"Hangover" (Regissør: Todd Phillips) - 2009

Da en av gutta skal gifte seg, drar han og tre kompiser til Las Vegas på utdrikningslag. De har leid seg inn på et flott hotell, og det ligger an til en riktig så fuktig aften.

Etter at guttene har stelt seg og er klar for by´n, går de opp på hotellets tak for å utbringe en skål. Og det er det siste de husker ... før de våkner dagen etter med verdens verste hangover ...

Den vordende brudgom er søkk vekk. En av gutta har mistet en tann. På badet er det en spill levende og rasende tiger! Og inne i et skap ligger det en baby og gråter. Hva i alle dager er det som hendte dagen før? Og hvor er brudgommen?

Dette er en av de virkelig bedre komediene jeg har sett! Vanligvis synes jeg amerikanske komedier blir vel hysteriske, men ikke denne! Filmen er kjempemorsom, søt, rørende og fin!

It´s complicated (Regissør: Nancy Meyers) - 2009

Jane og Jake har vært skilt i 10 år. Etter alt og dømme har det vært en svært bitter skilsmisse, hvor Jake etter langvarig utroskap forlot Jane til fordel for en yngre, sexy og mer veldreid kvinne. Deres tre barn sliter fremdeles med traumer som følge av skilsmissen. 

Da sønnen Luke er ferdig med college, noe som selvsagt skal feires sammen med familien, må Jane og Jakes veier nødvendigvis krysses. Tilfeldighetene vil ha det til at Jakes kone er forhindret fra å komme. Jane og Jake tilbringer en kveld og etter hvert en heftig natt sammen, og Jake er i fyr og flamme. Han vil ha Jane tilbake. Omsider har han innsett hvilken tabbe det var å forlate henne. Saken er nemlig den at hans yngre kone og hennes sønn omtrent tar livet av ham med alle sine krav. Romantikken er fraværende fordi sønnen alltid skal sove i sengen deres, kona vil ha større og flottere hus osv. Og Jake, som er aldrende og hadde håpet å kunne trappe ned, blir i stedet møtt med et krav om et kjærlighetsbarn ... Hans lekre kone er blitt mer og mer sur. Ikke kan hun lage mat heller ... Orker han å starte på nytt med små barn? Ja - elsker han egentlig sin nye kone?

Jane er fascinert av Jake og det faktum at han faktisk vil ha henne tilbake, men er dette egentlig smart? Samtidig blir hun kurtisert av arkitekten hun har hyret inn for å tegne drømmehuset sitt ... Hva vil hun når det kommer til stykket? Og orker hun rollen som elskerinne - altså "den andre kvinnen", kvinner som hun og venninnene forakter? Hvor mye handler om ekte kjærlighet og hvor mye handler om ensomhet og savn? Og er han ikke søt, denne arkitekten også?

Jeg falt pladask for denne komedien som er alldeles herlig! Det hadde selvsagt noe å gjøre med at Meryl Streep, Alec Baldwin og Steve Martin innehar hovedrollene. Samtidig var tematikken sjarmerende! Det er nemlig ikke bare-bare å innlede et forhold med en yngre partner som forventer en helt annen action enn aldrende mennesker orker. ;-)

"Gran Torino" (Regissør: Clint Eastwood) - 2009

Walt Kowalski (spilt av Clint Eastwood) er pensjonert og lever alene etter at kona døde. Han er en gammel grinebiter med rasistiske tilbøyeligheter, noe som antakelig stammer fra hans tid som soldat under Korea-krigen. Sønnene hans forsøker stadig å få ham til å selge huset og flytte inn på et gamlehjem. Sammen med hunden Daisy og sin gamle M-1-rifle klarer Walt seg imidlertid helt fint. Bare han kan sitte på verandaen sin og drikke øl, foreta små forefallende arbeider på huset og klippe håret hos frisøren en gang pr. måned, er han relativt fornøyd med tilværelsen. Hans gamle veteranbil, Gran Torinoen, er like blank som da den var ny. Walts forhold til denne bilen er helt spesiell, for det var han selv som i sin tid tok den ned fra samlebåndet på den bilfabrikken han har jobbet på hele sitt liv.  

Det er bare ett skår i gleden … Etter at naboene hans gikk bort, er huset overtatt av Hmong-innvandrere. Og Walt hater nettopp Hmong-innvandrere! Ikke vedlikeholder de huset, ikke holder de hagen i orden og dessuten er det så mange folk som renner ut og inn av huset at det forstyrrer ham. Timene på verandaen er rett og slett ikke det samme lenger. Skeptisk sitter han og skuler på naboene sine, og de skuler like skeptisk tilbake.  

Tilfeldighetene vil ha det til at Walt viser frem den gamle Gran Torinoen til nabogutten Thao. At han i neste omgang forsøker å stjele bilen fra ham, forløper ikke upåaktet hen. Med Walt vet råd, og klarer å forhindre tyveriet. Nokså snart får han også innblikk i at Thao egentlig ikke ville dette, men presses av en kriminell gjeng som forøker å tvinge ham til å bli medlem. Uten å ville det, blir Walt sine forhatte naboers helt fordi han har reddet sønnen fra den fryktede gjengen. Thao må som takk for Walts innsats jobbe for ham, og etter hvert oppstår det et varmt vennskap. Walt må også revurdere sine inngrodde holdninger etter hvert som han møter sine naboers betingelsesløse vennlighet. Og han kommer faktisk bedre på bølgelengde med dem enn sin egen familie … Og sakte, men sikkert tiner den gamle gubben opp …  

Denne filmen er ganske enkelt nydelig! Clint Eastwood har regissert den, og alt som kommer fra denne mannens hånd er gull! Det furete og værbitte ansiktet hans kledde grinebiterrollen! Filmer som denne, som bidrar til å åpne folks øyne og ufarliggjøre ”de andre”, trenger vi flere av!

Knut Hamsun: "Sult" (gammel lydbokversjon)

Innspilt: 1959
Opprinnelig utgitt: 1890
Oppleser: Olafr Havrevold
Produsert av: NRK
Spilletid: 6 t 35 min.

Med de kjente ordene "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den", åpner Hamsun boka "Sult".

Vi befinner oss i 1880-årenes Kristiania, og jeg-personen er en fattig journalist som lever på sultegrensen. Sulten gnager i ham, og han klarer nesten ikke å tenke på annet. Samtidig vil han ikke ha noen form for medlidenhet. Det er han for stolt til!

Mens sulten tærer ham opp og bidrar til både ytre og indre forfall, sliter han med å skrive artikler han kan tjene penger på. Uten penger, ingen mat. Men det er vanskelig å skrive noe som er virkelig bra når alt tankene er opptatt av, er hvor man skal få tak i det neste måltidet.

I boka gjør Hamsun et solid dypdykk inn i sjelslivet til den unge journalisten. Det sies at denne boka er selvbiografisk og at Hamsun selv opplevde å sulte før han slo gjennom som forfatter. Jeg er sikker på at det ikke ville vært mulig å skrive en slik bok uten å ha opplevd dette selv.

Jeg ble svært positivt overrasket over boka! Tidligere har jeg nemlig hatt sperre mot denne boka. Jevnt over var boka kjempefin, men jeg opplevde også passasjer i den som var forferdelig tunge og litt kjedelige. Disse passasjene var heldigvis ikke lange. For øvrig tror jeg lydbokutgaven kunne tjent på en mer moderne innspilling. (Og etter dette har det faktisk kommer en nyinnspilling med Aksel Hennie som oppleser! Neste gang jeg leser denne, kommer jeg til å høre på denne nye lydbokversjonen.)

Lee Harper: "Drep ikke en sangfugl" (1961)

Mesterlig om rasisme!

Bakteppet i romanen er depresjonstidens Alabama - "og boken sonderer hvordan det gode og det onde kan eksistere sammen i ett eneste samfunn eller individ", jfr. "1001 bøker du må lese før du dør".

Søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem vokser altså opp i Alabama, en sørstadsby i USA i 30-årene. Moren døde da de var små, og faren Atticus, som er sakfører, gjør det han kan for å gi barna en så god oppvekst som mulig.

Den dagen Atticus blir pålagt å forsvare en sort mann som er anklaget for voldtekt, starter problemene. Mens Atticus selv takler dette med stoisk ro, får barna høre mye stygt både fra voksne og barn. Under rettssaken står troverdigheten til en hardt arbeidende sort mann mot troverdigheten til en familie hvis far drikker og aldri har gjort et ærlig arbeidsslag i hele sitt liv. Har den sorte mannen i det hele tatt en sjanse? Dessverre er dette en problemstilling som er høyst aktuell mange steder i verden den dag i dag.

Boka er nydelig skrevet! Atticus er en raus og varm far, og Småen - jeg-personen i boka - en herlig liten rebell av ei gutte-jente på knapt ni år. Jeg beklager sterkt at den ikke var tykkere! Dette er en slik roman som viser til fulle hvilken eksposiv kraft litteratur kan ha i å få mennesker til å endre sine holdninger! Jeg er ikke i tvil: her blir det terningkast seks!

Harper Lee (f. 1926) fikk for øvrig Pulitzer-prisen for denne romanen. "To kill a mockingbird" er den eneste romanen hun har skrevet.

Utgitt i USA: 1960
Originaltittel: To kill a mockingbird
Utgitt første gang i Norge: 1961
Mitt eksemplar er utgitt: 1962
Oversatt: Magli Elster
Forlag: Den norske bokklubben/Aschehoug & Co.
Antall sider: 270

Lee Harper

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek -  25.08.2013

- Bokstavelig talt - 25.08.2013 
- My first, my last, my everything - 25.08.2013 
- Once upon a time - 25.08.2013 
- Boktanker - 25.08.2013
- Books & Monika - 25.08.2013
- Melucinesplace - 27.08.2013
- Bentebing´s weblog - 27.08.2013
- Groskro´s verden - 25.08.2013
- Knirk - 27.08.2013

Naguib Mahfouz: "Midaqq-smuget" (1947)

Handlingen i boka foregår i Middaqq-smuget, en gammel bydel i Kairo. Vi blir kjent med et fargerikt persongalleri, som skildres med varme og humor. Her inngås det ekteskap, det festes til langt på natt på Kirshas Kafe, det sladres, lyves og stjeles. Alle vil ha sin del av lykken og et bedre liv. De som prøver å komme seg vekk fra smuget, går det imidlertid heller dårlig med.

Som en rød tråd i boka følger vi den unge, vakre jenta Hamida. Hun er beregnende som få, og kalkulerer temmelig kaldt og kynisk over hvilke muligheter livet kan by henne. Skal hun gifte seg med den første og beste, eller vente på noe bedre? Hun forlover seg overraskende nok med den hjertegode, men dog så fattige barbereren Abbas, som straks reiser av gårde for å tjene opp penger slik at han kan tilby henne en bedre skjebne enn en fremtid i smuget. Mens han er borte, kaster flere menn sine øyne på Hamida, og hun begynner å tvile på om hun skal stå ved forlovelsen. Til slutt forsegler grådigheten hennes skjebne.

Vi blir også kjent med doktor Bushi som kan tilby gebiss av gull til mye lavere priser enn konkurrentene. Men hvor får han gullet sitt fra? Og hva skjer når Abbas etter sin hjemkomst får vite at Hamida er forsvunnet?

Boka er et lite mesterverk! Ikke til å undres over at Mahfouz fikk Nobelprisen for nettopp denne boka!

Patrick Süskind: "Duen"

Utgitt på norsk: 1989
Utgitt på tysk: 1987
Originaltittel: "Die Taube"
Forlag: Aschehoug
Oversetter: Tom Rønnow
Antall sider: 55


Jonathan Noel lever et nokså stusslig og ensformig liv, men er ikke misfornøyd med tilværelsen av den grunn. Jo mer forutsigbar tilværelsen hans er, jo lykkeligere er han.

Snart har han betalt ned sitt lille husvære, og hver dag går han til arbeidet sitt som dørvokter, noe han har gjort i tredve år.

Så en dag skjer noe fullstendig uforutsett; han støter på en due ute i gangen. Han pakker en koffert med klær og flykter fra huset. Han kan rett og slett ikke bo der så lenge duen befinner seg i gangen.

Mens han planlegger hva han skal gjøre, kretser tankene hans rundt meningen med tilværelsen. Duen truer faktisk med å undergrave alt han har bygget opp i tilværelsen sin.

Dette var en veldig overraskende liten bok! Den er mesterlig skrevet, og ganske absurd. Jeg beklager faktisk at den ikke er å få kjøpt lenger!

Jean Cocteau: "De skrekkelige barna" (1929)

Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.

I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.

På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.

Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.

Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!

Ian McEwan: "Sementhagen" (1978)

Utgitt: 1978

Oversatt til norsk: 1980

Originaltittel: The cement garden

Oversatt av: Inger Gjelsvik

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 141

Bokas jeg-person Jack forteller historien om den sommeren livet for ham og de tre søsknene hans blir snudd på hodet. Først dør faren, og etter hvert også moren. Søsknene er livredde for at barnevernet skal splitte dem, og bestemmer seg for å skjule at de har blitt foreldreløse.

Hemmeligheten sliter på søsknene og tidvis truer apatien med å ta overhånd. Først da Julie, den eldste i søskenflokken, får seg kjæreste og kontakten med omverdenen blir skjørt gjennomrettet, begynner ting å skje.

Jeg ønsker ikke å røpe mer av handlingen, idet det kan ødelegge leseopplevelsen. Dette er en sjokkerende og makaber historie, fortalt på en nydelig måte. Det var bare ikke mulig å legge boka fra seg da jeg først hadde begynt.

Flere er snart nødt til å oppdage Ian McEwan! Han skriver fantastiske bøker!

Patrick Süskind: "Parfymen - historien om en morder"

Utgitt på norsk: 1986
Utgitt på tysk: 1985
Forlag: Aschehoug
Originaltittel:"Das parfüm. Die Geschichte eines Mörders"
Antall sider: 227


Jean-Baptiste Grenouille fødes under morens fiskebod på torget i et stinkende Paris i 1738. Hun tror barnet - i likhet med alle de andre hun har født - et dødfødt, og føyser barnet/fosteret bort sammen med annen fiskeslo. Da det viser seg at barnet lever, dømmes hun for forsøk på barnedrap.

Jean-Baptiste vokser opp uten kjærlighet og blir en einstøing. En meget spesiell einstøing uten egen lukt, men med en nese så følsom at han hele sitt liv orienterer seg etter denne. Etter hvert utvikler han seg til å bli en meget talentfull parfymemaker, og hans dufter etterspørres over alt. Ingen andre enn Jean-Baptiste kjenner hemmeligheten bak de dufter og ekstrakter han lager. Da den ene jomfruen etter den andre forsvinner, snører imidlertid nettet seg rundt ham. Men Jean-Baptiste har sine metoder ...

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett filmen først (som for øvrig var meget god), fordi denne fratok meg den spenningen jeg ellers ville ha følt mens jeg hørte på lydboka. For boka er meget spennende, og ikke minst var det fascinerende å følge parfymemakeren som bokstavlig talt går over lik i jakten på den perfekte duft. Og handlingen er så absurd at den bokstavlig talt var fengslende. Boka er dessuten svært velskrevet. 

Jan Wiese: "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede"

Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!

En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.

Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.

Gabriel García Márquez: "Ingen skriver til obersten" (1980)

Obsersten har ventet i 15 år på pensjonen sin. Hver fredag venter han i spenning på at det skal komme et brev med postbåten, men ingen skriver til obersten. Han vender hver gang like tomhendt tilbake til kona, som han lever sammen med i dyp fattigdom.

Snart har de solgt nesten alt de eier for å overleve, og det eneste de har igjen er en gammel kamphane. Skal de selge den også, eller skal de vente enda en uke på pensjonen?

I boka beskrives et totalitært og korrupt samfunn, der man ikke kan stole på et løfte. Obersten gir imidlertid ikke opp håpet om at han skal få den pensjonen han har fortjent for sin innsats under krigen.

Jeg likte boka svært godt, og det eneste jeg beklager er at den ikke var tykkere.

George Orwell: "Animal farm"

Dyrene på gården er misfornøyd fordi de presses til å arbeide mye for lite, og de føler at de lever under slavelignende forhold. Den alkoholiserte bonden følger opp driften svært dårlig; kuene blir ikke melket ofte nok, maten uteblir til enkelte måltider og dyrene har det i det hele tatt ikke bra.

En dag gjør dyrene opprør, jager bonden og mennene hans fra gården, og overtar driften selv. Nokså snart skjønner dyrene at de trenger en leder, og etter en del rivalisering blir grisen Napoleon valgt. Han fremstår etter hvert som enehersker på gården.

I begynnelsen er det mye glede og stor velstand på gården. Ingen trenger å overanstrenge seg, og alle har nok å spise. Men virkeligheten innhenter dem, og igjen oppstår misnøye og murring. Dette møtes med påminnelser om hvordan det var før, den gangen bonden styrte gården og dyrene var ufrie. Problemet er bare at dyrene for lengst har glemt hvordan det egentlig var i gamle dager. Frykten for fortiden er imidlertid så innprentet i dem at de gir seg uten å mukke.

Handlingen i boka har helt klare paralleller til hvordan totalitære samfunn fungerer, og boka er helt klart politisk. Her får vi innblikk i utnytting av maktposisjoner og "folkets" avmakt overfor sin enehersker. Mantraet om at "all animals are equal" endres umerkelig til "all animals are equal, but some animals are more equal".

En fornøyelig og tankevekkende bok, og utvilsomt en klassiker man "bør" får med seg.

Andre omtaler av boka:
- ebokhyllami - 13. juli 2014 

Mark Haddon: "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" (2003)

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.

Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.

Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Lines bibliotek

Ian McEwan: "Lørdag"

Utgitt: 2005
Oversatt til norsk: 2005
Originaltittel: Saturday
Oversatt av: Halvor Kristiansen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 270 

En bok som fikk meg til å få lyst til å lese absolutt alt Ian McEwan har skrevet. Det kommer jeg også til å gjøre. Handlingen i boka er lagt til en bestemt lørdag, og skildrer den skjøre grensen mellom det gode liv og den totale katastrofe. Boka er relativt tung å lese, uten at dette opplevdes som negativt. Språket er godt, og hver setning så fortettet av meningsinnhold at dette ikke er boka man "harver" over i full fart.

Paul Auster: "Moon Palace"

Utgitt: 1992

Original tittel: "Moon Palace" 

Oversatt: Knut Ofstad

Forlag: Aschehoug

Antall sider: 295

Paul Austers forfatterskap har stått sentralt i min lesning siden slutten av 80-tallet, og jeg elsker bøkene hans! Dette var i sin tid den boka som fikk meg til å ønske å lese alt Auster hadde skrevet så langt i sitt forfatterskap, og jeg fikk lyst til å lese den om igjen. Selv om boka står seg fremdeles, ble jeg litt skuffet. 

"Moon Palace" handler om en ung manns identitetskrise. I en periode gir han seg tilfeldighetene i vold uten å gripe inn i sin egen sjebne. Det holder på å koste ham livet. Mange av hendelsene som siden skjer er vel utrolige, og virker noe konstruerte. Men hengir man seg til Austers fantastiske fortellerevne og ser forbi dette, er dette en klassiker innenfor litteraturen.

Terningkast seks. 

Marina Fiorato: "Glassblåseren fra Murano" (2009)

Nora Manin er et resultat av en romanse moren hennes en gang hadde med en veneziansk mann. Faren døde rett etter hennes fødsel, og selv vokser hun opp i London sammen med sin mor, en etter hvert meget forbitret kvinne. Da Noras ekteskap brått tar slutt, bestemmer hun seg for å bryte opp fra sin vante tilværelse, og så flytter - eller rettere sagt flykter - hun til Venezia. Drømmen er å bli glassblåser på Murano, en liten øy utenfor Venezia.

I Venezia lykkes hun i første omgang med å få seg jobb som glassblåser, mye takket være familienavnet Manin. Nora tar tilbake sitt opprinnelige navn Leonora, og gjør det hun kan for å bli integrert i Venezias liv. Hun er besatt på å finne ut av sin forfaders skjebne, Corradino Manin. Hans glassblåserkunst var viden kjent på slutten av 1600-tallet.

Alt ser ut til å gå Leonoras vei, helt til gamle hemmeligheter om svik dukker opp i dagspressen. Alle vil nemlig ikke Leonora vel, og det viser seg at enkelte opplever det temmelig provoserende at hun tilsynelatende lykkes for lett. Parallelt med Leonoras historie, følger vi Corradino og de øvrige glassblåsernes liv på Murano rundt 1681. Ludvig XIV, selveste Solkongen, var på denne tiden i gang med å bygge Versailles, et slott han ønsket skulle bli det mest storslagne i hele Europa. I en tid da speil var verdt sin vekt i gull, planla den franske kongen å bygge speilsalen. Og for å få det til, trengte han å få tak i forretningshemmelighetene til glassblåserne på Murano, som nærmest levde et slavelignende liv på øya. Corradino solgte øyensynlig sjelen sin til Solkongen, og spørsmålet som det gjenstår å finne svar på til slutt er om han var en helt eller en skurk. Corradinos skjebne griper praktisk talt inn i nåtiden og påvirker Leonoras liv på det mest avgjørende - både hva gjelder hennes glassblåserkarriere og i hennes kjærlighetsliv.

Jeg likte boka, måten den er skrevet på og fortellingen som sådan. I tillegg var det interessant å få innblikk i livet på Murano opp gjennom tidene. Jeg har selv vært noen ganger i Venezia, og synes selvsagt det var ekstra morsomt at jeg kunne kjenne meg igjen nesten uansett hvilket smug som ble beskrevet. Denne boka kan jeg trygt anbefale, selv om den mangler noe for å få toppskår.

Roy Jacobsen: "Vidunderbarn" (2009)

Finn er 10 år gammel, og han og moren bor i en liten leilighet på Årvoll i Oslo på slutten av 60-tallet. Finn kan knapt huske at han noen gang har bodd sammen med sin far, en mann som moren ble skilt fra for en del år siden. I likhet med hos folk flest på den tiden, er det knapt med ekstragavanse i Finn og morens liv. Og enda knappere antakelig enn hos andre, fordi de må klare seg med en inntekt. Likevel har de det de trenger.

I løpet av kort tid snus Finns tilværelse fullstendig på hodet. Ikke bare får de en leieboer i huset, men Finn får også en halvsøster. Moren har nemlig bestemt seg for at hun skal ta seg av Linda, resultatet av hennes avdøde eksmanns eskapader etter skilsmissen. Lindas mor står det dårlig til med, og det hele handler om verdighet for Finns mor.

Linda er ikke som alle andre. Eller er hun egentlig det? Fordi vi kun får vite hva som skjer gjennom 10 åringens øyne, er det nemlig ikke alt vi får svar på. Og nettopp dét er hva som gjør denne boka så herlig! Moren gjør alt hun kan for å gjøre alt "riktig", og det store spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Hun stiller nemlig med et betydelig handicap i datidens Norge som enslig mor ...

Sjelden har jeg lest en så nydelig bok om en barndom, sett og tolket svært autentisk gjennom en 10 årings øyne. Mens jeg leste ønsket jeg at boka aldri skulle ta slutt. Og det er så mye gjenkjennelse i det som skjer i samfunnet på denne tiden, velstanden som etter hvert ble alle til del - nær sagt uavhengig av sosial tilhørighet. Dette er en bok man absolutt bør få med seg!

Gustave Flaubert: "Madame Bovary"

Flauberts mesterverk!

Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Livet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.  

I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.  

Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.  

Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...

Her blir det terningkast seks!

Dave Eggers: "Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk" (2002)

Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.  

Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.  

Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.  

Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!

Ivo Andric: "Broen over Drina" (1960)

Handlingen i boka er lagt til byen Visjegrad i Bosnia, og starter med byggingen av brua over elva Drina på slutten av 1500-tallet, på den tiden Balkan var underlagt det ottomanske riket. Broen var en gave fra den tyrkiske vesiren, men ble til gjennom tvangsarbeid for beboerne i den lille landsbyen. Straffen for manglende adlydelse av vesirens ordre var meget brutal.  

Det tok fire-fem år å bygge brua, og da den sto ferdig fulgte en eventyrlig vekst i handelen i området. Kristne, muslimer og jøder levde i relativ fredelig sameksistens, side om side, i mange hundre år, og landsbyen vokste og ble til en by. Livet rundt brua skildres gjennom disse årene og frem til utbruddet av første verdenskrig, som kom etter skuddene i Sarajevo. På den tiden lå Bosnia under keiserdømmet Østerike-Ungarn.  

Historiene som fortelles i boka er basert på virkelige hendelser, og det er de mest fantastiske historier som fortelles om store og små hendelser i Visjegrad, byen ved brua over Drina. Etter hvert økte motsetningene mellom de ulike trosretningene, hvilket medførte at de i krisetider ikke lenger sto sammen slik de tidligere alltid hadde gjort. Sånn sett danner boka grunnlag for bedre å forstå de etniske motsetningene som til slutt kuliminerte i krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.  

De litterære kvalitetene i boka beveger seg på et meget høyt nivå, og forfatteren fikk også Nobels litteraturpris for den i 1961. Selv om boka mer er en slags historiebok enn et skjønnlitterært verk i tradisjonell forstand, opplevde jeg et sjeldent driv over den. Jeg måtte bare lese videre og klarte knapt å legge den fra meg. Det er veldig synd at denne boka ikke er å få kjøpt akkurat nå, men jeg er veldig sikker på at den vil bli utgitt igjen og igjen!

"Milk" (Regissør: Gus Van Sant)

Innspilt: 2008

Originaltittel: Milk

Nasjonalitet: USA

Genre: Drama

Skuespillere: Sean Penn, Josh Brolin, Emile Hirsch, James Franco, Diego Luna

Spilletid: 128 min.

Det var ikke enkelt å være homofil noen steder i verden på 70-tallet, men i Vesten var nok USA et av de mest intolerante landene. Harvey Milk "flyktet" på begynnelsen av 70-tallet til San Francisco, etter hvert kjent som homsebyen i USA. Han sto i bresjen for å få flere homofile til å komme til en spesiell bydel, og sammen gikk de inn for å ta over denne. Det klarte de med stort hell - til svært manges store forargelse.

De homofile i San Francisco ble utover i 70-årene en pressgruppe man måtte regne med. Harvey Milks fremste visjon var å få flere til å stå frem og erkjenne sin legning i full offentlighet. Kun på denne måten mente han det var mulig å vekke det amerikanske folk. Først når folk erfarte at den hyggelige naboen, den fantastiske læreren eller den dyktige advokaten var homofil, ville de skjønne at de homofile som gruppe ikke var en gjeng med perverterte mennesker.

I offentligheten på denne tiden ble homofile sammenlignet med pedofile - en gruppe mennesker det var all grunn til å frykte. Sakte men sikkert lyktes det imidlertid de homofile med Milk i spissen å vinne terreng. Da Milk blir stemt inn i San Francisco Board of Supervisors i 1977, var han den første åpne homofile som noen gang hadde blitt folkevalgt inn i et politisk verv i USA.

Som folkevalgt kjempet Milk for de homofiles rettigheter. I dag kan det virke utrolig at de måtte kjempe for å få like rettigheter som andre borgere - som retten til ikke å bli diskriminert eller miste jobben sin dersom det kom frem at de var homofile - men den gangen, dvs. på slutten av 70-tallet, var dette en kamp om liv og død. De homofile kunne ikke kjenne seg trygge på gata, og politiet var deres verste fiende. Så endte også MIlk opp med å bli skutt. Da var han imidlertid allerede blitt et ikon for mange amerikanere, som takket være Milk hadde begynt å få noe som kunne ligne på et anstendig og trygt liv som åpen homofil.

Sean Penn fikk en velfortjent Oscar for sin rolletolkning av Harvey Milk, og i tillegg ble filmen tildelt Oscar for beste manus. Sean Penn spiller fantastisk godt i denne filmen! I tillegg var det interessant å få innblikk i hva som gjorde at San Francisco ble de homofiles by.

Terningkast fem.