Luke 24. God jul!

Foto: Rose-Marie Christiansen

God jul til følgere av bloggen min! 

Jeg avslutter min diktjulekalender med et dikt av Stein Mehren. Diktet oppfattes kanskje ikke som spesielt "julete" for de fleste, men for meg er dette et dikt med en tematikk som kanskje spesielt opptar meg i julen. 

For meg handler julen om de store spørsmålene. Ikke nødvendigvis spørsmål om kosmos, gudstro og livet og døden, men mer hvorfor spesielle ting skjer i vår tid, hva som gjør at noe fungerer mens andre ting ikke fungerer,  hva som er bakgrunnen for konflikter og for den sakens skyld misforståelser, hvilke beveggrunner mennesker jeg sliter med å forstå har, hva som gjør at noen mennesker fungerer godt og "alltid" synes å takle de utfordringene livet gir, mens andre liksom ikke får det til og noen ganger låser seg fast i mønstre de ikke kommer ut av ... Mest utfordrende er det nok der hvor selv det å stille spørsmål oppleves som skummelt, fordi det gjør en åpen og ærlig dialog svært vanskelig. 

Spørsmål som dette motiverer meg sterkt i min lesning - først og fremst gjennom valg av bøker (og også film), og dernest i hvordan jeg tilnærmer meg temaene i disse. Jeg har alltid som mål å lære noe nytt, noe som kan gi meg en økt forståelse av alt som ikke er helt A4 ... Og det er jo en hel del! Det oppdager vi etter hvert som vi blir eldre og utvider horisonten vår. Hva får vi gjort noe med, og hva bør vi la fare? En hel del handler om klokskap, mens mye handler om å stille spørsmål og ikke være (altfor) forutinntatt. De fleste diktene jeg har presentert i julekalenderen i år har handlet om slike spørsmål, i større eller mindre grad. 

Takk til alle som har gitt meg fine tilbakemeldinger på min diktjulekalender - både her og i andre sosiale medier!

Store spørsmål

De store spørsmål har ingen

løsninger, har ingen svar

Store spørsmål er ikke til

for at vi skal besvare dem

Men for at vi skal leve dem

De største gåtene forblir

gåter. Og det er som gåter

de lar oss forstå vår plass

i verden, idet de ubønnhørlig

setter oss på plass i oss selv

Stein Mehren

Julegavetips

Det er knapt en uke igjen til jul, og ikke all verdens med tid dersom alle julegavene enda ikke er i hus. I dette blogginnlegget kommer jeg med noen boktips til deg som er opptatt av kvalitetslitteratur, og som ønsker å finne den perfekte gaven til din kjære, søsken, foreldre, svigerforeldre, fjerne slektninger, gode venner og bekjente. Samtlige linker nedenfor går til mine egne bokomtaler.

Til ham:

De fleste menn jeg kjenner leser ganske lite, men når de først leser går det mye i krim eller typiske "manne-bøker", som feks. Jon Michelets serie om krigsseilerne - "En sjøens helt" - der femte bind kom ut i høst. 

Jeg er selv ingen stor krimelsker, men jeg bor sammen med en som er det. Dersom jeg skal trekke frem en krimforfatter som er meget høyt skattet hjemme hos oss, så må det bli Chris Tvedt! Lars Kepler er eller ikke å forakte. Begge er ute med flunkende nye bøker i år; Chris Tvedt med "Djevelens barn" og Lars Kepler med "Kaninjegeren". 

Dersom han som du ønsker å kjøpe en bok til, er en leser som konsumerer mye forskjellig innenfor litteratur, passer samtlige tips nedenfor - under overskriften "til henne" - også for ham! 

Til henne (og ham?):

En av høstens store snakkiser er Vigdis Hjorths bok "Arv og miljø". Årsaken til dette er blandingen av fiksjon og virkelighet, og en debatt som har rast i mediene om etikk innenfor litteraturen. Personlig likte jeg boka svært godt, men jeg innser samtidig at den ikke passer for alle. Boka er krevende å lese, og man bør ha sansen for bøker med psykologisk dybde for å like den. Gjør man det, kommer man ikke utenom "Arv og miljø"! (For øvrig er det noen lesere som har problemer med boka pga. de etiske sidene ved den. Det er mao. fullt mulig å ha sansen for psykologiske bøker uten å like denne boka.)

Og mens vi er inne på det virkelighetsnære ... Edouard Louis´ bok "Voldens historie" handler om alt som skjer (fortrinnsvis) etter en voldtekt i forfatterens leilighet. Forfatteren borrer dypt i egen psyke, og åpner dessuten opp flere andre perspektiver som det er mulig å se det hele fra. Det er ytterst interessant. Forfatteren, som er homofil,  skriver svært godt!

Hva med å gi Lucia Berlins novellesamling "Håndbok for vaskedamer" til svigermor? Med mindre din svigermor er sart av natur og ikke orker råskapen i disse novellene ... Her er det mye levd kvinneliv, inspirert av det livet som den avdøde forfatteren selv levde i sin tid. Det er kvinner som drikker, kvinner med kols, vaskedamer som vet mer om ektefellene hun vasker hos enn de vet om hverandre osv. 

Eller hva med å sette vennene dine - både hun og han - på sporet av Karl Ove Knausgårds eminente encyklopedi ved rett og slett å gi dem "Om høsten"? Sannsynligheten for at de bare må fortsette med de tre neste bøkene - "Om vinteren", "Om våren" og "Om sommeren" - er stor! Dermed gir du dem muligheten for mye litterær glede - utover den ene boka! 

Patti Smith står for meg som er av de virkelig bedre nålevende forfatterne. Jeg ble fullstendig betatt av hennes bok "Just kids", og var mer enn klar da "M Train" kom ut på norsk. Den nynorske oversettelsen er bare helt fantastisk, og den fikk meg i sin tid til å anbefale lesere følgende: "Les sakte og nyt!" Boka passer for alle som har et forhold til forfatteren og den tiden hun har levd i. Samtidig er det kanskje greit å vite at temaet musikk så godt som fraværende i boka. 

Anne Enrights bok "Veien til Boolavaun" er en bok som jeg vil tro passer for de fleste. Vi følger barna i en familie, hvis liv har blitt høyst forskjellige, på vei hjem til en mor som skal selge barndomshjemmet. Her finner vi et nokså lavmælt familiedrama av typisk irsk merke. Det jordnære og realistiske har stor plass i romanen.

Kjenner du noen som har planlagt en ferietur til Shetland, Orknøyene eller Hebridene? I så fall er Kirsti MacDonald Jaregs bok "Øyene i vest - Hebridene, Orknøyene og Shetland" den perfekte gave for dem! Boka utkom i 2011, men er fremdeles enkel å få tak i. Jareg kom i høst ut med en ny bok - denne gangen om Irland. Jeg har ikke lest den enda, men har selvsagt kjøpt den. I hennes bøker får du høre alle historiene om stedene hun har besøkt på øyene. Historier du selv aldri vil få tak i som vanlig turist, men som altså beriker din egen turistopplevelse. 

I "Gi meg himmelen" skriver den kinesiske eksil-forfatteren Xue Xinran om Kinas ettbarnspolitikk. Kanskje er dette en bok for en av familiens kvinner?

Adonis problematiserer i sin bok "Vold og islam" forholdet mellom islam og makt, helt fra islams begynnelse og frem til i dag. Boka er en samtalebok, og underveis kommer forfatteren inn på den arabiske våren, som han mener har vært helt katastrofal. Men - kanskje er det for tidlig å trekke de helt store konklusjonene enda? I alle fall - dette er en bok å bli klokere av! Og hans budskap må for all del ikke misforståes (med eller uten bevisst vilje), slik at frontene mellom Vesten og arabiske land forsterkes ytterligere. 

Sigurd Falkenberg Mikkelsen kom i høst ut med boka "Arabiske høst", og her kommer vi virkelig tett på det som skjedde  tiden fra 2010 og frem til i dag. Les og bli litt klokere, tenker jeg! Dette er nok ikke boka du gir i gave til en innvandrerfientlig slektning eller venn, men kanskje til en som gjerne søker mer kunnskap for å få en balansert oppfatning av det som skjer i verden?

Edvard Hoems bøker om egen slekt på Mørekysten og utvandring til USA og Canada, passer for alle, er min påstand. Selv har jeg både lest "Slåttekar i himmelen", "Bror din på prærien" og "Land ingen har sett" (den siste har jeg ikke rukket å omtale enda), og jeg elsker serien! Det er noe med ømheten i skildringen både av kvinne- og manneskjebner som virkelig berører dypt! Jeg har blitt utrolig glad i menneskene i disse bøkene, og kjenner på en sterk glede ved at det skal komme flere bøker i serien! Disse bøkene kan du gi til hvem som helst - menn og kvinner, unge og gamle, storlesere og sporadiske lesere ... De kommer til å elske den, alle som en!

Og mens vi først er inne på serier, så kommer vi selvsagt ikke utenom Elenea Ferrantes bøker. "Mi briljante venninne", "Historia om det nye namnet" og "Det som flyktar og dei som blir". Den fjerde og siste boka i serien kom i høst. Jeg har ikke rukket å lese den enda. Napoli-kvartetten passer for de fleste, fordi det er så mange 
lag i serien. Hva du enn gjør: Ikke kall dette "damelitteratur"! For det er det ikke! Serien passer også for menn - vel og merke de av dem som også leser andre ting enn bare krim. 

Ketil Bjørnstad har begynt på et spennende prosjekt, der han skal skrive seg gjennom tiår for tiår. Dette er bøker for den nostalgiske, som vil ha et tilbakeblikk på våre nære historie. Vi følger ham gjennom barndom og ungdomstid i "Sekstitallet", og inn i voksentilværelsen i "Syttitallet". 

Av norske boktitler i høst nevner jeg også Monica Isakstuens bok "Vær snill med dyrene", Tore Renbergs bok "Du er så lys", Tomas Espedals bok "Året", Ivo de Figueiredos bok "En fremmed ved mitt bord", Erling Kagges bok "Stillhet i støyens tid" og Miriam Stendal Boulos´ bok "Lykke og eksil - om Rune Christiansens forfatterskap". 

Og nesten helt til slutt nevner jeg Ta-Nehisi Coates´ bok "Mellom verden og meg", som er en knallsterk bok om rasisme i vår tids USA. Få øynene opp for denne viktige boka! Gi den til tenåringen, til svigerfar, til mannen din eller kona! Alle har godt av en dose litteratur av dette kaliberet! 

Glem heller ikke Tommi Kinnunens bok "Der fire veier møtes", som bærer bud om et spennende nytt finsk forfatterskap. Her kommer det en oppfølger. 

"Den første sten" av den erfarne danske forfatteren Carsten Jensen er også vel verdt å få med seg. I ytterste konsekvens en "manne-bok" om krigen i Afghanistan! 

"Hatet mitt får dere ikke" av Antoine Leiris er en litterært sterk bok om det som skjer etter en terroraksjon, der forfatteren og hans sønn blir fratatt hhv. sin kone og mor ...

Jeg håper at jeg har gitt deg opp til flere idéer om julegaver til familie og venner! 

Lykke til og god jul! 

Rose-Marie 😊

What to do in Plomari, Lesvos?

Plomari på Lesvos - sett fra sjøsiden (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er ikke mange dagene siden jeg og familien min kom hjem etter å ha tilbrakt en helt vidunderlig ferie på Lesvos, nærmere bestemt i Plomari. Lesvos er en gresk øy - den tredje største øya i Hellas, med sine drøyt 1600 km2. Den største øya er Kreta med sine 8336 km2, mens Evvia er en god nr. 2 med sine 3670 km2. Til sammenligning er Oslo kommune 454 km2, mens f.eks. Shetland er på nesten 1500 km2 og Orknøyene er på i underkant av 1000 km2. Lesvos er med andre ord en stor øy, og det er faktisk ikke gjort i en håndvending å kjøre rundt på øya. 

Lesvos ligger veldig nær Tyrkia

Lesvos ble godt kjent internasjonalt under flyktningekrisen som eskalerte i 2014 og 2015, da ca. en halv million båtflyktninger ankom Plomari, ut fra det jeg har forstått. Årsaken er åpenbar; det er kort vei fra Tyrkia til Lesvos, og dette var derfor et foretrukket mål for mange av dem som forsøkte å komme seg videre fra Tyrkia og oppover i Europa. 

Lokalbefolkningen på Lesvos stilte opp og hjalp flyktningene så godt det lot seg gjøre. Farkostene flyktningene kom i var svært provisoriske, og det skulle ikke rare uhellet til før faren for drukning var nærliggende. Mange forulykket også. 

Prisen som lokalbefolkningen har betalt for flyktningekrisen er en gigantisk svikt i turismen. Mellom 70 og 90 % av turistene har sviktet - antakelig fordi mange som ellers er reiseglade av seg og Hellas-elskere på sin hals, har vært skeptisk til å ferie i et land hvor man risikerer å få flyktningekrisen vel nært på kroppen. 

I Plomari går livet sin vante gang (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det bor rundt 90 000 mennesker på Lesvos, og hovednæringen - det de aller fleste lever av - er turisme. Man trenger ikke mye fantasi for å forstå at det er kritisk for disse øy-menneskene at turismen svikter. Det er nettopp i turistsesongen at pengene de skal leve for resten av året, tjenes. Og med krisen i den greske økonomien på toppen av det hele, sier det seg selv at det ikke er er mye hjelp å få utenfra heller. 

Bystranda i Plomari (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi hadde vært på Lesvos fem år tidligere da vi i år bestemte oss for at det nettopp var dit vi ønsket å reise. Vi visste på forhånd en del om situasjonen på denne øya, og kjente på en sterk lyst til å reise tilbake. For å si det sånn: det angret vi overhode ikke på! Om vi så noe til flyktningene? Absolutt ikke! De som har fulgt litt med i nyhetsbildet kjenner godt til at det for en tid siden ble inngått en avtale mellom Tyrkia og Hellas om at eventuelle flyktninger som kommer hit, skal sendes tilbake til Tyrkia. Dette betaler Hellas (og kanskje også EU, for alt jeg vet) en del for, slik at Tyrkia skal bli i stand til å hjelpe flyktningene der. Dette har gjort det uinteressant å komme hit. Det er imidlertid noen flyktninger igjen på Lesvos, men dette er afrikanere som verken kommer frem eller tilbake. De får ikke flyktningestatus i Europa, og har blitt værende igjen i en flyktningeleir like utenfor Mytilini, hovedstaden på øya. Vi kom over en demonstrasjon i Mytilini i forbindelse med en rundtur. Fortvilede mennesker fra Etiopia og Eritrea demonstrerte for like rettigheter som syrerne - altså at de skal få flytningstatus og komme seg videre. En helt udramatisk og fredelig demonstrasjon, bare for å ha presisert det! 

Plomari (foto: Rose-Marie Christiansen)

Mitt budskap til deg som vurderer å dra dit er altså at det ikke er noe å frykte! Reis dit og du vil få en Hellas-opplevelse litt utenom det vanlige! Spesielt Plomari er ikke som alle andre steder. Du kommer tettere på folkene her, og øya er svært "levende". Det er ikke "bare" et samfunn bygget rundt turisme. 

Sjarmerende Plomari (foto: Rose-Marie Christiansen)

Lesvos er selveste ouzo-øya fremfor noen i Hellas. Her produseres den aller beste ouzoen i Hellas - dette anisbrennevinet som landet er så kjent for. Og dersom du tror at du ikke liker ouzo, så har jeg deg mistenkt for ikke å ha smakt skikkelig ouzo i det hele tatt. Jeg kjenner ingen som ikke liker ouzo etter å ha smakt Lesvos-produsert ouzo!

Blå Barbayanni - vår favoritt!
(foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi besøkte to ouzo-destillerier mens vi var på Lesvos. Ingen av oss var i tvil om at den blå Barbayanni-ouzoen smakte aller beste, selv om det også finnes en grønn utgave som er noe mildere på smak. 

Den helgen vi ankom Plomari ble den årlige ouzo-festivalen arrangert. Denne festivalen fikk vi også med oss da vi var på øya fem år tidligere. Vi husker at det var atskillig flere boder med servering av ouzo den gangen, så det har nok skjedd noe som følge av svikten i turisme, tenkte i alle fall vi. Uansett - vi fikk nå smakt de beste ouzoene som Lesvos har å by på under festivalen. 

Her kan du lese mer om både ouzo-øya Lesvos og ouzo-festivalen!

Dersom du først bestemmer deg for å reise til Lesvos, anbefaler jeg å leie bil. Man bør nemlig få med seg litt mer enn bare bading og soling når man først befinner seg på denne spennende øya! 

Thermal Baths "Therma" (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mange termiske bad på øya, og det anlegget som antakelig er best tilrettelagt for besøkende er Therminal Baths "Therma", som ligger innerst i Giera-gulfen, ikke så langt fra Mytilini. Vi dro dit, og det ble en veldig fin opplevelse. Her kunne man også få massasje og annen behandling til en relativt rimelig penge - i tillegg til det helt obligatoriske på et slikt sted, nemlig et termisk bad. Etter et termisk bad sover man som et barn!

Tarti Beach (foto: Rose-Marie Christiansen)

Bystranda i Plomari er helt ok, men Tarti Beach, som ligger ca. 35 minutters kjøring fra Plomari, er helt super. Her er det også morsomt å snorkle, fordi det er litt av hvert å se på havbunnen. Vi så mer enn 30 ulike fiskesorter i løpet av ferien. Noen av dem var riktig fargerike! 

Stratos og Jorgis på Sebastian Taverna på Tarti Beach
(foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi valgte å ligge ved tavernaen Sebastian på Tarti Beach - slik vi også gjorde for fem år siden. Dersom man spiser lunch på tavernaen, slipper man å betale for solsengene. Dessuten er maten på Sebastian særdeles god! Ekstra morsomt var det at innehaveren og hans medhjelper - Stratos og Jorgis - faktisk kjente oss igjen fra fem år tidligere! Slikt blir man jo dødssjarmert av! Her spiste vi gresk salat, tzatsiki, lamb chops, kalamari, kefkedes, souvlaki, mousaka, fylte tomater og paprika, grillet fisk, grillet ost - i det hele tatt det meste av hva det greske kjøkken har å by på! 

Gresk salat (foto: Rose-Marie Christiansen)

I begynnelsen ble vi litt bekymret, fordi det var så få gjester på stedet, men heldigvis tok dette seg kraftig opp mens vi var der. Det er ikke bare skandinavere som har sviktet, men også tyrkiske turister. Tyrkerne kommer gjerne med egne lyst-yachter, og selv om de bare blir i 2-3 dager, betyr dette mye for øyboernes levebrød. For øvrig ferierer grekerne selv mye i sitt eget land, og den følelsen vi satt med var faktisk at brorparten av turismen besto av grekere.

Glade barn i Plomari (foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg hører til dem som liker gresk musikk og synes dette er vakkert. Derfor ble jeg i godt humør av musikken som "gjallet" i gatene. Langs "stripa" i Plomari var det livemusikk stort sett hver eneste kveld, og mange ganger førte dette til spontan dans i gata. 

Restauranten Somewhere else it is raining i Plomari (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi prøvde mange av restaurantene i Plomari, men dersom jeg spesielt skal trekke frem en av dem, må det bli denne lille restauranten på bildet ovenfor - Somewhere else it is raining. Her spiste vi meze tre dager på rad. Meze er den greske varianten av tapas, og består av småretter. Hver dag fikk vi forskjellige retter, og dette var ekstra spennende! Vi sa selv stopp når vi kjente at vi ikke orket mer. Og da hadde vi gjerne fått både åtte og ni ulike retter. Den siste dagen vi spiste der - vår avreisedag - spurte innehaveren min mann om han hadde lyst til å smake kråkebolle. Som sagt, så gjort! Tilbakemeldingen var at dette var godt og at det smakte omtrent som østers, bare litt søtere. 

Dako (foto: Rose-Marie Christiansen)

Ellers smakte vi mye forskjellig - som denne retten som het Dako, og som besto av brødskiver med tomat, olivenolje, feta og kapers. Det var alldeles nydelig! En kelner på restauranten Taverna Berdema - med Plomaris kanskje beste beliggenhet - sørget for å inspirere oss til å smake mye forskjellig, og det var riktig spennende! 

Fra hestefestivalen i Plomari (foto: Rose-Marie Christiansen)

Den andre helga vi var i Plomari, var det hestefestival. Her var det også rikelig med esler og muldyr. Av diverse årsaker fikk vi ikke med oss så mye av festivalen, men vi registrerte at hele Plomari sto på hodet denne helga, og at musikken runget gjennom byen. Veldig eksotisk og spennende for alle som elsker å oppleve noe som er litt annerledes!

Leie av scooter er ikke akkurat noe som anbefales, fordi det skjer en del
ulykker der i turistsesongen (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi kjørte rundt på øya, og var blant annet innom Molivos, en by som ligger på nordsiden av Lesvos. Her er det en borg som det er interessant å få med seg. 

Borgen i Molivos (foto: Rose-Marie Christiansen)

Dersom du har reist hit på egen hånd, anbefaler jeg at du kjører på en uasfaltert vei langs sjøen på nordsiden, i retning Mytilini. Veistandarden er ganske dårlig, men absolutt kjørbar med en vanlig leiebil. Her kommer man til steder som ikke er turistifisert i det hele tatt. 

Veien langs nordsiden av Lesvos (foto: Rose-Marie Christiansen)

Sist vi var i Plomari, reiste vi til den pitoreske byen Agiasos, og derfor dro vi ikke dit denne gangen. Dersom du reiser til Lesvos for første gang, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å dra dit! 

Lilleputs Evy Tudem og hennes greske venninne
holdt meze-kurs (foto: Rose-Marie Christiansen)

Mens vi var i Plomari, meldte vi oss på Lilleputs meze-kurs. Guiden Evy Tudem og hennes greske venninne lærte oss å lage gresk salat, pai, fylte sopp, kjøttkaker, tunfisksalat m.m. Det var kjempegøy! Faktisk et høydepunkt i løpet av ferien! 

Fylte sopp (foto: Rose-Marie Christiansen)

Underveis fikk vi en del tips. Som at rødløken blir mildere på smak dersom du gnir den ferdig oppskårede løken inn i salt og skyller den etterpå. Som at gresk salat inneholder store biter og at man skjærer opp tomaten over salatbollen, slik at absolutt ingenting av tomatsaften går til spille. For ikke å snakke om at man aldri putter tomater i kjøleskapet, men oppbevarer dem på kjøkkenbenken, og at man bør kjøpe de bløte tomatene og ikke de harde ... Paien som vi lærte å lage var bare helt fantastisk! Og så lettvint å lage, siden den ikke er basert på butterdeig i bunnen! Vi lærte kort og godt hvordan vi rett og slett kan imponere våre middagsgjester i fremtiden!

På båttur med Lilleput (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi dro også på båttur, noe som blant annet innbefattet et besøk innom Vatera-stranden på sørsiden av øya. Underveis fikk vi servert grillmat, og dette tror jeg må være den beste utflukt-maten vi noen gang har fått servert på denne typen utflukter i sydlige strøk. 

I havna i Plomari en formiddag (foto: Rose-Marie Christiansen)

Lilleput formidlet også en tur til en olivenlund litt nord for Plomari. Her fikk vi høre historien om ekteparet Myrtha og Nikos som i sin tid arvet 3000 oliventrær, og som valgte å flytte tilbake til Plomari. Begge er lærere, men har etter hvert valgt å vie seg fullt og helt til oliven-plantasjen sin. Her har de med stor grad av tålmodighet og beinhard jobbing dyrket frem oliventrær og produserer en olivenolje - Eirini - som har vunnet mange priser internasjonalt. Vi fikk omvisning på plantasjen, og fikk også innblikk i hva som skal til for å dyrke riktig god oliven. 

Myrtha og døtrene hennes (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi fikk servert utmerket mat og drikke etter omvisningen. Vi kjøpte selvsagt flere liter med olivenolje! Etter matkurset med Evy Tudem fra Lilleput, fikk vi også forståelsen av at vi ikke bør være så engstelig for å bruke en del olivenolje i matlagingen. Jeg har fra før av tenkt at det kan bli vel mye fett, men dette er tross alt sunt fett! Jeg var i alle fall full av beundring over hva familien har fått til på Eirini-plantasjen! I tillegg produserer de utmerket honning, som vi også sikret oss noen glass av!

Olivenolje  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi reiste med Lilleput - for fjerde gang i år, mener jeg at vi kom til. Derfor er det med stor sorg vi registrerer at Lilleput skal legges ned. Noe av det vi har likt så godt med Lilleput er - i tillegg til noen helt spesielle destinasjoner - de voksne og kunnskapsrike guidene deres. På Lesvos er det Lilleputs Evy Tudem som har holdt styr på alle gjestene som har reist med dette selskapet. Det har betydd mye for oss! Jeg håper hun fortsatt blir å treffe som turguide på stedet - uansett hvilket reiseselskap som overtar denne destinasjonen etter Lilleput!

Havna i Plomari  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det var et par-tre ting jeg gjerne skulle ha fått tid til under vårt to uker lange opphold på Lesvos, og det var en tur til den forstenede skogen på vestsiden av øya, en tur innom noen flere termiske bad og en dagstur til Mytilini. Men kanskje betyr dette bare at vi igjen kommer til å  vende tilbake til denne sjarmerende øya, som har så utrolig mye å by på ... Lesvos bergtar dem som kommer dit. Dette kjente vi på selv, i tillegg til at vi aldri har vært på et sted som så mange har vært "ørten ganger" tidligere, og som velger å komme tilbake - år etter år. Man blir så inderlig glad i Lesvos!

Nedenfor har jeg tatt med noen flere bilder fra Lesvos. Jeg håper at dette gir flere lyst til å dra til denne fantastiske øya! Enjoy!

Taverna Sebastian på Tarti Beach - her koste vi oss sammen med de
andre gjess(t)ene ...  (foto: Rose-Marie Christiansen) 

Molivos  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Mange mennesker holdt det gående med Pokemon Go -
og dem var det riktig mange av i Plomari!
 (foto: Rose-Marie Christiansen) 

Plomari  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Fra ouzo-festivalen i Plomari  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Mye fint å se langs landeveien på Lesvos ( (foto: Rose-Marie Christiansen)

En gresk katt  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Ouzo-utvalget hos Barbayanni  (foto: Rose-Marie Christiansen) 

Plomari  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vokt Dem for hunden!  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Mye til dels uvettig scooter-kjøring ...  (foto: Rose-Marie Christiansen) 

Plomari  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Plomari  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Tarti Beach  (foto: Rose-Marie Christiansen) 

Blåskjell i saganaki-saus (ostesaus) - en fantastisk rett!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)