Fra før av har jeg lest "Kvinne går til lege ... mann går på by´n" av den nederlandske forfatteren Ray Kluun, og jeg tror til og med at jeg har oppfølgeren liggende ulest et eller annet sted. Jeg har også en eller annen gang fått med meg at boka skulle filmatiseres, men har ikke klart å plukke det opp før jeg på en handletur i Sverige tilfeldigvis kom over den i en billighaug med DVD´er (som jeg selvsagt ikke kunne dy meg for å grave litt i, selv om jeg har ørten usette filmer liggende på vent ...). Der dukket altså filmen opp - under den svenske tittelen "En sorts kärlek".
Det vellykkede ekteparet Stijn og Carmen har i grunnen det meste de kan ønske seg. Begge har lysende karrierer, begge er fremdeles relativt unge og vakre, de har en nydelig datter, et praktfullt hjem - og de har et lass med venner som de til stadighet har det riktig festlig sammen med. Alt ville ha vært perfekt dersom Stijn ikke hadde hatt det med å være utro innimellom. Han ønsker at kona skal se på dette som et slags lyte ved ham som hun må akseptere, mens hun selvfølgelig ikke føler det slik.
Så rammes Carmen av brystkreft. I begynnelsen håper de at dette skal være et mareritt det går an å våkne opp fra, og lenge ser det faktisk slik ut. Legene er flinke, og mange overlever tross alt kreft - selv brystkreft. Men slik skal det dessverre ikke gå. Carmens brystkreft har spredt seg, og de må etter hvert innse at hun kommer til å dø. Stijn følger opp sin kone på en fantastisk måte, men innimellom "må" han på by´n ... I stedet for en-natts-affærer innleder han nå et forhold til Roos, en kvinne han lenge har hatt et godt øye til, men som har avvist ham gang på gang fordi hun ikke har sansen for gifte menn. Og Carmen som blir mer og mer fortvilet over sykdommen sin og dens tragiske utvikling, blir helt fra seg over at mannen hennes kan finne på å være utro nå som hun trenger ham som aller mest. Mens Stijn aldri i verden ville ha klart å stille opp for henne i tykt og tynt uten kjærligheten fra Roos innimellom slagene ...
Filmen har så vidt jeg vet aldri vært vist på norske kinoer, og det er kanskje årsaken til at den heller ikke har vært særlig synlig for norske DVD-kjøpere heller. Kluuns historie om Stijn og Roos er selvbiografisk, og dette slo meg spesielt da jeg leste boka - at det må være vanskelig å skrive en slik historie uten å ha kjent den på kroppen selv. Jeg opplevde filmatiseringen av boka som meget vellykket! Skuespillerprestasjonene er glitrende, desperasjonen hos hver enkelt i dette trekantdramaet mellom Stijn, Carmen og Roos er nesten autentisk skildret, og temaet er så smertefullt at det nesten var vanskelig å ta dette innover seg. Her blir det terningkast fem!
Innspilt: 2010
Originaltittel: Komt een vrouw bij de dokter: Een ode aan de liefde
Nasjonalitet: Nederland
Genre: Drama
Skuespillere: Barry Atsma (Stijn), Carive van Houten (Carmen), Anna Drijver (Roos)
Spilletid: 109 min.
 |
| Carmen og Stijn - et relativt lykkelig par på tross av en del ting |
 |
| Carmen rammes av kreft, og Stijn følger opp |
 |
| Innimellom alle cellegiftkurene "må" Stijn på by´ n |
 |
| Roos og Stijn innleder et forhols |
Jeg har ikke hørt om boken eller filmen, og ble nysgjerrig nå. Det virker som om forfatter/regissør forsøker å se situasjonen fra begge sider. Du skriver at det er forholdet til en annen kvinne som gjør at mannen makter å stille opp for kona. Det åpner for en etisk og moralsk debatt, fordi det gjør sidesprangene forståelige, menneskelige, og kanskje tilgivelige? Spennende omtale!
SvarSlettEtter å ha lest boka og sett filmen er jeg veldig sikker på en ting: jeg er ikke sikker på hva som er galt og hva som er rett i den situasjonen dette ekteparet befinner seg i - selv om jeg generelt ikke har noe til overs for utroskap, bare for å ha sagt det!
SlettFilmen pirrer nysgjerrigheten - har ikke vært borti denne tidligere, og storyn har en litt annerledes vri på seg, så dette er interessant. Moral og etikk som blir utfordret og satt i annen rekke - enkeltindividets behov kommer tilsynelatende først. Om dette er riktig eller galt, iblander seg med en sympati og slags forståelse for de enkelte karakterene etterhvert som man blir kjent med deres indre og behov.
SvarSlettDet er lett å dømme, og ofte sikkert for lett.
Takk for interessant filmtips!
;-) Jeg tror ikke det er enkelt å sette seg til doms over Stijn i denne situasjonen, nei. Ikke uten å ha opplevd dette selv.
SlettDenne har jeg sett, men ikke lest boken:) Trist var den. Ønsker deg en fin kveld:)
SvarSlettJa, den var forferdelig trist!
SlettJeg har også lest boken, og syntes den var både god og vond på en gang. Men jeg visste ikke at den var filmatisert...
SvarSlettJeg visste det fordi jeg hadde sett en trailer på en av de ørten filmene jeg har sett - men den har ikke gått på norske kinoer. Jeg kan heller ikke huske å ha sett filmen f.eks. på Platekompaniet, hvor det ikke er mange filmer som unnslipper min oppmerksomhet ... ;-)
Slett