Når man ønsker å rekke så mye i løpet av en dag ... Enda mer New York!

New York - ved Union Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I skrivende stund befinner jeg meg i New York, og dette er mitt andre innlegg herfra. I går skrev jeg blant annet om Little Italy og San Gennaro-festivalen. Fremdeles plages jeg noe av jetlag - tidlig kveldstrøtt og våkner midt på natten uten å klare å sove. Det siste er jo ikke så rart all den tid både søvnkvalitet og søvnkvantitet har vært god, for å si det sånn ... Når man har åtte timers søvn bak seg i tre-fire-tiden om natten, mener jeg ...

Kinesisk dagligvarebutikk i 127 Mott Street - verdt et besøk! (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Å bo i nærheten av Little Italy og Chinatown har for øvrig vært helt toppers! Det er nemlig relativt korte avstander til det meste her på Lower Manhattan. Kort i den forstand at det meste kan nås i en radius på drøyt 30 minutters gange. Vi startet dagen med å bevege oss oppover i byen i retning Strand Bookstore, som ligger i 12. Street i krysset ved Broadway. Før vi kom dit, gikk vi blant annet gjennom Mott Street, hvor kinesiske butikker ligger på rekke og rad. Det er virkelig morsomt å gå rundt i slike matbutikker og se hva de har.

Friske rådvarer av høy kvalitet i kinesisk dagligvarebutikk (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi har tidligere vært inne i akkurat denne kinesiske butikken i 127 Mott Street. Jeg glemmer nemlig aldri synet av sprell levende frosker i et kar ved ferskvaredisken i fjor. I mellomtiden har jeg vært både i Hong Kong og Beijing, og etter dette har inntrykket fortatt seg en hel del. I fjor ønsket jeg å ta bilder av froskene, men ble bryskt avvist av betjeningen. I år  var det imidlertid ingen som sa noe ... eller som så at jeg tok bildene, for å være helt ærlig.

 

Levende frosker i ferskvaredisken (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg regner med at froskene benyttes til supper og delikatesser i det kinesiske kjøkkenet.

Vi kjøpte oss en ferdig oppskåret peking-and og hvert vårt stykke med mango-riskake, og satte oss på en benk for å spise frokost. Det var en mektig start på dagen, og det var derfor ikke mye vi orket. Rett i nærheten lå en uteligger, og vi spurte om han ville ha resten. Hele ansiktet lyste opp og han sa at det ville han gjerne. 



 

Tredje etasje i Strand Bookstore (Foto: Rose-Marie Christiansen)



Også i fjor var vi innom Strand Bookstore, og jeg har skrevet om det her på bloggen. Dette er ikke en bokhandel man blir ferdig med fordi man har vært her, så vi måtte selvsagt innom. Denne gangen var hovedfokuset tredje etasje, der de sjeldne bøkene bor. Jeg hadde veldig sansen for måten bøkene er stilt ut på. Et bord inneholdt f.eks. signerte førsteutgaver, et annet alt om foto.

En liten bokskatt jeg kom over på Strand (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Rene tilfeldigheter gjorde at jeg ble oppmerksom på en flott signert fotobok av Tsung Woo Han. "Through Dust and Ruins" ble utgitt i 1999 og inneholder sterke bilder som i all hovedsak er tatt i Shanxi. Kombinasjonen av sepia og duse farger, mennesker  som av og til stråler mot fotografen, det asiatiske preget, de nydelige komposisjonene ... Alt dette gjorde noe med meg. Jeg kjente det i magen. Så mye at jeg bare måtte ha denne boka! Bildene kommer jeg til å studere nøye!

Her plukket jeg med meg en signert førsteutgave av Richard Ford (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg fikk også med meg en signert førsteutgave av Richard Fords Pulitzer Prize-bok "Let Me Be Frank With You". Jeg måtte ned i første etasje for å finne noe av Stefan Zweig.  "Journey into the Past" utkom etter hans død. Jeg er ganske sikker på at boka ikke er oversatt til norsk. At en så fantastisk forfatter som Stefan Zweig knapt utgis på norsk lenger, er en stor gåte for meg. Måtte det komme en ny Stefan Zweig-renessanse som gjør at bøkene hans atter utgis - også på norsk!

Mye flott streetart i New York (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mye flott streetart i New York, så det gjelder å holde øyne og sanser oppe når man vandrer rundt i gatene.

Politiske T-skjorter (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det neste stedet vi passerte var Union Square. Her ligger også et subway-stopp med samme navn. Hver lørdag er det Farmers Market her. Dersom du er i New York over en helg i sommersesongen, anbefaler jeg virkelig å ta turen innom! Dette markedet handler først og fremst om grønnsaker, jordbruksprodukter generelt, planter, honning, vin etc. Men innimellom er det også andre ting som selges, som disse T-skjortene med helt klare politiske budskap. Hvem er Supermann og hvem er ondskapen selv?

Farmers Marked hver lørdag ved Union Square  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etter Farmers Market på Union Square beveget vi oss i retning av Chelsea Market.  Her hadde vi en svært hyggelig østers-opplevelse sist vi var i New York, og dette ønsket vi i gjenoppleve. Chelsea Market er for øvrig virkelig noe man bør få med seg på en New York-tur. Den som ikke finner noe man liker å spise eller drikke her, kan like godt holde seg hjemme, tenker jeg. Her er mikrobryggeri, vietnamisk, sjømat, bakerier, snacks-butikker, krydder- og teutsalg - ja, alt man bare kan drømme om!

Chelsea Market (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Stedet vi valgte å spise østers på heter for øvrig Cull & Pistol Oyster Bar. Mannen min og jeg er veldig enige om at vi antakelig aldri har spist så gode østers noe sted tidligere. Ikke en gang da vi var ute på øyene i Skottland tidligere i sommer ... Så kan man jo alltids lure på om smakene er bearbeidet etter fangst og før servering ...

Googles nye forretningslokaler (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Langs 15. Street, mellom 8. og 9. Avenye, ligger Googles nye forretningslokaler. Google har kjøpt et helt kvartal! Det sier en hel del om hvilken pengemaskin dette selskapet har blitt!

The High Line (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Man besøker  selvsagt ikke New York uten å gå langs The High Line! Dette er en gammel jernbane-trasse, som er omgjort til en flott tursti - hevet over trafikken. Her vokser det til og med trær, og stedet er et skattet friområde midt i en intens by.

Street Art på The High Line (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Mens vi gikk langs High Line, kom vi over denne halvnakne mannen. Vi og alle rundt oss lurte i grunnen bare på en ting: var det en levende mann som sto der, eller var det en forbasket god kopi - i form av et kunststykke? Ingen var helt sikre. Figuren var nemlig så naturtro at det virkelig ikke var godt å si. Skjønt etter å ha stått der en stund og registrert at ikke så mye som en muskel beveget seg, at det ikke virket som mannen pustet ... ja, så er jeg ganske så sikker på at han ikke var et ekte menneske ... Men for en bragd å lage en så god menneskekopi!

Jeg angrer allerede på at dette bildet ikke ble med hjem ... (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Kunst står høyt i kurs i denne byen, og ut fra hva jeg har klart å bedømme, er kvaliteten også god. Også på det som står utstilt på gaten.

Veteran-taxi i New York (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Alle taxiene i New York er gule og dermed enkle å kjenne igjen. Dersom du ønsker å komme deg rundt i byen, gjør du likevel lurt i å sette deg inn i hvordan subwayen fungerer. I motsatt fall risikerer du å bli sittende fast i trafikken litt oftere enn du setter pris på - mens taksameteret går ... Taxi er ikke spesielt billig i denne byen. Dessuten går det mye raskere med subwayen. Regn med at du bommer noen ganger og ender opp på helt andre steder enn du hadde tenkt, men ikke gi opp likevel. Mye handler om å kjenne på om du skal Uptown eller Downtown. Da vet du i det minste i hvilken retning du skal.

Burritos hos Arriba Arriba (Foto: Rose-Marie Christiansen)

"Sørg for all del å få opplevd texmex-mat mens dere er i New York", har vi fått som råd. I går oppsøkte vi en restaurant i Hell`s Kitchen-området, nærmere bestemt Arriba Arriba Midtown (ligger i krysset mellom 9. Avenue og 51. Street). Hell`s Kitchen-området ligger for øvrig mellom 34. og 59. Street vest for 8. Avenue, og her finnes en haug med spennende restauranter. Vi skal definitivt tilbake til dette området før vi reiser hjem! Maten - vi valgte burritos og tacos - smakte helt himmelsk. Det gjorde også den digre Margaritaen vi valgte (uten noen smakstilsetninger - vi drakk den "ren")! (Tacosen må for all del ikke forveksles med den typiske fredags-tacosen som inntas i de tusen norske hjem hver uke. Dette er noe helt annet!)

Ja, sånn kan det gå ... (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Før vi dro tilbake på hotellet etter en dag som nesten hadde inneholdt to mils gange, måtte vi innom Times Square. Det var her vi bodde sist vi var i New York. "Noen" fortalte oss at det var helt unødvendig å bo i dette området, fordi det er for dyrt. Det hadde de helt rett i! Vi har mye mer glede av å bo lenger ned i byen. Billigere er det også! Og vi bor i en ganske stor leilighet på et helt greit hotell, uten at det koster skjorta. Strøket er nok litt mer "forsoffent", men ikke slik at det er skummelt å bevege seg i gatene på kveldstid.

Times  Square en lørdag ettermiddag (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mye mennesker i New York - spesielt på en lørdagskveld! Rundt Times Square kokte det av liv i går kveld!

Utsikt fra toppen av Red Stair Case på Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi tok turen opp på Red Stair Case, hvor vi tok det obligatoriske selfie-bildet - uten selfie-stang, bare for å ha presisert det! Mannen min har lange armer - det holder lenge!

 Mange  som ønsker oppmerksomheten din - og pengene dine - på Times Square
(Foto: Rose-Marie Christiansen)

Tettheten av dem som gjerne vil ha kloa i pengene som turistene legger igjen under et New York-besøk, er høy! Her slåss de levende statuene  - her intet mindre enn to frihetsgudinne-statuer - om å tiltrekke seg oppmerksomheten fra de forbipasserende.



Vakker kvinne på Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er dessuten mange som skaper sine egne minner  fra steder som dette - ved å forevige seg selv og sine kjære på bilder.

Festglade unge kvinner som skal ut på by`n (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jadda, vi klarte det vi - å kjøre for langt med subwayen på vei hjem i går ettermiddag/kveld. Vi havnet plutselig i Brooklyn. Det var imidlertid ikke verre enn at vi tok banen - en annen, såklart - tilbake. Til slutt kom vi til Bowery Street, hvor vi bor i en liten sidegate.

Nå er vi snart klare for en ny dag her i New York. Vi har foreløpig ikke lagt noen spesielle planer for dagen, men tar det som det kommer. Jeg er tilbake med nye inntrykk fra New York senere!

Little Italy, New York - september 2016

Langs Mulberry Street i Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er et drøyt år siden sist mannen min og  jeg var i New York. I går var vi tilbake! Denne gangen har vi valgt å bo i bydelen Nolita på Lower Manhattan, med gangavstand til Little Italy og Chinatown. Og hvilken lykke akkurat dette skulle vise seg å være! I disse dager feirer nemlig italienerne sin 90. Annual Feast San Gennaro. Festivalen pågår i 11 dager, og gatene er fylt med mat og moro langs Mulberry Street mellom Houston Street og Canal Street (der begynner nemlig Chinatown). Festivalen startet den 15. september og varer til den 25. september. (Her kan du lese mer om festivalen.)

Fra San Gennaro-festivalen i Little Italy  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etter at vi hadde sjekket inn på hotellet vårt i går, satte vi kursen mot festivalen, og der ble vi resten av ettermiddagen og kvelden. Skjønt kveld og kveld ... På grunn av tidsforskjellen mellom Norge og New York, ble det en relativt tidlig retur til hotellet.

Himmelse cannoli-kaker!  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det bugnet av alt både øyne og mage kan begjære - alt fra de deiligste kaker til pølser, grillspyd, fritert mat, pizza, pasta, grønnsaker ... Og vi gikk selvsagt rundt og smakte litt både her og der. Man er ikke på festival i Little Italy uten å smake på den besømte cannoli-kaken! Og bare for å ha sagt det: den med sjokoladetrekk var desidert best! Skal du først gå på en kalori-smell, kan du like godt gjøre det skikkelig! Og det bør dessuten være verdt det!

Mye politi over alt (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Oppbudet av politi i gatene er formidabelt her i New York. Derfor ser man heller ingen kriminalitet. Byen er blant de tryggeste i hele verden. Selv Oslo er betydelig mer utrygg.

Street art i Little Italy  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

For mitt vedkommende er halve gleden ved å gå rundt i New Yorks gater å se på folk. Det er dessuten fascinerende å reflektere over hvilken smeltedigel denne byen faktisk er. Folk fra alle verdens kanter lever side om side med hverandre, toleransen er høy og det meste synes tillatt. Nå skal det selvsagt sies at vi kanskje ikke så veldig mange mennesker i går med preg av Midtøsten-opprinnelse, og forklaringen kan vel være nokså delt. Maten er ikke halal. Og heller ikke kosher, bare for å ha nevnt det også. Dessuten er det noe med at her er det tillatt å skape egne bydeler, uten at det oppleves rart eller truende. Kanskje får folk det rommet de da trenger for å holde på sin egenart, samtidig som det er liten tvil om at de er en del av det amerikanske samfunnet? Det som i alle fall er sikkert - og som også er et sunnhetstegn - er at miljøene ikke lukker seg inn i seg selv, men åpner seg og opp og  ønsker å vise seg frem. Slik tilfellet er med en festival som Annual Feast San Gennaro. Her får vi utenfra en fin mulighet til å bli kjent med det typiske og beste som det italienske kjøkken har å by på, samtidig som folkefesten gjør at vi blir kjent med noen av verdiene som det italienske samfunnet her kan forbindes med. Og det er med alt som er kjent ... det blir aldri "fremmedartet" eller truende.

Stemningene i gatene er høy. (Foto: Rose-Marie Christiansen)

 Det afro-amerikanske innslaget er uansett sterkt, også under en festival som dette i Little Italy.

Hornmusikk i gatene (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Plutselig dukket det opp et lite hornmusikk-korps bestående av middelaldrende menn som utvilsomt hadde det veldig moro sammen. Flinke var de også!

Fargerike biler i gatene  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Bilparken i New York er annerledes sammenlignet med andre byer. Kombinasjonen av - i mine øyne - utgåtte modeller og sterke farger, gjør seg på bilder.

Jeg kommer tilbake med flere reisebrev etter hvert!

Gatebilde i Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

 

Ellis Island og Frihetsgudinnen, New York - 2015

Ellis Island - med Frihetsgudinnen i bakgrunnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I høst skal mannen min og jeg reise til New York. Første gang vi besøkte denne byen var i påsken i fjor. Fordi ambisjonene om alt vi ønsket å se den gangen var skyhøye, endte vi opp med nærmest å løpe livet av oss fra severdighet til severdighet. Denne gangen blir det annerledes og betydelig mer avslappet ... I alle fall har vår nye New York-tur inspirert meg til å se gjennom bildene fra forrige tur. Jeg ble jo aldri ferdig med alle blogginnleggene jeg hadde tenkt å skrive den gangen ... (Tidligere har jeg skrevet om Times Square, The Metropolitan Museum of Art (MET), Strand Bookstore, Guggenheim-museet, helikoptertur over Manhattan, Ground Zero, Empire State Building og Charging Bull ved Bowling Green - i tillegg til et innlegg av mer generell art.)

Fergene ut til Ellis Island og Frihetsgudinnen går fra sydspissen av
Manhattan. Her er det enkelt å finne frem.  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I dette blogginnlegget ønsker jeg å fokusere på Ellis Island og Frihetsgudinnen. Disse sevedighetene kan med fordel slås sammen, siden begge ligger like ved hverandre. 

Er det noe amerikanerne er gode på, så er det avvikling av lange køer! La
deg derfor ikke avskrekke av køer som dette!  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Selv om vi hadde billetter fra før av, måtte vi stå i en lang kø og vente på å få plass på båten som skulle bringe oss ut til Ellis Island. Amerikanerne er gode på å avvikle lange køer, så det er ingen grunn til panikk når du ser køer som på bildet ovenfor. Vi dro ut til Ellis Island på en søndag, men det kan uansett være lurt å velge en annen ukedag. På søndager konkurrerer du nemlig ikke bare med turistene, men også med New York´erne selv.

Ellis Island ble åpnet i 1892 og fungerte som inngangsport til USA helt frem til 1954. I løpet av disse årene passerte visstnok mer enn 20 millioner immigranter. De siste tiårene ble stedet riktignok kun brukt for deporterte og flyktninger, idet immigrantene ble tatt imot andre steder. 

Hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På Ellis Island ble immigrantene helsesjekket, og alle som ikke holdt den helsemessige standarden som amerikanerne ønsket seg, ble returnert til det landet de kom fra. Rundt to prosent av dem som kom, slapp ikke inn i USA. Det handlet ikke bare om smittsomme sykdommer, men også om kroniske sykdommer som grunnlag for retur. 

En gruppe på tur (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Mange måtte også belage seg på å bli værende i karantene på Ellis Island, og familier ble på denne måten splittet. Akkurat dette har vært tema i mang en roman og film i årenes løp. 

Inne i hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I dag er Ellis Island et museum, som står temmelig høyt på listen over severdigheter man bør besøke når man først er i New York. 

 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Mens vi besøkte Ellis Island var det tydelig at dette stedet også var utfartssted for mange amerikanske skoleklasser. De aller fleste som lever i New York i dag er på en eller annen måte berørt av stedet, fordi deres foreldre eller besteforeldre har vært her og kjent på skrekken ved å kunne risikere å bli avvist. Kanskje ble familien splittet? Var man preget av den harde overfarten i et skip fra Europa og var blek og forkommen, gjaldt det å stramme seg opp og i det minste late som om man var ved god helse. Aller helst burde man ikke si noe, eller kun lire av seg innstuderte fraser. Alt for å virke så normal som mulig ... Et host, og man kunne havne i karantene før man visste ordet av det. Selv husker jeg spesielt en episode som handlet om akkurat dette i en nyere film - "Brooklyn", filmatiseringen av Colm Tóibins roman med samme navn. 

Inne i hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I mange år etter at Ellis Island var stengt, forfalt bygningsmassene, inntil de på et tidspunkt ble satt i stand og åpnet for turister.

 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På Liberty Island står Frihetsgudinnen. Statuen har stått her ved munningen av Hudson River siden 1886. Den var en gave fra Frankrike, og skulle symbolisere vennskapet mellom USA og Frankrike.I dag er den et symbol på frihet og demokrati. 

Frihetsgudinnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Statuen, som står på UNESCOs liste over verdensarv, er 45 meter høy. Sammen med sokkelen rager den 92 meter opp i luften, og selve statuen veier 225 tonn. 

Manhattan i bakgrunnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Fergeturen ut til Ellis Island er for øvrig vel verdt i seg selv, fordi man får en helt fantastisk utsikt inn mot Lower Manhattan, der de fleste skyskraperne i New York befinner seg. Husk på å snu deg og se deg tilbake idet båten forlater Manhattan ... 

Helt til slutt tar jeg med noen flere bilder fra Ellis Island.

Inngangen til hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Inne i museet kunne vi lese om hvordan det var å være på Ellis Island.
Jeg husker at jeg leste et sted at det var kapteinen på skipet som
immigrantene kom med, som måtte garantere for å dekke utgiftene i
forbindelse med karanteneopphold.  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Museet på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Karantene på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen) 

Frihetsgudinnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

What to do on Shetland Islands?

Lundefugler ved Sumburgh Head, Shetland (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I et tidligere blogginnlegg i høst har jeg skrevet om en rundtur mannen min og jeg foretok oss i Skottland i siste halvdel av juni i år. Nærmere bestemt dro vi på øy-loffing i Skottland, med utgangspunkt i Aberdeen, og underveis fikk vi med oss Shetland, Orknøyene, Lewis og Harris (de ytre Hebridene) og Islay (de indre Hebridene) - i tillegg til noen byer og tettsteder på fastlandet. Inspirasjonen til denne turen fikk vi for tre år siden i forbindelse med en Storbritanniatur, der vi blant annet besøkte Oban og Mull (en av øyene i de indre Hebridene). (Linkene peker til tidligere blogginnlegg.)

Lerwick (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Innledningsvis vil jeg nevne at det er et par bøker man bør få med seg før man legger ut på en slik tur, og det er "The Rough Guide to Scottish Highlands & Islands" og Kirsti MacDonald Jaregs bok "Øyene i vest - Hebridene, Orknøyene og Shetland". Sistnevnte har jeg omtalt her på bloggen, og linken peker til denne omtalen. 

Hva har så Shetland å by på? Svært mye!

Først litt fakta om Shetland. Dette er en øygruppe som består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer. Det totale arealet er 1466 km2 (men Mainland utgjør 968 km2), og det bor i overkant av 20 000 mennesker på disse øyene. De fleste bor selvsagt på hovedøya - det som her kalles for Mainland. Langt tilbake i historien tilhørte Shetland Norge, men i forbindelse med inngåelse av et ekteskap og akutt pengemangel til en medgift, pantsatte kong Christian I i 1469 øyene til kongen av Skottland. Siden har øyene tilhørt Skottland. 

Spiggie Beach - Som på alle øyer som ligger ute i havgapet,
hvor hardt vær har slått i land i uminnelige tider, finner vi
de flotteste sandstrender som er å oppdrive!
(Foto: Rose-Marie Christiansen)

Man kan selvsagt velge å fly til Shetland, men det enkleste for de aller fleste er nok å ta båt fra Aberdeen. Det gjorde i alle fall vi. Med oss hadde vi en leiebil, fordi vi ønsket oss mest mulig frihet på turen. Fergeturen fra Aberdeen til Lerwick, hovedstaden på Shetland, tok en ettermiddag og en natt. Vi hadde leid lugar - et must! - og selv om det var en del røff sjø underveis, var reisen relativt behagelig. 

Siden vi reiste litt utenfor turistsesongen, hadde vi ikke bestilt hotellrom på forhånd. Det gikk helt greit. Vi valgte å starte oppholdet vårt i Scalloway.

Scalloway (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Scalloway ligger en liten kjøretur tvers over Mainland, og dette tettstedet var opprinnelig Shetlands hovedstad inntil Lerwick overtok denne posisjonen i 1708. Mens det i Lerwick bor anslagsvis 7500 mennesker, er det atskillig færre som bor i Scalloway. Eksakt hvor mange har jeg ikke klart å finne ut, men det kan ikke være veldig mange flere enn 1000. 

Vi valgte å bo på Scalloway Hotel, et lite familiedrevet hotell med svært personlig service. Rommene på hotellet er av nokså enkel standard. Vi var heldige og fikk et rom med sjøutsikt utover havna. 

Kart over Shetland

Ikke bare fungerte Scalloway som et utmerket utgangspunkt for diverse utflukter på øya, men dette var også et hyggelig sted å tilbringe en vakker kveld med blikkstille hav ... Dessuten huser dette stedet Scalloway Museum, hvor man kan få et innblikk i historien rundt Shetland Bus, eller Shetlandgjengen, som er et mer kjent begrep her hjemme. 

Fra Scalloway Museum (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I begynnelsen av andre verdenskrig opererte Shetlandgjengen under britisk ledelse, men etter hvert overtok nordmennene selv en del av regien. Det ble opprettet en hemmelig base på Shetland høsten 1940, og hit fraktet Shetlandgjengen agenter, soldater og andre som var på flukt fra tyskerne. 

Det var ikke uten risiko å ta fatt på sjøveien fra norskekysten og ut til Shetland, fordi det ofte var og er svært værhardt så langt ute i havet. Dessuten kunne de tyske okkupantene fort fatte mistanke om trafikken, men stor fare for de som var med på dette. For ikke å vekke mistanke, var det i all hovedsak vanlige fiskeskøyter som ble benyttet. En del mennesker omkom under ferden. (Kilde: Wikipedia)

Minnesmerke for Shetlandgjengen, Scalloway
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det tok ca. et døgn å reise fra Norge til Shetland, og totalt ble det foretatt 41 turer. 43 agenter kom til Shetland fra Norge, og dessuten 46 flyktninger. Lunna House var hovedkvarter, og vi besøkte også dette huset under vårt Shetland-opphold - i den tro at dette var et Bed & Breakfast. Vi traff eieren av Lunna House, som kunne fortelle oss at det er tre år siden han og hans kone sluttet med B&B. Vi fikk en liten omvisning på stedet, men fikk ikke slippe inn i huset (det spurte vi heller ikke om). 

Det er mange spor etter nordmennene i Scalloway. Ikke bare støter man på et hus som har fått navnet "Norway House", men vi finner også spor etter den gang kronprins Olav besøkte stedet i 1942. 

På begynnelsen av 1990-tallet sørget også nordmenn for å få satt opp et minnesmerke over alle de som døde - 44 i alt - på turene mellom Norge og Shetland under krigen. Her kan vi lese navnene på alle de døde - de fleste et sted mellom 20 og 30 år ... Det berører sterkt å se dette og kjenne på historien, som atter førte til tette bånd mellom shetlenderne og nordmennene ... 

Scalloway Castle (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I Scalloway kan man også besøke Scalloway Castle, som i dag kun består av et ytre skall. Slottet har kun vegger igjen, og alt innbo er borte. Det ble bygget på 1600-tallet. På denne Wikipedia-siden kan du lese mer om slottet. 

Vi brukte som sagt Scalloway som en base for diverse utflukter, og blant dem som gjorde størst inntrykk, hører utvilsomt Jarlshof og lundefuglene ved Sumburgh Head. Begge steder ligger helt sør på Mainland på Shetland. 

Lundefuglene ved Sumburgh Head er noe helt for seg selv. I tillegg er det andre fuglearter som lomvi, måker og skarv, og stedet er også populært som utkikkspunkt for delfiner og hvaler. Ved Sumburgh Head ligger et fyr som ble bygget i 1821 av Robert Stevenson (en slektning av den kjente forfatteren Robert Louis Stevenson). 

Sumburgh Head (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Området ved Sumburgh Head er fremfor alt svært vakkert. Dersom du er på Shetland i noen dager, anbefaler jeg absolutt å ta turen ned til dette sydlige punktet på øya i fin-vær. I alle fall dersom du som meg er opptatt av å få spennende bilder ... Det er selvsagt fascinerende å være her når det blåser friskt (vi gjorde det også), men det beste inntrykket av alle fargene og kontrastene får du utvilsomt i klarvær. Havet ligger der blått-blått, 

Lundefugl på Shetland
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

det fullstendig treløse landskapet er irr-grønt og the scottish primrose (på norsk strandnellik) står i sterk kontrast til dette igjen. 

Lundefuglene har en koloni her, og disse fuglene - bittesmå som de er - er bare uendelig vakre. Selv hadde jeg aldri tidligere sett denne fuglearten på nært hold, og øyeblikket da vi fikk øye på de første lundefuglene var helt magisk. Vi rigget oss til med kamerastativ, og deretter gikk timene. 

Etter hvert kom lundefuglene helt tett opp til oss, slik at vi nesten hadde kunnet strekke ut hendene og berøre dem. Det forundret oss. Senere leste vi om at disse fuglene er kjent nettopp for ikke å være folkeskye. 

Langs fjellsidene var det også mye kaniner, som dukket opp og ned fra hull i bakken. Her levde kaniner og fugler i fredelig sameksistens med hverandre. 

Jarlshof (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Nedenfor Sumburgh Head Lighthouse og fuglefjellene, ligger Jarlshof, som er det mest kjente pre-historiske arkeologiske stedet på Shetland. 

På Jarlshof er det funnet spor etter bosetninger helt tilbake til 2500 år før f.Kr. Noe som gjør stedet så utrolig interessant er ikke bare at bygningene er så intakte, men også at stedet har blitt brukt om og om igjen opp igjennom historien, og dermed inneholder spor etter mange ulike bosetninger. Blant annet har vikingene levd her. Som det fremgår av en bok jeg kjøpte på Shetland:

"Because of the continuity of usage, Jarlshof is one of the most important sites in the UK." 

Stedet er åpent for turister fra mars til oktober - daglig mellom kl. 11.00 og 17.00, og telefonnummeret til stedet er 01950 460557.

I likhet med mange av de prehistoriske funnene som er gjort på de skotske øyene, lå Jarlshof´s bygninger begravet under store jordmasser, inntil uvær flyttet på disse og avslørte det som lå under. For Jarlshof´s vedkommende skjedde dette å slutten av 1800-tallet. Her kan du lese mer om stedet. 

Fra Fergemuseet ved Mousa-anløpet  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Når man er på Shetland, er det selvsagt et poeng å få med seg noen båtturer. Et par av stedene som det er vel verdt å besøke, men som vi dessverre ikke fikk til denne gangen, er en tur til Noss og Mousa. På Mousa ligger et godt bevart tårn fra jernalderen - Mousa Broch - mens Noss er mest kjent for sitt fugleliv. Jeg nevner disse stedene slik at du skal være klar over dem når du planlegger en tur til Shetland. 

Mannskapet på Galathea (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Men - man reiser ikke fra Shetland uten å ha vært en tur på sjøen! Fra Lerwick går det noen turist-turer, og vi valgte en som het "Simmer Dim - Evening Cruice". Ombord på båten Galathea var et ektepar, som til vanlig bor i Sverige, men som om sommeren lever av å arrangere kvelds-cruice for turister i Lerwick. Kapteinen er fra Shetland, mens kona/guiden er marinebiolog fra USA. Sammen med et lite knippe med turister forlot vi Lerwick i kveldssol, og kom tilbake til gråvær. Slik er værforholdene her ute på øyene. Det skifter fort! 

Sel langs Shetlands kyst  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mye sel å se langs kysten av de skotske øyene. Dette er formidable dyr, som er fascinerende for oss turister, men som visstnok er ganske irriterende for dem som lever langs kysten. Selen spiser opp fisken, ødelegger fiskegarn, forurenser strendene ... Selvsagt hadde vi håpet på å få se spekkhuggere og hval, men vi opplevde dessverre ikke dette. 

Lerwick (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi valgte å bo inne i Lerwick den siste natta på Shetland, og bodde på Queens Hotel. Beliggenheten var helt super, og vi fikk et hjørnerom med havutsikt i to retninger. Hotellet inneholdt også en restaurant med brukbar mat. Vi tenkte at denne gangen skulle vi bestille lam. I stedet fikk vi et sauekjøtt som var fullstendig uspiselig. Det var en stram sauelukt fra kjøttet, og etter ett tygg skjønte vi at dette kunne vi rett og slett ikke spise. Vi klaget og uten å mukke fjernet betjeningen maten, og vi fikk en utmerket porsjon med fisk i stedet. Det forundret oss at det virkelig ikke skulle være mulig å få servert et godt lam, siden det er så mange sauer på disse øyene ... Senere leste vi at det vesentligste av lammekjøttet går til eksport. Lammekjøttet holder nemlig så høy kvalitet at det selges til gourmetrestauranter utenlands, mens shetlenderne selv importerer sauekjøtt blant annet fra Spania. Shetlenderne har ikke råd til å spise sitt egetproduserte kjøtt. 

Utsikten fra rommet vårt på Queens Hotel i Lerwick (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Lerwick har sitt eget museum - Shetland Museum - og dette bør du få med deg når du først er i byen. 

Shetland Museum (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er også vel verdt å gå litt rundt i gatene inne i Lerwick, fordi denne lille byen er ytterst sjarmerende. 

Lerwick sentrum (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Når det gjelder spørsmålet "hva kjøper man med seg fra Shetland?", så er svaret ganske enkelt: man kjøper strikkeplagg i shetlandull! Ikke regn med at det er spesielt billig. Noen av mønstrene spesielt på genserne opplevde jeg som ganske kjedelige, men her kives man mellom å være tro mot tradisjonene eller å gi folket det folket vil ha. Det er først og fremst tradisjonene som vinner, ut fra hva jeg kunne bedømme. Jeg nøyde meg med å kjøpe vanter, hansker, luer og skjerf i flotte mønstre og farger. 

Sterke strikketradisjoner på Shetland (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi kjørte mye rundt på Mainland på Shetland, før vi reiste videre til Orknøyene. Jeg kan likevel røpe at Shetland var den av alle øyene vi besøkte som gjorde sterkest inntrykk på oss. Tenk om det hadde blitt satt opp en ferge mellom f.eks. Bergen og Shetland sommerstid, slik at dette var en tur man kunne ha tatt fra tid til annen? I disse terrortider, hvor mange land som ellers har pleid å trekke titusentalls turister sliter med å være like fristende som før, søker turistene nye veier. Kanskje Shetland blir et av disse nye stedene? 

Helt til slutt tar jeg med noen flere bilder fra Shetland. Og så kommer jeg i løpet av kort tid tilbake med tilsvarende reisebrev fra Orknøyene og de Ytre og Indre Hebridene!

Sumburgh Head (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Norway House i Scalloway (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Scalloway i solnedgang (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Fergemuseet ved Mousa-anløpet (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jarlshof (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Gravlunden ved Lunna Church (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Lundefugl ved Sumburgh Head (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Lerwick (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Catch of today! Hummermeny som vi fikk oss forelagt mens
vi bodde på Scalloway Hotel. Det ble selvsagt hummer den
dagen - den største og beste vi noen gang har spist! Verdt
hver eneste pence!  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Lunna House (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Shetlandsk landskap (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Shetlandsk kyststripe (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På vei inn til Lerwick (Foto: Rose-Marie Christiansen)