oppdaget jeg nemlig flere ting. Først og fremst at jeg faktisk likte Guinness! Det var nesten en sjokkerende opplevelse - etter at jeg i flere år hadde betraktet det mørke ølet med stor skepsis og ikke en gang giddet å smake. Kanskje skyldes det at jeg har smakt på et annet mørkt øl som bare var vondt, og tenkt at dette var mer i den samme gata? I alle fall - etter en slurk ble dette mitt favorittøl. Det hadde jeg aldri trodd ville være mulig.


Pubkulturen i Dublin - jeg elsker den!
                 

Og så er det pubene da! De er bare helt fantastiske! Det er selvsagt mest liv på pubene nede i Temple Bar-distriktet langs elven Liffey. Men dersom du ønsker muligheten for å snakke med dem du er sammen med, så kan det være lurt å orientere seg til andre puber i byen. Byens victorianske puber er verneverdige, og innehaverne har ikke lov til å endre på det originale interiøret. De ser derfor så og si eksakt ut slik de alltid har gjort. Nå var vi der i selveste Halloween-helgen i slutten av oktober, men julepynten hadde allerede kommet på plass enkelte steder. Det er glorete, overlesset og voldsomt - men det er likevel bare sånn det skal være. 


Teeling Distillery i Dublin.
                  
Irland er kjent for sine whiskeyer, og på rundturen mannen min og jeg foretok på sommeren samme år, var vi innom de tre mest kjente; Bushmills i Nord-Irland, Jameson Midleton og Teeling i Irland. Teeling-destilleriet ligger i Dublin, og et besøk dit anbefales. Jeg garanterer en flott opplevelse dersom du i tillegg tar en omvisning med etterfølgende smaking. Da får du også en innføring i de viktigste forskjellene mellom irsk whiskey og skotsk whisky - hvis det er av interesse. 


Fra restauranten på Powerscourt Townhouse.
               

Ett av kjøpesentrene jeg alltid må innom på en Dublin-tur er Powerscourt Townhouse. Midt i hjertet av senteret er det en stor restaurant i første etasje hvor du kan få servert en utmerket lunch. I andre etasje - ved siden av Dublins beste strikkebutikk This is Knit - ligger det dessuten et bakeri som serverer de nydeligste bakervarer, blant annet scones.


This is Knit - Dublins beste strikkebutikk!
                   

For oss strikkeglade er This is Knit en butikk det er et "must" å oppsøke på enhver Dublin-tur. Hva jeg har båret ut av garn fra denne butikken på mine tre Dublin-turer i fjor, er ikke lite! I år så jeg meg dessuten nødt til å bestille garn derfra. Det ble imidlertid dyrere enn jeg hadde trodd, særlig fordi toll på varer inntil kr 3000 jo er fjernet. Man må likevel betale mye bare for å få vurdert at man ikke skal betale toll ... Og så må man betale moms, som man normalt kan få tilbake når man reiser dit selv. Jeg gjør ikke det igjen, for å si det sånn. 


Garnet jeg bar med meg hjem denne gangen.
         

På mine turer til Dublin har jeg bodd på fire forskjellige steder i byen. Jeg vil ikke trekke frem noen av stedene spesielt, men var nok mest fornøyd med valget av hotellets beliggenhet på vår siste tur. Da bodde vi like i nærheten av St. Patrick´s Cathedral, og hadde gangavstand til alt. En annen gang bodde vi på den andre siden av elven Liffey, rett ved Dublin Spire. Det var også helt greit. 


Utsikten fra hotellbaren på hotellet vårt.
                

Et sted jeg var opptatt av at vi skulle få med oss denne gangen, var Trinity College og Book of Kells. Book of Kells er en nydelig illustrert evangeliebok fra 7-800 e.Kr. Evangeliene er skrevet på latin. Dette er hovedattraksjonen når man besøker stedet. Trinity College inneholder også et flott bibliotek, og man blir helt andektig når man beveger seg mellom alle bokhyllene. 


Biblioteket på Trinity College
                  

Trinity College er Irlands eldste universitet, og ble opprettet i 1592. Mens vi var i Dublin var det tydelig at mange feiret at de hadde fått nye universitetsgrader. 



Uteksaminerte studenter feirer i St. Patrick´s Park

I parken til St. Patrick´s Cathedral var det samlet store mengder med høytidskledte studenter. Jeg kan ingenting om hva draktene deres betydde. Men flotte var de! 



På omvisning inne på Trinity College
                       

Den guidede turen på Trinity College/Trinity University var fin, selv om vi stort sett måtte nøye oss med å stå ute i regnet og høre guiden fortelle om hva som skjulte seg i de ulike bygningene. Det var mye humor i historiene vi fikk høre, som ofte handlet om forholdet mellom studentene og professorene. Kom man som student på kant med en professor, kunne det bety enden på ens akademiske karriere. De hadde mye makt. Heldigvis har rettssikkerheten for studentene bedret seg i årenes løp. 


På omvisning inne på Trinity College
                        

Jeg nevnte at det var Halloween mens vi var i Dublin. Det dukket stadig opp Halloween-utkledte ungdommer - særlig i St. Patrick´s Park (ved St. Patrick´s Cathedral), der det var et Halloween-arrangement. Vi gikk gjennom denne parken på vei ned til Dublins sentrum hver dag. 



Utkledt til Halloween
                   
De fleste poserte villig dersom vi spurte pent om å få ta et bilde av dem. 


I tillegg til Halloween-utkledte ungdommer og mye spindelvev
i vinduene, var det noen som tok det hele litt lenger ut ...
 
                         

Dublin har mange flotte bygninger, og sentrumsgatene er derfor svært sjarmerende. 


Jeg husker ikke hva denne bygningen het,
men den lå i sentrum av byen.
                                   

Vi besøkte også The Grand Lodge, Frimurernes hovedkvarter i Irland. Dette er en herreklubb, og vanligvis får ikke kvinner komme inn. Men her i Dublin var også kvinner velkommen til en liten omvisning, som også omfattet sermonirommet eller tempelet. Det var et flott rom! Hva har ikke disse veggene vært vitne til i årenes løp?


Sermonirommet i Grand Logde, Dublin.
                        

Det hører også med å besøke byens katedral - St. Patrick´s Cathedral. En stund så det ut som vi ikke skulle få dette med oss, for katedralen var opptatt i forbindelse med utdeling av eksamenspapirer til byens studenter. Den siste dagen under vårt opphold fikk vi heldigvis komme inn. 


St. Patrick´s Cathedral
                        

Katedralen er storslått! Her var det mye å se og mange detaljer å fordype seg i. Katedralen ble grunnlagt i 1191, og er den største kirken i Irland. 


En detalj fra St. Patrick´s Cathedral
    

Her var det selvsagt også en liten souvernirbutikk, og med meg hjem hadde jeg en liten miniatyrkokebok som jeg skulle bli veldig glad i. Her er det blant annet flere oppskrifter på scones, som er overraskende enkle å lage. 


Cathedral Café - en riktig koselig café!
                        

Cathedral Café
var stedet hvor vi valgte å spise frokost hver dag. Den lå så passelig til på veien fra hotellet vårt og ned til sentrum, rett før vi krysset gaten over til St. Patrick´s Cathedral, gjennom parken. Det var en del gjenstående oppussingsarbeider, med vegger som delvis var revet for å få frem det originale preget, men det var bare sjarmerende. I det hele tatt e
n riktig koselig café med svært personlig service som bare en café med fire bord kan gi.



The Capstan Bar - her var det mulig å snakke sammen!
                             

Vi tok også gjerne turen innom The Capstan Bar på vei hjem fra byen. Her var det mulig å snakke sammen, og det var jo et poeng siden vi reiste sammen med et vennepar på denne turen. 


Dim sum - servert på Ka Shing Chinese Restaurant
i Wicklow Street, en sidegate til Grafton Street.
                           

I Wicklow Street ligger Ka Shing Chinese Restaurant. Her serveres nydelige dim sum. Jeg vil ikke akkurat påstå at servicen er upåklagelig, men vi har fått bedre service tidligere enn hva vi fikk på denne turen. Så det er nok personavhengig, og derfor litt urettferdig å la dårlig service bli hengende som en karakteristikk av stedet. Vi kommer til å dra dit igjen på senere turer uansett fordi maten var intet mindre enn strålende.


Vi måtte "ta til takke med pizza" lørdag kveld, fordi vi
ikke hadde bestilt bord noe sted. Pizzaen var god den,
men det var så mange andre spennende steder vi heller
ville ha spist på når vi først var i Dublin.
                    

For øvrig bør det ikke være vanskelig å få seg et godt måltid mat på en Dublintur. Her finner du nemlig restauranter fra alle verdenshjørner konsentrert i byens sentrum. Dersom du ønsker å gå ut og spise sent en lørdagskveld, kan det lønne seg å bestille bord på forhånd. Ellers kan man bli gående fra sted til sted og lete en god stund, erfarte vi. 


Vindusshopping i Dublin. En av disse kunne nok ha blitt
med hjem, men vi ombestemte oss da vi så hva de kostet.


Dersom man er glad i å gå i butikker og ønsker å få med seg noe helt spesielt hjem, er det mange muligheter i Dublin. Vær imidlertid forberedt på litt stive priser. Vi tenkte f.eks. at det hadde vært moro å handle lintøy, men prisene var så høye at vi nesten gispet. Vi endte alltid med å konstatere at vi i grunnen har det vi trenger fra før. 


Maraton i Dublin.
                        

Langhelgen vår tok slutt en søndag, samme dag som det var maraton i byen. Alle som løp ble heiet frem av tilskuerne - uansett hvilken aldersgruppe det handlet om. 
Det var mye liv og røre, og dette minnet oss om at i denne byen skjer det noe spennende hele tiden. 


Mye flott street art i Dublin
                                 

Nok en flott tur til Dublin ble dette, og jeg hadde bare lyst til å reise tilbake med en eneste gang. Kanskje er det noe med størrelsen på byen - at den ikke er stor, samtidig som den er stor nok? Med sine ca. 550 000 innbyggere er den faktisk litt mindre enn Oslo. Likevel - det er ikke til å komme forbi at byen fremstår mer spennende enn Oslo, fordi det er mer kultur for å bruke byen i Dublin. Folk er mer ute, og det er ikke bare de unge som er i sentrum på kveldstid. 


Meg - strikkende mens vi ventet på flyplassen.

                        
En ting er sikkert: Vi skal tilbake igjen! Dublin er vår by! 


Mannen min.
                                   

Populære innlegg