Luke 11-14: En forkortet julekalender (4)

En sau med krøllhorn på Lewis i de Ytre Hebridene (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Dette er den fjerde samleluken i årets julekalender her på bloggen. Den første samleluken publiserte jeg 3. desember, den andre publiserte jeg 7. desember og den tredje publiserte jeg 8. desember. Dere som har fulgt med har så langt fått tre julegavefilmtips om andre kulturer, fire-fem julegaveboktips om mor-datter-forholdet og tre julegaveboktips om eksistensielle kriser i verden i dag. Det handler om julegavetips med innhold og mening. 

Denne gangen har jeg funnet frem til fire nye boktips. Tematikken denne gangen er reiser. Vi er mange som lar oss inspirere til å reise til spennende steder når vi leser bøker om reiser,  mens andre føler at de er på reise når de leser bøker om spennende steder det er verdt å besøke. 

Bøkene jeg trekker frem denne gangen er svært ulike, men tre av dem har det til felles at de handler om gleden ved å reise og oppdage nye steder av verden. Den fjerde boka handler om hvordan man kan pakke smart før man legger ut på slike reiser. 

Bøkene passer som julegave til alle som er nysgjerrige på livet!

Kirsti MacDonald Jareg: "Øyene i vest - Hebridene, Orknøyene og Shetland" (2011)

"Øyene i vest" utkom i 2011, og de drøyt fire hundre sidene er sånn noenlunde likt fordelt på de indre hebridene, de ytre hebridene, Orknøyene og Shetland. Det temaet som går gjennom boka som en rød tråd er selvsagt hvordan det er å leve på disse øyene, der forholdene er nokså gjennomsiktige og intime. Det er ikke for alle å klare livet her ute i blæsten, selv om forholdene har blitt bedre etter hvert som husene har blitt varmere og fergetidene er blitt hyppigere. Den som tror at det er romantisk å bo på en forblåst øy, får virkelig korrigert sin oppfatning. Som en innflytter sa det så treffende: Det beste med å bo ute på de skotske øyene, er at alle kjenner alle. Det verste er imidlertid at alle kjenner alle ... Så dersom man tror at man kan flytte til en liten skotsk øy for å gjemme seg bort, må man tro om igjen. Privatlivet blir helt transparent der ute i havgapet. 

Jeg har selv vært på de fleste skotske øyene som Jareg beskriver i denne boka, og jeg elsket boka! Hun skriver så godt og så levende, og med en slik fortellerglede at det er en sann fryd å lese denne boka! 

Torbjørn Færøvik: "Orientekspressen - En vårreise" (2016)

De fleste tenker nok på Agatha Christie og hennes bok "Mordet på Orientekspressen" når begrepet "Orientekspressen" dukker opp. Orientekspressen er et av verdens mest berømte togspor - i tillegg til Den transsibirske jernbanen. Det går fra London til Istanbul, via byene Paris, Saarbrücken, München, Salzburg, Linz, Wien, Budapest, Timisoara, Bukurest, Sofia og Plovdiv. I Torbjørn Færøviks siste bok "Orientekspressen" får vi anledning til å bli med ham på en helt spesiell reise langs dette jernbanesporet. Han tar oss også videre via byene Ankara, Erzurum, Kars, Batumi, Tblisi, Baku, Turkmenbasji, Asjkhabad, Mary, Turkmenabat og Bukhara - inntil vi til slutt ender i Samarkand. Dette var opprinnelig Silkeveien fra Kina (i alle fall en av dem). 22 byer og 12 land besøker vi på denne reisen. I og med at boka handler om forfatterens reise, er den svært personlig.

Alle som liker å reise og som har sansen for historie, vil elske denne boka! Færøvik har et vell av historiekunnskaper som han pøser ut over oss, og dette er med på å levendegjøre og utdype stedene han har besøkt og beskriver, på en særdeles givende måte. Selv brukte han to måneder på denne reisen, som også kan gjøres på et par uker.

Anders Giæver: "Første stopp Brooklyn" (2015)

Anders Giæver drar oss gjennom det meste av hva Brooklyn har å by på i sin bok. Det handler om en multikulturell bydel som har hatt sine sosiale problemer i nokså nær fortid, slik alle bydeler med rimelige boliger nødvendigvis får. For hit flyttet alle de som ikke hadde råd til å bo på Manhattan - inntil også det å bo i Brooklyn ble probert nok. Og med i utgangspunktet ressurssvake grupper følger det også med en hel del sosiale utfordringer ...

Brooklyn har også vært hjemsted for de mange jødene som kom fra Øst-Europa og Russland, på flukt fra fattigdom og tsarens pogromer. De kom i perioden fra 1870 og frem til utbruddet av andre verdenskrig. I dag domineres gatebildet i Williamsburg av hasidiske jøder, men de kom langt senere. Og fra tid til annen oppstår det konflikter mellom hasiderne og hipsterne, som begge dominerer bydelen.

Anders Giæver skriver godt og inspirerende, og det var svært interessant å lese denne boka.

Dagmar Goovaerts Bern: "Den lille pakkeboken - Pakk smartere og reis lettere" (2017)

Har du noen gang stått i innsjekkingen på en flyplass og lurt på hva som er hemmeligheten bak å reise kun med håndbagasje - selv på turer som strekker seg over litt tid? Jeg ville lyve dersom jeg selv sa nei. Det som forundrer meg enda mer er når jeg treffer folk med minimalt med bagasje under selve utenlandsoppholdet - alltid velkledd fra topp til tå, med matchende vesker, sko og sjal til en hver anledning.

"Den lille pakkeboken" inneholder de fleste tips - også dem du garantert aldri har hørt om tidligere. Noe handler om stoffkvaliteten på klærne du planlegger å ha med deg - "unngå stoff som krøller eller ta konsekvensen av det!". Andre tips handler om hvordan du pakker. Skal du brette, rulle eller bunte klærne i kofferten? Her finnes det ingen fasit, og enhver må finne frem til den metoden som passer best. De viktigste tipsene går imidlertid først og fremst på hva du velger å ta med deg - altså mengden klær og ting du stapper ned i kofferten. "Må" du ha med fire skopar og ditto vesker? Eller fire selskapskjoler - sånn for sikkerhets skyld? Du vil vel gjerne ha plass til litt shopping under reisen?

Boka er lettfattelig, oversiktlig og praktisk! Det kan være en god investering å lese den før store ferieutflukter! Anbefales som en del av planleggingen!

Jeg håper at mine lesere har blitt nysgjerrig på en eller flere av bøkene jeg har trukket frem i dette innlegget!

Jeg kommer med flere innlegg i årets julekalender!

Følg med, følg med!

Luke 8-10: En forkortet julekalender (3)

Sauer på Orknøyene (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Dette er den tredje samleluken i årets julekalender her på bloggen. Den første samleluken publiserte jeg 3. desember og den andre publiserte jeg 7. desember. De som følger med på julekalenderen har så langt fått tre filmtips om andre kulturer og fire boktips (eller kanskje til og med fem) der tematikken er (det vanskelige) mor-datter-forholdet. Det handler om gaver med innhold og mening.

Denne gangen har jeg funnet frem til tre nye boktips, der tematikken er litteratur som belyser eksistensielle kriser i verden i dag. I den forbindelse tenker jeg spesielt to ting: det ene er flyktningekrisen og det andre er borgerkrigen i Syria. Ja, jeg vet at mange ikke ønsker å tenke på triste ting når vi skal ferie jul og først og fremst være glade. Samtidig er det kanskje nettopp da vi faktisk bør bruke litt tid på å reflektere over hva som egentlig skjer i verden. Både litteratur og film kan være viktige øyeåpnere, fordi man her kommer tett inn på enkeltskjebner. Da kommer man på baksiden av nyhetsbildet, som ofte er så voldsomt at det kan være vanskelig "å ta inn".

Min påstand er at bøkene jeg trekker frem passer som julegaver for alle som er litt over middels samfunnsengasjert. Bokgaver må jo ikke alltid bestå av krim ... Og dessuten: hva gir du den virkelig kresne leseren i familien til jul? 

Niroz Malek: "Slik natten er - Fortellinger fra Aleppo" (2017)

Tittelen på boka bærer bud om krigens mørke. Aleppo er blitt et begrep som er ensbetydende med den totale ødeleggelse, mens vi forbinder natten med mørket. Den en gang så stolte byen, hvis gamleby sto på UNESCOs verdensarvliste, er lagt i ruiner.

Vi følger den samme jeg-personen gjennom 26 kapitler. Han bor i Aleppo, og beskriver hvordan det er å leve i en by som går mer og mer i oppløsning. Vi får krigen svært tett inn på livet i denne boka.

Språket er litterært, og historiene bærer preg av en slags dagbokform, forfattet mellom januar og juli 2014. Selv om historiene er sterke, er de ikke uten humor eller håp. 

Jeg er glad for at slike bøker utgis på norsk! Bøker som dette blir dessverre aldri kioskveltere, men vi bokelskere kan i det minste sørge for å pushe seriøse bøker på mottakelige mennesker. Slik blir bøker som virkelig fortjener flere lesere, mer kjent. 

Emma Jane Kirby: "Optikeren fra Lampedusa" (2017)

I "Optikeren på Lampedusa" følger vi en optiker og hans kone, som en god stund har måttet forholde seg til at hjemstedet deres, øya Lampedusa, blir et mål for flyktninger fra Afrika. For ham og mange andre av øyboerne gjør det ikke noe særlig inntrykk å høre om at det er 13 druknede her, og 11 druknede der ... Dette er etter hvert så dagligdags at det i grunnen går inn det ene øret og ut det andre ... Flyktningene som kommer til øya lever dessuten svært avsondret fra resten av befolkningen, og det skyldes at myndighetene er engstelig for sykdomsepidemier. En dag skal imidlertid dette endre seg brutalt ...

Det nytter ikke å gi en bok som dette til en innbitt motstander av at vi skal ta imot flyktninger i Norge. Boka blir mest sannsynlig likevel ikke lest. Derimot tenker jeg at denne boka kan passe for dem som er litt lite engasjert, og som kan ha godt av å bli vekket opp fra sin likegyldighet. Dette er en bok som kan endre liv og holdninger! For hva betyr det når folk drukner i Middelhavet? Akkurat det er man ikke i tvil om etter å ha lest denne boka!

Katrine Sele: "Jølster hotell - Historier frå eit asylmottak"

Jeg avslutter dette innlegget med å trekke frem en bok som har gjort et sterkt inntrykk på meg. Jølster hotell er blitt brukt til å huse flyktninger som har kommet til Norge for å søke asyl, og forfatteren har intervjuet flyktninger som har bodd der i kortere eller lengre tid.

Når vi leser norske aviser får vi (antakelig) inntrykk av at folk flest enten er på Sylvi Listhaugs side (som vil ha færrest mulig asylsøkere til Norge), eller det stikk motsatte (deltar i det frivillige hjelpeapparatet og samler inn klær og penger). Sannheten er vel snarere at de fleste av oss befinner seg et sted i midten, der vi engasjerer oss fordi vi blir konfrontert med hhv. en opplevelse av urettferdighet (i møte med enkeltskjebner) og/eller en følelse av frykt (kommer det for mange? er de kriminelle? finnes det terrorister blant dem?). Men aller mest stiller de fleste av oss seg nokså likegyldig til det hele - i alle fall mesteparten av tiden. Vi er ganske enkelt for travle i livene våre.

Jeg skulle virkelig ønske at flere valgte å lese denne boka, fordi den er en øyeåpner i forhold til holdninger som "de skulle være (bare) glade for å komme hit", "de bare klager", "vi har jo reddet livet deres - men er de fornøyd?" - i det hele tatt holdninger som er påvirket av hva vi leser i avisen. Mange flyktninger kommer fra høyst oppegående liv, og det er nå en gang slik at når man endelig har kommet frem, så våkner lysten til å ta fatt på livet for alvor. I stedet blir livet satt i ventemodus. Flyktningene vet ikke hvor lenge det vil vare, og i mellomtiden får de ikke jobbe. Det er en nedbrytende tilstand, som i verste fall kan føre til at de aldri kommer i gang igjen. Selv om søknaden om asyl faktisk blir innvilget til slutt ... 

Jeg håper at mine lesere har blitt nysgjerrig på en eller flere av bøkene jeg har trukket frem i dette innlegget!

Jeg kommer med flere innlegg i årets julekalender!

Følg med, følg med!

Luke 4-7: En forkortet julekalender (2)

I år er det sauer som går igjen i julekalenderen min. Sauer er ålreite dyr.
Disse sauene - the locals - møtte jeg på Shetland sommeren 2016.
(Foto: Rose-Marie Christiansen)

Dette er den andre samleluken i årets julekalender her på bloggen. Den første samleluken publiserte jeg sist søndag (3. desember), og innholdet i den luken var tre julegavetips innenfor film. Jeg valgte da filmer om andre kulturer, som vi kan lære litt av. Gaver med innhold - og legg gjerne til: gaver med mening - er tematikken i årets julekalender. 

Denne gangen har jeg funnet frem til fire bøker som handler om mor-datter-forholdet. Det skrives jo svært mange bøker om dette uuttømmelige temaet, og det er nok å velge i! Lite er så sårt og frustrerende som når mor-datter-forholdet ikke fungerer normalt. Det er årets vinner i Nordisk råds litteraturpris - Kirsten Thorup og romanen "Erindring om kærligheden" - som har inspirert meg til å velge nettopp dette temaet. Denne boka kommer ut på Gyldendal forlag i begynnelsen av 2018, mest sannsynlig i februar har jeg fått høre. Jeg er i gang med den danske utgaven, og kan allerede nå røpe at den er knallsterk!

Fire bøker om mor-datter-forholdet.

Bøkene jeg anbefaler denne gangen, passer for alle - i alle aldersklasser. Jeg er litt usikker på om menn vil finne dem like interessante som kvinner, men her er det godt mulig at jeg bommer fullstendig. Du vet best selv hva som passer til dine familiemedlemmer, venner og bekjente!

Deborah Levy: "Varm melk" (2017) - Når mors sykdom trumfer alt

I "Varm melk" møter vi Sofia og hennes mor Rose, som er på ferie i Spania. Formålet med ferien er at moren skal få behandling for en diffus sykdom som gjør at hun ikke klarer å gå. Problemet er bare at ingen finner noe galt med beina hennes ... 

I og med at moren ikke kan gjøre noen ting, er hun fullstendig avhengig av datteren. Ikke bare må Sofia gjøre alt, men hun har også måttet gi opp hele livet sitt for å ta seg av moren sin. Dersom moren i det minste hadde vært hyggelig å være sammen med ... Men hun er ikke det. Sylskarp kritikk av det nedbrytende slaget er stort sett hva Rose klarer å lire ut av seg. 

Det hele topper seg da den spanske legen begynner å plukke fra Rose medikamentene hun går på, og dette fører til bedring i hennes tilstand. Blir Rose glad for dette? Nei ... Hun trenger nemlig sykdommen for å være et helt menneske og ha taket på datteren ... Klarer datteren likevel å løsrive seg til slutt? 

Stine Pilgaard: "Min mor sier" (2015) - Humoristisk inngang til et vanskelig mor-datter-forhold

Romanens jeg-person har nettopp blitt forlatt av kjæresten sin, og er fra seg av sorg. Ingenting i livet hennes har noen mening lenger og hun flytter inn hos sin far, presten, og drikker seg stadig full. 

Vår jeg-person har en mor som tror hun vet alt om hva som er best for datteren. Problemet er bare at alle rådene hun kommer med er fullstendig skivebom. Når moren gir komplimenter, inneholder de dessuten alltid dårlig skjult kritikk. 

Moren påpeker at en dag kommer datteren til å savne henne, og det eneste hun da har igjen er et falmet portrett av henne på veggen. Hvorpå vår jeg-person sporenstreks ber om å få et lite portrett av moren, slik at hun kan finne en plass til det i sollyset slik at det kan falme med stil ... 

Dersom du kjenner noen som trenger en virkelig morsom, godt skrevet og intelligent bok, så er det denne du skal kjøpe! 

Elena Ferrante: "Den dunkle dottera" (2017) - Når mor svikter ... 

Ett av de mest spennende forfatterskapene som har dukket opp i nyere tid, er anonyme Elena Ferrante og hennes bøker om kvinne- og mors-rollen. 

"Den dunkle dattera" kom ut i Italia i 2006, og på norsk tidligere i år. Her følger vi tankestrømmen til en kvinne som er å ferie, og som får en annen napolitansk familie tett innpå seg. Dette vekker minner fra eget liv, særlig i forhold til egne døtre ...

Ingen får i pose og sekk, og uansett hva de velger, betaler de en høy pris. For om det i det ene tilfellet er slekten og familien som får avsmak for kvinnens egoisme når hun velger seg selv fremfor familien sin, så er ikke kvinnens bebreidelser overfor seg selv mindre kraftfulle. Det setter nemlig dype spor å vokse opp i en mannskultur der kvinnen er navet i familien, og den som må "ofre alt" for mann og barn. Å rive seg løs koster, og man rister ikke uten videre av seg skyldfølelsen. Beskrivelsene er brutale og rett på sak, og ingenting pakkes inn. Det vi leser er sterkt og følelsesladet, uten noen gang å bli klisjéfylt eller tårepersete! Dette er romankunst av ypperste klasse!

Monica Isakstuen: "Vær snill med dyrene" (2016) - Når mor ikke er en støtte 

Monica Isakstuen mottok Brageprisen i 2016 for romanen "Vær snill med dyrene". Den handler først og fremst om å være mor selv etter et samlivsbrudd, og sekundært om mor-datter-forholdet. Grunnen til at jeg likevel trekker frem denne boka, er fordi den beskriver noe universelt og svært gjenkjennelig i vårt tid. Morsrollen har nemlig til alle tider blitt ikonisert. I den grad sjalu og misunnelige mødre har vært beskrevet - det vil si mødre som er sjalu og/eller misunnelig på sine døtre, har dette gjerne vært tilskrevet "den onde stemoren". Vi orker nemlig ikke å forholde oss til at morsrollen ikke alltid er ren og ubesudlet. (Dette var i sin tid et viktig tema i boka "Kvinner som løper med ulver - myter og fortellinger om villkvinne-arketypen" av Clarissa Pinkola Estés - en bok jeg leste for "hundre år siden".)

Kanskje har det blitt mer stuerent å snakke om dette i vår tid, fordi så mange døtre har gjort kvantesprang bort fra sine mødre - ikke bare økonomisk, men også i forhold til valgfriheten (som kanskje er to sider av samme sak). Mødre som selv opplevde å være "stuck", som måtte akseptere følgene av sine dårlige valg, som visste at skilsmisse var ensbetydende med fattigdom og som i verste fall risikerte sosial utstøtelse ... som var ofre i sine egne liv ... Og så er de vitne til at døtrene tar helt andre grep i livene sine når ting ikke fungerer ... Det kan være hardt å svelge når man selv er bitter og vondbråten, og føler at hele livet mer eller mindre gikk i vasken. Så mye enklere det er å være en "god mor" for en datter som har mislyktes, enn for en som har lyktes ... (Og bare for å ha presisert det: å bli skilt står ikke lenger på listen over mislykkede ting i livet - noen ganger er det dette som skal til for å lykkes, fordi livet har havnet i en blindgate.)

Tilbake til Isakstuens roman: Karen har mye dårlig samvittighet overfor datteren etter at hun valgte å gå fra mannen sin. Hun står fryktelig alene, og trenger støtte fra dem hun har rundt seg - kanskje særlig fra moren sin. Moren kommer imidlertid med mange stikk som er  nedbrytende. Hun ble i sin tid forlatt av Karens far, mens Karen selv har valgt å gå fra sin mann. Hennes skilsmisse var "helt annerledes" enn Karens, og hun gir Karen enda mer skyldfølelse enn hun allerede hadde fra før av ... 

Jeg kommer tilbake med flere innlegg i årets julekalender! 

Følg med, følg med!

Med Hong Kong på kartet!

Ett av Hong Kongs mange gatemarkeder (foto: Rose-Marie Christiansen)

De fleste som har fulgt min litteratur- og filmblogg en stund, vet at jeg elsker å reise og skrive om det (les: dele og inspirere) her på bloggen. Egentlig tenker jeg at bøker, film og reiser handler om det samme - nemlig å utforske andre virkeligheter. Det handler om en iboende nysgjerrighet for andre kulturer og menneskeskjebner, en interesse for å få utvidet egen horisont og en trang til å lære om livet andre steder og forstå alt som er annerledes fra min egen kultur. Det jeg lærer kan helt kort oppsummeres med at folk er folk, uansett hvor de kommer fra. Vi er ikke så forskjellige heller, når alt kommer til alt.  

Dette kunne i grunnen ha vært hvor som helst. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Nå er det selvsagt svært begrenset hvor mye man kommer inn på lokalbefolkningen på en reise, men litt skjønner man når man har vært et sted. I alle fall dersom man går inn for å se det. Man merker det på travelheten i byene, klimaforhold, på hva folk spiser, på varene de tilbyr, på prisnivået, på hvordan folk går kledd, på hvilken plass kvinnene har i samfunnet (er de synlige, og på hvilken måte?), på om de er vant til mennesker fra andre deler av verden, om de virker stolte eller kuede, om de er glade eller alvorlige osv. I litteraturen og i filmens verden kommer vi tettere inn på folkene, og dermed supplerer alle kildene hverandre i en søken etter en slags helhetsforståelse. De aller fleste stedene jeg har vært, møter jeg i all hovedsak hyggelige og varme mennesker.

Hong Kongs to-etasje-trikker er noe helt for seg selv! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er alltid spennende å komme til nye steder, men jammen er det også noe ekstra ved å reise tilbake til steder hvor man har vært tidligere. Slik har jeg det med Hong Kong. Mannen min og jeg besøkte Hong Kong i september 2015, og jeg har laget 13 blogginnlegg om denne turen. Disse innleggene handler om noen inntrykk fra stedet, folkene som bor der, om byen og øya, Hong Kong sporveier, Big Buddha and the Po Lin Monastry (Hong Kongs største helligdom), fiskelandsbyen Tai O (hvor Hakka-folket bor), Victoria Peak (utkikkspunkt), Aberdeen, Temple Street Night Market (nattmarked), The Symphony of Lights (lysshowet om kveldene), bydelen Sheung Wan, øya Cheng Chau og en båttur til Macao (tidligere portugisisk koloni en times reise med hurtigbåt fra Hong Kong). (Samtlige linker peker tilbake til tidligere innlegg her på blogen.)

En uterestaurant i Hong Kong (foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg ble dessverre aldri ferdig med alle blogginnleggene jeg hadde lyst til å skrive fra Hong Kong-turen i 2015, så det mangler f.eks. en reportasje om Lamma Island, som ligger rett utenfor Hong Kong. Dessuten har jeg ikke rukket å skrive om Stanley, stedet hvor man fremdeles kan merke engelskmennenes tilstedeværelse. Men bildene har jeg selvsagt, og inntrykkene sitter fremdeles i hodet mitt, så hvem vet? En dag setter jeg meg ned og skriver flere innlegg fra den turen. (Det handler til syvende og sist om tid.)

Med hele familien på tur til Hong Kong (foto: Rose-Marie Christiansen)

I januar i år valgte mannen min og jeg å reise tilbake til Hong Kong. Vi tok med oss hans to døtre (det vil si mine bonusbarn), og la opp til en tur med fire overnattinger. Det var ambisiøst, for det er ikke til å komme forbi at det er langt fra Norge til Hong Kong. Vi valgte å fly med SAS. Det går ingen direkte fly fra Oslo (enda), så vi måtte mellomlande i Arlanda (Stockholm). Ren flytid utgjør ca. 1 time fra Oslo til Arlanda, og ca. 10 timer fra Arlanda til Hong Kong. I tillegg kommer selvsagt ventetiden mellom flyavgangene, og det forhold at man bør være tidlig ute før flyavgang når man skal til det store utland. Regn derfor med at det fort kan ta 18-19 timer i reisetid hver vei. 

Det gikk for øvrig forbausende greit å reise så langt, mye takket være at vi satt på første rad rett bak SAS Plus, og kunne strekke ut beina på hele den lange flyturen. Dessuten var utvalget av filmer på turen greit, slik at timene gikk fort.

Og bare for å ha nevnt det: Dersom du har tenkt å reise til Hong Kong for første gang, anbefaler jeg å ha en uke til rådighet! Det valgte vi på vår første tur høsten 2015. Du rekker imidlertid mye også på en fire-dagers tur, for Hong Kong er ikke så stor. Men da må du selvsagt prioritere hardere.

Star Ferry går i skytteltrafikk mellom Kowloon og Hong-Kong-øya.
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi valgte også på denne turen å bo på Kowloon-siden av Victoria Harbour. De fleste severdighetene er på selve Hong Kong-øya, men fergeforbindelsen (med Star Ferry) er helt super, så det er ikke noe problem å bo i Kowloon. Denne gangen valgte vi å bo i Tsim Sha Tsui-området, for da slapp vi å ta taxi ned til havneområdet. Det var spesielt tiden vi tenkte på. Taxi er nemlig svært billig i Hong Kong, men ikke alltid like enkelt å få tak i.

Når du ankommer Hong Kong, skrus klokka frem seks timer. Hele Kina utgjør kun en tidssone, og derfor er ikke forskjellen mellom norsk og kinesisk tid større. Det er ikke uten videre gitt at du får tilgang til hotellrommet ditt når du ankommer hotellet på formiddagen, så den første dagen kan bli ganske tøff siden du mest sannsynlig ikke har fått sove om natten.

Kart over Hong Kong, som består av Lantau-øya, Hong Kong-øya,
Kowloon og de nye territoriene. Det er ikke visumplikt til Hong Kong, men
dersom du har tenkt deg ut av Hong Kong, må du ha planlagt dette og søkt om
visum på forhånd. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Når man ankommer Hong Kong for første gang, anbefaler jeg sterkt å ta trikken frem og tilbake inne i Hong Kong by. Sett deg på øverste dekk på en av disse to-etasjes trikkene, og sørg for å sitte fremst slik at du - dersom du er like interessert i fotografering som meg - får tatt de beste bildene av folkene og trafikken. Dessuten får du raskt et overblikk over byen, som egentlig er overraskende liten, relativt sett.

Bybilde i Hong Kong (foto: Rose-Marie Christiansen)

Noe av det første man legger merke til når man kommer til Hong Kong, er at kvinnene deltar aktivt i samfunnet. Det varierer nok hvilke jobber hhv. menn og kvinner har, alt etter utdanningsnivå og sosial klasse, men kvinnene er sterkt til stede i samfunnslivet. Det er de nok nødt til, siden prisnivået på varer og tjenester er nokså høyt her, sammenlignet med resten av Kina.

Slitne bygningsfasader. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Folk bor som sild i tønne i skyskraperne, og det skyldes minst et par ting. Boligprisene er skyhøye, og dessuten leves livene fortrinnsvis utenfor hjemmets fire vegger. Boligene fremstår som slitne og i dårlig stand bedømt ut fra fasadene, men jeg vet egentlig lite om hvorvidt dette stemmer eller ikke. Jeg har naturlig nok aldri vært inne i en typisk Hong Kong-leilighet.

Det er mye trafikk inne i byen, og man kan fort bli sliten av bylarmen. Her er det liten plass, og det er derfor mer vanlig enn uvanlig at trafikken - både den motoriserte og den ikke-motoriserte - foregår i flere lag. All travelheten skaper konstant støy.

Her bygges det i høyden. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er derfor absolutt en god ide å trekke seg oppover i byen, f.eks. til bydelen Soho. Der kommer man tettere inn på en annen del av befolkningen, nemlig de som driver businessen sin på gata. Dessuten er det mange spennende spisesteder og butikker i denne delen av Hong Kong. Siden byen ligger i en skråning, er det bratt her.

Gatemarkeder. (foto: Rose-Marie Christiansen)

I deler av byen er det tett-i-tett med grønnsaks- og fruktboder, som drives av mennesker som ikke har egne butikklokaler. Kvaliteten på det som tilbys, er høy. For oss europeere er det nok likevel greit å være litt forsiktig med den ferske frukten på disse markedene - i alle fall dersom du skulle ha lyst til å spise den med en gang. 

Bubble-wafles med is. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Hong Kong er kjent for fantastisk mat. Dette er kinesisk mat som er dratt en del hakk lenger i retning av gourmet enn hva som er tilfelle i resten av Kina. Og så kakene og søtsakene da! Vi koste oss blant annet med bubble-wafles med is, og de berømte mango-dumplingsene! Magene våre taklet det helt fint!

Mango-dumplings! Nam nam! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Kinesisk te er et helt kapittel for seg! Gå på tehus, og kjenn hvordan kroppen roer seg fullstendig ned! Denne gangen valgte vi å gå tilbake til et te-hus vi besøkte på vår forrige Hong Kong-tur, nemlig Vbest Tea House i 17 Elgin Street Soho Central Hong Kong. 

Perle-jasmin-te - det beste av det beste! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi valgte oss noe av det beste tehuset hadde å fremby, nemlig perle-jasmin-te! Denne får du faktisk kjøpt også i Norge - i alle fall på Black Cat i Oslo - under navnet China Jasmine Dragon Pearl  - den koster "bare" sånn ca. 2000 kroner kiloen ... Verdt hver dråpe, synes jeg! Teen er ikke billig i Kina og Hong Kong heller, men du får den til en helt annen pris. Et godt shoppingtips, med andre ord! Dersom du ikke har noe forhold til grønn te, så kan jeg opplyse at du blir fort glad i den når du først prøver. I alle fall dersom du er et te-menneske fra før av!

Perle-jasmin-teen har utfoldet seg i glassrøret!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Her er hva Black Cat skriver på sine nettsider om denne teen:

Jasmine Dragon Phoenix Pearls, en sjelden spesialitet fra Kina. Bare de yngste og mest skjøre bladene er plukket for så å gjentatte ganger bli blandet med friske og velduftende jasmin-blomster. Blomstene blir fjernet etterpå. De duftende tebladene blir så rullet for hånd i små, tette perler. Jasmine-aromaen blir innkapslet og utfolder seg til det fulle når teen trekkes. En nytelse både for øyne, nese og gane.

Den gylne koppen og den fantastiske duften er ekstremt forførende.

Bruk gjerne et glass eller en glasskanne til brygging av denne teen. Nyt skjønnheten til de små perlene som åpner seg og lekende beveger seg rundt i vannet.

Mye deilig te å velge i! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Noe som ikke nevnes her er at man alltid må vaske teen aller først (man heller kokende vann over bladene, og dette vannet slår man ut med det samme) og at man kan trekke teen på de samme bladene flere ganger. For hver gang du trekker ny te av de samme bladene, halveres jo faktisk prisen! Den største forskjellen på svart og grønn te er for øvrig trekketiden. Mens svart te gjerne skal trekke i flere minutter før den er klar til servering, skal grønn te (også jasmin-te) kun trekkes i 1-2 minutter (men her er det litt ulike oppfatninger). Når man bruker bladene om igjen, er trekketiden enda kortere. Knekkpunktet er rett før teen blir bitter. Da har den mistet sjarmen, og du kan like godt slå ut tevannet og starte på nytt.

Det skulle ikke vært lov å besøke Kina/Hong Kong uten i det minste å ha smakt på deres eminente te! 

Puer-te er en slags årgangste, som blir bedre og bedre dess eldre den blir!
Den eldste teen koster mangfoldig tusen kroner - bare for en slik te-kake!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det finnes selvsagt flere tetyper (de fleste grønne) som man bør ta seg tid til å smake på - som oolong-te og puer-te. Oolong-teen kommer i flere varianter - noen ganger med ginseng. Puer-teen er helt spesiell. Jeg vil ikke påstå at den er god (skjønt det er sikkert en tilvenningssak), men den sies å ha mange gunstige helsemessige effekter - som at den reduserer blodtrykket, kolesterolet og vekten (!), samt at den med en dæsj honning kan bedre søvnkvaliteten. Det jeg selv har erfart er at dersom man legger bort mobilen og gjennomfører en kinesisk te-seremoni, reduseres stresset i kroppen - og det innvirker garantert på de andre stressrelaterte tingene også, enten direkte eller indirekte. For øvrig hevdes det at all kinesisk te har en eller annen helsemessig effekt, og at kineserne bruker te i forebyggende øyemed. De gamle kineserne visste hva de drev med! 

En gate i Soho. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Når man har vært i Hong Kong i noen dager, oppdager man skjønnheten i alle reklameplakatene og alt som ellers sloss om oppmerksomheten i gatebildet. Særlig i områdene litt oppe i byen, der det ikke er så mye trafikk, vil jeg hevde. Selv blir jeg utrolig sjarmert av gater som denne i Soho, se bildet over. 

Et besøk til the Peak hører med på en Hong Kong-tur! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi reiste opp til Victoria Peak en av dagene vi var i Hong Kong. Der var vi også forrige gang. Utsikten er formidabel og til å miste pusten av! Det er ingen vits å dra opp til the Peak dersom smogen henger over byen (og det gjør den av og til). Velg en dag med blå himmel - for utsiktens og bildenes skyld!

Utsikten fra Victoria Peak. Det er ikke uten grunn at Hong Kong kalles
Asias New York. Hong Kong har mange flere skyskrapere enn New York -
bare for å ha presisert dét! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi valgte også å reise til Big Buddha and the Po Lin Monastry denne gangen - som sist. Jeg vil påstå at du ikke kan besøke Hong Kong uten å få med deg dette.

Det krever en del fysisk anstrengelse å komme seg opp alle trappene til the Big
Buddha. Da er man også passe mør og ydmyk, noe som passer seg i møtet
med den store helligdommen. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Stedet er Hong Kongs største helligdom, men er ikke så gammelt som man kanskje skulle tro. Jeg har skrevet mer om dette i et tidligere blogginnlegg. 

De seks Devasene, som omgir the Big
Buddha - hver med sine offergaver.
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er ikke bare Big Buddha og de seks Devasene som er verdt å få med seg. Po Lin Monastry er også en opplevelse i seg selv. Her brennes det røkelse, og her legges det frem offergaver til Buddha. Siden kuene er hellige, var det ingen som tok noen notis av at en av dem forsynte seg av offergavene som var tiltenkt Buddha ... 

En hellig ku spiser av offergavene til Buddha.
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

I tilknytning til området ligger det også en rekke butikker som har mye å tilby - blant annet spisepinner i de øvre prisklasser. Mye fint for alle oss som elsker å spise med pinner og som synes det er på sin plass med noe ekstra fint til festmåltider!

Fra handlegatene ser vi den store Buddhaen. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi tok oss dessuten en ny tur ut til Cheng Chau, den lille øya som ligger ca. en times båttur fra Hong Kong. Vårt yngre følge ble nok ikke like begeistret som mannen min og jeg hadde håpet på, for der vi så det autentiske, så nok de det primitive og antatt uhygieniske. Men bare for å ha presisert det: vi ble ikke syke av det vi spiste. Heller ikke her! All sjømaten var helt fersk - tatt fra beholdere der de ble holdt i live helt til rett før servering. Dersom det er noe vi derimot med litt grunn kan bekymre oss for, så er det at mye av sjømaten er fanget i det svært forurensede Sør Kina-havet. Jeg tenker på tungmetaller. Litt går helt fint, men i lengden kan det ikke være bare sunt ... 

Yrende folkeliv på Cheng Chau (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mange mennesker også på Cheng Chau, og stedet er en yndet turistattraksjon. Ikke minst på grunn av det autentiske og at det er kort vei fra Hong Kong og ut hit. Dessuten innebærer en tur ut hit en kjærkommen pause fra all bylarmen, som man blir sliten av å gå i dag etter dag.

Jeg mener at det er et "must" å besøke Cheng Chau dersom man ikke har vært her før, og vil dessuten legge til at fiskelandsbyen Tai O på Lantau, der Hakka-folket bor, er enda mer autentisk, eksotisk og annerledes. Ikke minst pga. alle husene som er bygget på påler! Der har man også mulighet for å få seg en båttur ut i Sør Kina-havet for å se på rosa delfiner.

Mye skjønnhet i det slitte og falmede, synes nå jeg ... (foto: Rose-Marie Christiansen)

Lenger oppe i denne artikkelen nevnte jeg shopping. Dersom det er noe Hong Kong er kjent for, så er det shopping. Ikke regn med at kjente merkevarer er billige i Hong Kong. De kan tvert imot være mye dyrere enn du er vant til. Mitt tips er at du heller bør se etter det typisk lokale - som (tidligere nevnt) te, tekopper og teutstyr, spisepinner, perler, silke, jade, kunst (f.eks. litografier), masker, vifter, figurer i tre, porselen og keramikk, skinnvarer, kashmir-sjal, lakkede serveringsbrett o.l. Med andre ord kan det være lurt å ha ekstra koffert-plass på returen! 

På markedet i Stanley (foto: Rose-Marie Christiansen)

De mest kjente utendørs-markedene i Hong Kong finner du i Temple Street Night Market og i Stanley. Førstenevnte marked selger først og fremst mye kopier av kjente merkevarer, og kvaliteten er høyst varierende. Markedet i Stanley er mye mer eksklusivt. Her kan du virkelig finne mye pent, men i høyere prisklasser. Pris og kvalitet henger sammen - også her!

Mens markedet i Temple Street først åpner på kvelden, stenger markedet i Stanley kl. 17.30. En taxitur ut til Stanley fra Hong Kong by tar (uten trafikk) ca. en halv time, og koster 100-200 kroner. En tur til Stanley lar seg for øvrig greit kombinere med et stopp f.eks. ved Repulse Bay, hvor det er en fantastisk sandstrand. Be taxisjåføren om å vente på deg, dersom du ikke har tid til å bli der lenge. 

Yue Hwa - et erke-kinesisk shoppingsenter. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi har tidligere funnet et kjøpesenter i Nathan Road i Kowloon, der man får tak i ekte kinesiske varer. Dette kjøpesenteret heter Yue Hwa. Senteret har mange etasjer, og hver etasje har sitt spesielle tema. En etasje inneholder te, en sengetøy, en kalligrafier, en tørkede matvarer osv. På dette senteret fikk vi f.eks. tak i silketrekk til sofaputer (i flotte mønstre til helt overkommelige priser), og vi kjøpte mye av teen vi hadde med oss hjem. Her pruter man i all hovedsak ikke. Eventuelt dekkes det til med muligheten for å gjøre et "godt kjøp".

På te-seremoni i Yue Hwa (foto: Rose-Marie Christiansen)

Her fikk vi også smake på teen før vi kjøpte den. Rundt omkring satt det damer - alltid damer - som gjennomførte te-seremoni sammen med kundene. De var dyktige og hadde talent for å gjøre forretninger med folk. Jeg tenker primært på mersalg og innsalg av ting du ikke ante at du trengte. Litt engelsk kunne de også, og det er ikke ueffent. Det kan vi nok takke fortidens britiske herredømme for.

Pandabjørn i Ocean Park (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi rakk også å besøke Ocean Park under vårt opphold i Hong Kong. Ocean Park er kombinert dyrepark, akvarium og fornøyelsespark. Høydepunktet var selvsagt å få sett pandaene i parken. Det var litt trist å se hvor utilpass denne pandaen (se bildet over) var med å være der han var, og hvordan han sterkt ønsket å gjemme seg bort for oss. Dette gjorde noe med vår opplevelse. 

Å se på at selene i parken ble matet, var fint! (foto: Rose-Marie Christiansen)

Parken hadde virkelig mye å by på. Som delfinshow og selmating - bare for å nevne noe. Jada, vi ble sjarmert!

På delfin-show i Ocean Park (foto: Rose-Marie Christiansen)

På bildet over ser vi hvilken flott beliggenhet parken har. Havet er aldri langt unna når man befinner seg i Hong Kong. 

Damer på tur - fine fargekontraster!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det var i grunnen alt jeg hadde på hjertet denne gangen. Jeg håper at du som leser dette får lyst til å reise til Hong Kong! Dette er en by det blir stadig billigere å reise til. Dersom du følger med på tilbudene og er fleksibel i forhold til avreise, er det mulig å få en tur ned i under 3000 kroner tur-retur pr. person. Det var det vi betalte for vår tur. Dermed kan reisen bli vel så billig som en syden-tur.

Hotellene i Hong Kong er generelt ikke spesielt billige, men prisene varierer selvsagt fra rimelig til veldig dyrt også her. Det kommer i grunnen aller mest an på hvor mye du er villig til å legge i oppholdet. Prisen påvirkes dessuten av når på året du velger å reise. Å reise i januar var helt toppers! Å reise i september, slik vi gjorde høsten 2015, var derimot litt slitsomt. Da var luftfuktigheten nemlig så høy at vi følte at vi svettet absolutt hele tiden. Oktober - februar anbefales. Oktober og november er for øvrig de tørreste månedene, med ca. 25 grader. Vi hadde 15-20 grader i slutten av januar 2017. Det var herlig for oss som kom fra den norske vinteren!

Helt til slutt tar jeg med noen flere bilder fra Hong Kong. Enjoy!

Gatebilde fra Hong Kong. Ungdommene går med
nesa ned i mobilene sine også her! Jeg var med
andre ord i godt selskap!  (foto: Rose-Marie Christiansen)

En liten smakebit på grillet and måtte vi ha - spesielt
fordi vi ikke kom oss til American Restaurant for
å spise Peking Duck denne gangen.
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Det var heller ikke ueffent å få med seg et eksklusivt måltid med sushi.
Maken til de sushiene vi fikk her, skal man virkelig lete lenge etter!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi tok disse kabelvognene da vi var i Ocean Park -
skrekkinngytende spennende for meg med min
høydeskrekk ... men du godeste, for en utsikt!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Med Star Ferry fra Hong Kong-øya til Kowloon - mens The Symphony
of Lights lyste opp hele Hong Kong-øya!  (foto: Rose-Marie Christiansen)

Folk er glade i hundene sine i Hong Kong! (foto: Rose-Marie Christiansen)

En papegøye i Ocean Park (foto: Rose-Marie Christiansen)

Her lyste folk opp når jeg tok bilder! Fra Ocean Park.
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Større tetthet av selfie-stenger enn i Hong Kong har jeg aldri opplevd!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Sushi med gåselever! Noe av det beste jeg har smakt i mine levedager!
 (foto: Rose-Marie Christiansen)

Tørket sopp. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Et ungt par på båttur ute ved Cheng Chau. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Solnedgang over Cheng Chau. (foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi etterlot oss et minne om oss på en bar i Stanley. (foto: Rose-Marie Christiansen)