Rundreise i Spania - 03 Gibraltar

Dette er tredje artikkel i en serie om min og min manns rundreise i Spania tidligere i sommer. I denne artikkelen skal jeg ta for meg den britiske kronkolonien Gibraltar. 

Gibraltar ligger svært strategisk til på sydspissen av Spania, og forbinder Atlanterhavet og Middelhavet (Gibraltarstredet). Så smalt er dette stredet at det påvirker saltinnholdet i Middelhavet, som er betydelig høyere enn i Atlanterhavet. Fra Gibraltar kan man se over til Afrika. Tanger i Marocco ligger nærmest "et steinkast" unna, og å ta guidede turer over dit er nokså populært. Å dra på egen hånd er derimot ikke tilrådelig. Til det vil kultursjokket kunne bli for stort - så stort at det kan skape farlige situasjoner etter hva jeg har fått inntrykk av.

Gibraltar har vært en britisk kronkoloni siden 1830, men den lille kolonien var i britiske hender allerede fra 1713 - overgitt fra Spania til Storbritannia som en del av Utrecht-traktaten. Det forhold at Storbritannia fremdeles kontrollerer Gibraltar, påvirker forholdet til Spania den dag i dag. Det er tidvis anstrengt.

For turister er Gibraltar et populært reisemål, og det er særlig apene som lever i vill tilstand oppe i Gibraltars fjell som trekker dem til seg. Men selv om apene er et turistmål av stor betydning, er det viktig å understreke at Gibraltar er mer enn bare aper. Her lever det et britisk samfunn - faktisk noe av det mer velfungerende jeg har sett i noen av Europas lilleputstater (og nå har jeg vært i dem alle). Kanskje er det inntrykket av at dette ikke er et skatteparadis hvis eneste formål er shopping, som er avgjørende? Det bor for øvrig i underkant av 30 000 mennesker i Gibraltar.

På forhånd hadde vi hørt at det ikke var anbefalt å ta med bilen inn til Gibraltar. Det var i grunnen bare tull. Vi kjørte inn med vår leiebil. Joda, det var litt køer underveis, men ikke verre enn at dette var høyst overkommelig. Det er selvfølgelig godt mulig dette skyldes at siste halvdel av juni ikke er toppsesongen for turister.

Inne i Gibraltar var det parkeringshus med god plass. Etter å ha satt fra oss bilen, fulgte vi hovedgata helt til den sluttet og deretter var det relativt greit å finne frem til stedet hvor kabelvognene kunne føre oss opp i fjellet. Vi brukte en ettermiddag i Gibraltar. Bare pass på at du kommer dit i god tid før den siste kabelvognen går ned - sånn ca. rundt halv åtte, om jeg ikke husker helt feil. 

Koselige gater med et yrende restaurantliv

Det er ikke til å komme forbi at apene på Gibraltar - de eneste som lever i vill tilstand i hele Europa - ER morsomme å få med seg! Ikke bare dersom du har barn, men også for de voksnes del! Her er et knippe bilder jeg tok på toppen av Gibraltars fjell.

Disse kabelvognene frakter turistene opp og ned fra fjellet

Vær obs! Plutselig har du en ape i hælene ...

Det er viktig å vise apene respekt! De kan bite!

Flotte fjell! 

Disse apene var blant de største

En liten baby-ape vakte stor interesse blant turistene. Mens babyen 

klamret seg til sin mor, livredd på grunn av alle menneskene rundt ...

En trøstende pupp gjorde nytten

Det ble litt mye for ståk til slutt, og da gjorde mamma-apen retrett

En ape nyter kanskje utsikten?

Så kom tåka - men på et øyeblikk var den borte igjen

Hva har man gode venner for liksom?

Hva glaner dere på da?

De har i alle fall ikke høydeskrekk!

UPS! Der kom det plutselig en ape til!

Gleden er åpenbart stor etter at denne lille apen har funnet et sjokoladepapir

med sjokoladerester ... (Bare for å ha sagt det: det er strengt forbudt å mate
apene med noe som helst! Store bøter kan i så fall påregnes.)

Den ene ser misunnelig på den andre

Og så er slossingen om sjokoladepapiret i gang

Gjett hvem som vant? ;-)

Småkoselige Gibraltar

Og så gjaldt det å få seg en matbit før vi dro videre!

Rundreise i Spania - 02 Alhambra

I en artikkelserie fremover vil jeg presentere en del steder mannen min og jeg besøkte på vår rundtur i Spania i første halvdel av juni. Denne gangen tar jeg for meg Alhambra, et mauriske palass som ligger i Granada i Andalucia. Palasset er ikke bare sagnomsust - det er så vakkert at bare dette i seg selv var verdt turen til Andalucia, synes jeg. Dersom du har planer om Spania-ferie langs solkysten, er det faktisk vel verdt å få med seg denne turistattraksjonen, som er blant Spanias viktigste i dag. De fleste hoteller kan formidle kontakt med turoperatører som har utflukter bl.a. til dette anlegget. 

Festningskomplekset Alhambra og hageanlegget Generalife ligger litt utenfor selve kjernen av Granada by, litt oppe i høyden og med utsikt ut over byen.

De første bygningene i Alhambra ble oppført under maureren Al Ahmars styre i 1248, men byggingen fortsatte i regi av hans etterkommere i tiden frem til 1354. Alhambra betyr for øvrig "det røde slottet" på arabisk. Det er blitt sagt at formålet med hele prosjektet var å lage det nærmeste man kunne komme et muslimsk paradis. I 1492 gjenerobret de kristne byen tilbake, og Granada og Alhambra, også kalt arabernes siste utpost i Spania, ble deretter forlatt av araberne. At bygningsmassen er så godt bevart i dag, er meget spesielt. Normalt var jo det første nye erobrere gjorde, å slette sporene etter de forrige ... I dag står anlegget på UNESCOs verdensarvliste.

Utenom den mest hektiske turistsesongen er det ikke altfor vanskelig å få tak i billetter til Alhambra og Generalife, som det kun selges et visst antall av hver dag. Det kan imidlertid lønne seg å stille seg opp i billett-køen 1/2 - 1 time før åpningen kl. 08.30 - sånn for sikkerhets skyld. I Andalucia blir det forferdelig varmt om sommeren, så bare det å være inne på anlegget på formiddagen, før sola står for høyt, er også et poeng. Man bør ha god tid til å gå rundt, kunne sette seg ned i skyggen underveis, trekke inn inntrykkene ... Alhambra er ikke et sted man bør rushe gjennom, men ta den tiden det tar. Gjennomsnittstiden pr. besøkende ligger på sånn ca. 3 1/2 time. Vi brukte nesten fem timer. Audioguiden man kunne leie var veldig bra! Jeg anbefaler sterkt å leie en slik dersom man ønsker å få mest mulig ut av besøket.

For øvrig er det verdt å merke seg at det på billetten står oppgitt et tidspunkt hvor man får slippe inn i Nasrid-palasset. Får du ikke dette med deg tidsnok, risikerer du å ikke slippe inn der i det hele tatt. Og det ville være forferdelig synd, for Nasrid-palasset er selve høydepunktet i Alhambra. En ting jeg ønsker å få med, og som bildene ikke formidler, er inntrykket hundrevis av svaler ga på Alhambra. Jeg vet ikke helt hvorfor disse ikke kom med på bildene, for de var virkelig over alt! Det var som om vi var hensatt til en annen tid ...
 
Her er et lite utvalg av bildene jeg tok da vi var i Alhambra og Generalife. Enjoy!

(Se også min artikkel med bilder fra Granada.)

Her kan man se noe av utsikten fra Alhambra

Fantastiske hageanlegg!

Inne i det vakre Nasrid-palasset

En av patioene i Nasrid-palasset

Dekorasjoner med en detaljrikdom som er egnet til å ta pusten fra de fleste - 

her med arabisk kalligrafi og avanserte keramikk-flis-mønstre

Det gjelder å ikke glemme å se opp også - her et av mange tak i Nasrid-palasset

Mauriske bueganger ssom gir signaler om en svunnen tid

Et av utkikkspunktene i Nasrid-palasset

Idylliske patioer eller portrom

Patio

Absolutt alt av vegger, tak og gulv er dekorert

Utsikten er utstudert vakker uansett hvor man ser ut

Restaureringen pågår fremdeles

Alcazaba, den eldste delen av Alhambra

Utsikt utover Granada by, med katedralen i midten

Alcazaba

Når man rusler rundt på anlegget, gjelder det å ha øyne 

og ører åpne for å få med seg alle detaljene!

Partal-palasset

Et vell av flotte hager

Bønnerom

Fra Generalife

Generalife

Generalife

Rundreise i Spania - 01 Granada

Deler av ferien i år besto i en rundreise med bil i Spania. Vi tok utgangspunkt i Barcelona, og reiste rundt i nord i første del av ferien og i Andalucia i siste del av ferien. Kartet nedenfor viser reiseruta, som omfatter klosteret Montserrat rett utenfor Barcelona, badebyen Tossa de Mar, lilleputstaten Andorra, Logrona (hovedstaden i Rioja), San Sebastian, Gernika,  Bilbabo (Baskerland), Cordoba, Sevilla, Cadiz, den britiske kronkolonien Gibraltar, Granada (med maurerpalasset Alhambra), Baeza, Ubeda, Valencia og Barcelona. Vi endte opp med å kjøre nesten 400 mil, uten at dette egentlig føltes veldig belastende. Veiene i Spania er nemlig meget gode, og kjørestilen er dessuten svært sivilisert! Ikke én eneste gang var vi vitne til ulykker på veiene. Det er mer enn hva vi kan si etter å ha kjørt Europa på kryss og tvers en del ganger i årenes løp. Spania var i det hele tatt et meget hyggelig bekjentskap!

I en artikkelserie i tiden fremover ønsker jeg å presentere noen av inntrykkene vi fikk underveis - fortrinnsvis i form av bilder med forklarende tekster. Mitt mål er å få flere til å få øynene opp for hvilket fantastisk spennende land Spania faktisk er! Presentasjonene vil ikke bli gjort kronologisk, men etter hva jeg føler for. Jeg ønsker å starte med byen Granada, som ligger i Andalucia. Det fantastiske mauriske palasset Alhambra vil bli presentert i en artikkel for seg.

Granada kalles ofte arabernes siste utpost i Spania. Maurerne ble fordrevet fra byen i 1492, men likevel ses utallige spor etter arabisk kultur. Nettopp dette gjør denne byen så unik!

Morsomme markeder

De arabiske basarene er virkelig verdt et besøk! Den som kommer 

tomhendt ut herfra, finnes knapt ... 

Velduftende krydderier og te skaper en eksotisk stemning

Granadas katedral i bakgrunnen

Byggingen av katedralen startet i 1523, og byggestilen er inspirert både 

av renessansen, gotikken, barokken og neoklassismen. 

Akkurat denne dagen - 26. juni - fikk vi anledning til å overvære 

en viktig religiøs begivenhet - feiringen av Kristi´ legeme. En stor 

og flott prosesjon foregikk i gatene, og stemningen var magisk!

Her kommer prosesjonen

En kunstner sitter i skyggen foran katedralen, som han 

er i gang med å male.

I Granada eksisterer den eldgamle tradisjonen fremdeles. 

Her følger nemlig gratis tapas med det gjestene bestiller av drikke. 

Og det spiller faktisk ingen rolle om man bestiller alkohol eller kun vann.

Tapas får man okke som!

Under rundreisen hadde vi til gode å oppleve å få servert noe som 

ikke smakte fantastisk godt. Denne velkomponerte smaksbomben var 

heller intet unntak!

Man reiser ikke rundt i Andalucia uten å smake på den 

lokale Gazpachoen ... MINST en gang! Suppen består av alskens 

grønnsaker - hovedsaklig tomater og agurk riktignok - og den 

serveres kald. Mmmmmm!

Fristende reklameplakater! 

Alle barer med respekt for seg selv har minst et dusin 

skinker hengende over bardisken!

Et oksehode eller to hører også med!

Og hva med å avslutte kvelden med et glass arabisk te?

Det ene tehuset mer eksotisk enn det andre ... nesten
som hentet rett ut av 1001 natt ...

"Mother and Child" (Regissør: Rodrigo García)

Tankevekkende om skjebnesvangre valg


Innspilt: 2009
Originaltittel: Mother and Child
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Naomi Watts, Annette Bening, Kerry Washington, Jimmy Smits, Samuel L. Jackson
Spilletid: 126 min.

For nesten 40 år siden oppga Karen sitt barn, som hun fødte i en alder av 14. Barnet ble adoptert bort, og siden har Karen, som lever sammen med sin aldrende mor, aldri kunnet glemme dette barnet. Hun har mang en gang angret dypt og inderlig på at hun ikke beholdt datteren sin. Dette har gjort at hun har stengt alt hun en gang hadde av ømhet inni seg, og utad fremstår mer som en nokså brysk og følelseskald kvinne. De gangene hun har vært i nærheten av å innlede en romanse med noen, har moren hennes alltid manet til forsiktighet ved å minne henne på at hun kan bli skuffet ... Følgelig har Karen egentlig alltid satt sitt eget liv på vent.

Parallelt følger vi Karens bortadopterte datter Elisabeth som er en dyktig advokat. Hun lever imidlertid alene og har aldri klart å binde seg til noen. Hennes måte å håndtere situasjoner hun absolutt ikke har kontroll på, er å spille på sin kvinnelighet, selv om dette innebærer bruk og kast av mennesker hun omgir seg med. Men så tar livet plutselig en helt annen vending for henne ...

Et annen par sliter med barnløshet og ønsker å adoptere et barn. Men veien frem til adopsjon skal vise seg å bli alt annet enn lett ...

Så treffer Karen mannen Paco i jobbsammenheng. Han viser interesse for henne som kvinne, men hun er ikke enkel å sjekke opp ... Men Paco, som hele tiden får følelsen av at alt han sier og gjør blir katastrofalt feil, gir ikke opp. Selv om han må skrelle av mange lag for å komme inn til Karens godt skjulte ømhet ...

Det er sikkert unødvendig å nevne at dette er og blir en damefilm ... Like fullt er den absolutt severdig og jeg ble rørt opptil flere ganger. Mens jeg elsker Annette Bening, har jeg imidlertid større problemer med Naomi Watts, som jeg rett og slett aldri har syntes noe særlig om som skuespiller. Hun blir for glatt etter min mening. Annette Bening derimot spiller glitrende! Hvordan hun får frem den følelsesmessige opptiningen av Karen, er meget overbevisende! Noen valg i livet er det ikke mulig å få gjort om på, og i den konteksten er denne filmen tankevekkende. Her blir det terningkast fire!