Gunnhild Øyehaug: "Vente, blinke" (2008)

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

Vigdis Hjorth: "Tredje person entall" (2008)

Historien om Hulda Kråkefjær presenteres som nedtegnelser hun har gjort mens hun soner en fengselsstraff for drapsforsøk på sin elsker. En fengselslege fatter interesse for denne i utgangspunktet så vellykkede akademikerkvinnen, og da hun nokså overraskende tar sitt eget liv, bestemmer han seg for å offentliggjøre hennes historie.

Etter hvert som vi får høre Huldas historie, skjønner vi hvorfor det gikk så fryktelig galt med henne. Dette er en historie om en kvinne som gang på gang fornedrer seg selv gjennom å leve et liv med et mangfold av elskere og one night stands samt mengder med alkohol. Det er en historie om en kvinne som forakter seg selv, og som aldri har lært verken å elske eller bli elsket.

Det viser seg at mye av årsaken til Huldas destruktive liv er å finne i forholdet til hennes mor - en patetisk, selvmedlidende kvinne som først av alt tenker på seg selv og sine egne behov. Når Hulda er nede, er hun fantastisk støttende. Når det derimot går bra for Hulda, "må" hun jekke henne ned. Heller enn å se datteren lykkes, ønsker hun - bevisst eller ubevisst - at datteren skal mislykkes, slik at hun kan opptre som den gode hjelper, den gode mor. Mye handler dessuten om å få "rett".

Mens jeg leste boka, ble jeg rasende på moren! Moren som ringer Hulda og truer med å ta sitt eget liv, samtidig som hun opptrer helt adekvat overfor alle andre. Dette for å psyke Hulda ned slik at hun gjør som moren sier ... Lydboka er nydelig lest av Gisken Armand, og dette er den beste boka jeg hittil har lest av Vigdis Hjorth!

Knut Nærum: "De dødes båt" (2008)

Krimforfatteren Kjell Nilsen har fått låne en slags skrivestue på det idylliske Sørlandet, nærmere bestemt på Kjørholmen. Fiskeren Eilert Eliassen forteller ham om bøken, et overnaturlig vesen som pleier å slå til på midtsommernatten, og påpeker at man gjør best i å holde seg innendørs denne natten - sånn for sikkerhets skyld.

Etter et par ukers tid dukker utleieren og hennes familie og venner opp. Advarsler fra Eilert tas ikke alvorlig, for nå skal alle kose seg! Vi aner et motsetningsforhold mellom rike Oslo-folk og de innfødte på stedet, beskrevet på en herlig, humoristisk måte.

Mens gjestene innretter seg på stedet, blir kosmetikkdronningen Malin funnet drept, og uhyggen brer om seg. Og det skal vise seg at hun ikke er den siste som ferierer på stedet med livet som innsats ...

Privatdetektiven Oberan Qvist står overfor et mysterium som kan ha to ulike vinklinger; er det bøken som igjen har slått til, eller befinner morderen seg blant gjestene? Det er nemlig utelukket at noen andre kan ha utført drapet på Malin og de som etter hvert følger ...

Denne boka er rett og slett en hysterisk morsom krimparodi sydd over samme lest som Andre Bjerke alias Bernhard Borges bøker. Det er bare å gi seg hen til boka!

Jan Erik Vold: "Ruth Maiers dagbok" (2008)

Den som åpner denne boka i den tro at den handler om Holocaust, vil mest sannsynlig bli skuffet. Derimot handler boka om den jødiske jenta Ruth Maier i årene før hun ble deportert til Auschwitz.

Jan Erik Vold har gjennomgått Ruths åtte dagbøker, som i tiden etter deportasjonen ble oppbevart av venninnen og lyrikeren Gunvor Hofmo. Samlingen er svært unik i norsk sammenheng.

Gjennom dagboknotatene blir vi kjent med Ruth. Hun var en svært begavet ung kvinne på mange områder. Ikke bare utmerket hun seg med en akademisk legning, men hennes evne til å formulere seg skriftlig viser at hun hadde talenter utenom det vanlige. Dessuten hadde hun talenter innen malekunst og tegning.

Ruths følelsesliv var svært sterkt. I tiden etter at hun kom som flyktning til Norge, holdt hun nesten på å forgå av en tyngende ensomhet. Etter et nervøst sammenbrudd hadde hun et opphold på en psykiatrisk avdeling. Med tiden kom hun til å erkjenne at hun var lesbisk og hun og Gunvor Hofmo hadde i en periode et kjærlighetsforhold.

Boka er - både takket være Ruth selv og ikke minst Jan Erik Vold som har sydd sammen alle dagboknotatene - nydelig og tidvis nesten poetisk. Det er en tragedie at hun på grunn av krigen og nazismen endte sitt liv i så ung alder, uten å få leve et fullverdig liv. Mest sannsynlig har verden gått glipp av en stor kunstner.

Ingar Sletten Kolloen: "Snåsamannen - kraften som helbreder" (2008)

Denne boka har blitt til på bakgrunn av samtaler forfatteren har hatt med Joralf Gjerstad - også kalt Snåsamannen - gjennom nesten to år. Svært mange mennesker mener at han har overnaturlige evner og har helbredet syke der legevitenskapen har gitt opp. I tillegg sies det at Snåsamannen er synsk.

Snåsamannen er i dag over åtti år, og vi får vite hvordan han selv har opplevd å ha disse evnene. Han var et annerledes barn, og i oppveksten ønsket han mest av alt å være som andre. Under krigen skulle det imidlertid vise seg at evnene kom til god nytte, og etter hvert lærte han seg å akseptere at evnene var en del av ham.

I boka møter vi mange som har blitt hjulpet av Snåsamannen. Intet av det som påstås er vitenskapelig bevist, og det stilles derfor kritiske spørsmål til realiteten i mange av historiene fra mange hold. På slutten av boka tenkte jeg at det spiller da ingen rolle hvorvidt evnene hans er overnaturlige eller ikke, reelle eller fantasi. Faktum er jo at mange faktisk har blitt friske etter kontakt med Snåsamannen, og legevitenskapen har enda ikke funnet svaret bak gåten om kroppens immunitetssystem. For øvrig tegnes et bilde av et veldig godt menneske som har gjort det å hjelpe andre mennesker til sin livsoppgave, uten å ha egen vinning og fortjeneste som motiv.

Jeg opplevde boka som godt skrevet, og ble veldig engasjert mens jeg hørte på lydbokutgaven.

Siri Martinsen: "Katteblikk" (2008)

"Og den som aldri er blitt vekket av en forsiktig kattesnute eller hørt slagene fra en ivrig hundehale mot nattbordet, har virkelig gått glipp av noe her i livet." Vakrere kan det ikke sies!

Aldri noen gang har jeg lest en Så inntagende bok om katter og deres vesen. Denne boka er rett og slett en eneste kjærlighetserklæring til katten. I små snutter tas det opp ulike sider ved katten, også dens forhold til hunder, og ikke få myter avlives. Hvordan kan man f.eks. mene at en katt nyter smerten og lidelsen til et byttedyr? Vet katten noe om smerten den påfører? Eller er den mest fascinert av jakten, bevegelsene og spenningen?

Det som først og fremst er annerledes i denne boka i forhold til andre bøker, er at den ikke gjør noe forsøk på å inndele katten i ulike raser. Her er forfatteren og fotografen kun opptatt av katten som sådan. Til og med bildene er tatt på kattens premisser!

Dette er virkelig den nydeligste boka om katter jeg noen gang har hatt mellom hendene, og det er ikke få bøker om dette temaet som har streifet mine hender i årenes løp ...

Gert Nygårdshaug: "Fortellernes marked" (2008)

Dette er en frittstående oppfølger til "Prost Gotvins geometri", som jeg nok burde ha lest før jeg ga meg i kast med denne boka. Dette gjorde at det tok noe lenger tid å komme inn i plottet.

Gerbert Rodin, bibliotekar i bygda Vandal, befinner seg i Egypts ørken sammen med en mystisk kvinne. Han og hjembygdas veterinær har gjennom et par år mottatt en rekke kodede brev fra den frafalne presten Gotvin Soleng. Sammen avslører de at verdensreligionene er en stor bløff, og opprinnelig ble dannet ved hjelp av historieforfalskning i stor stil.

Bibliotekaren og veterinæren mesker seg med betydelige mengder god mat og drikke under veis. Nettopp dette har jeg tidligere forbundet med Frederic Drum-bøkene, og jeg syntes derfor det ble litt over kill med en reprise på temaet også i denne boka.

Min opplevelse av boka er nok svært preget av at nå er jeg lei av bøker om den hellige gral, Jesus Kristus som en falsk profet etc. etc. Da hjelper det ikke at Gert Nygårdshaug egentlig tenkte å gi ut denne boka lenge før Da Vinci-koden og lignende bøker utkom ... Boka hans kom ganske enkelt for sent. Hadde den derimot kommet ut for over ti år siden, ville den garantert ha blitt en kjempesuksess.

Jan Kjærstad: "Jeg er brødrene Walker" (2008)

Odd Marius Walker vokser opp på Briskeby i Oslo, og omtaler seg selv som Brødrene Walker. Vi følger ham gjennom et par viktige år i hans liv, fra barn til ungdom eller snarere ung mann. Han er besatt av fantasier om sex, særlig med nabofruen fru Haram. Men Maja er heller ikke å forakte ...

Det meste handler om w-potensen. I dagboknotatene snubler han seg gjennom fremmedord han ikke forstår betydningen av, og som oftest betegnes de fleste ting som kopernikansk.

Jovisst ser den unge Walker mange sammenhenger, og mange av hans betraktninger handler om litteratur, kunst og musikk. Like fullt engasjerte ikke denne boka meg i det hele tatt. Hele portrettet som tegnes av den unge mannen blir så søkt at jeg lurer på hvor forfatteren vil. Når gutten omtaler seg selv som "jeg og jeg og jeg og jeg", nærmest som referanse til at han er flere personer, og stadig trekker frem w-potensen, uten at jeg noen gang klarte å få fatt i budskapet, så hadde jeg lyst til å stappe lydboka i søppelet.

Nei, dette er keiserens nye klær!

Åge Grønning: "Sannheten" (2008)

Satirisk om Jehovas vitner


Utgitt: 2008
Forlag: E-forl.
Antall sider: 183

I denne svært så satiriske og ironiske boka fremstilles det indre livet i trossamfunnet Jehovas vitner. Men boka kunne like godt ha handlet om en hvilken som helst religiøs sekt.

Jeg-personen Arve Rike er svært indignert over det åndelige forfallet blant medlemmene i Lillevik menighet. Han benytter en hver mulighet til å refse og minne om hva som er den rette vei til det evige liv. Problemet er at selv ikke menighetens eldste slipper unna kritikken hans, og han føler at han holdes nede på grunn av dette. Han kan se langt etter å bli utnevnt til det ærefulle verv det er å være blant "de eldste", de som sitter i menighetsrådet.

I boka får vi innblikk i hva Jehovas vitner oppfatter som den rene tro, sannheten. Det er ikke lov til å stille kritiske spørsmål til doktrinene som kommer fra hovedsetet i Brooklyn, og den minste opposisjon mot dette kan føre til utstøtelse.

Spesielt interessant synes jeg det var å lese om Jehovas vitners syn på endens tid, Hermageddon, som i sin tid ble oppfattet å skulle skje i 1975. Da så ikke skjedde likevel, ble læren forandret. Det tragiske er at menighetens unge settes under sterkt press for ikke å ta en høyere (verdslig) utdannelse. Dette harselerer forfatteren mye med i boka.

Forfatteren er selv et frafallent Jehovas vitne, og det har nok derfor vært viktig for ham å skrive denne boka. Tidvis var den nokså tung å komme gjennom fordi den inneholder et lass av henvisninger til tidsskriftene Vakttårnet og Våkn opp! Det fremstår også som litt uklart for meg hvem forfatteren egentlig henvender seg til og hva han vil med denne boka, rent bortsett fra å tegne et skremmebilde av en organisasjon som hjernevasker sine medlemmer fullstendig. Kanskje ville det vært mer spennende om han i stedet for å skrive om denne fiktive Arve Rike, hadde skrevet en slags biografi knyttet opp til virkelige hendelser. Men her kan det hende at jeg som uinnvidd har gått glipp av mange poenger. Uansett spennende å få innblikk i dette trossamfunnet, som stort sett blir veldig demonisert utenfra. Her blir det terningkast fire!

Åge Grønning

Linda Olsson: "La meg synge deg stille sanger" (2008)

Veronika ankommer en liten bygd i Sverige tidlig på våren. Hun er forfatter, og håper å finne ro til å skrive. Hun bærer også på en stor sorg hun så langt ikke har maktet å dele med noen.

I nabohuset bor den eldre og svært ensomme kvinnen Astrid. Alle i bygda tror de vet alt om henne, men egentlig vet de ingenting. Hun blir ansett som en merkelig kvinne, og omtales kun som heksa.

Ingen skulle tro at disse to kvinnene har noe felles, men like fullt vokser det frem et dypt og varmt vennskap mellom dem. Gjennom en vår og sommer avdekker de lag på lag av sine hemmeligheter for hverandre.

Det som først og fremst bergtok meg med denne boka, var beskrivelsen av de forsiktige skrittene den unge forfatteren og den eldre kvinnen tok i forhold til hverandre. Selv om mange kanskje ville beskrive den eldre kvinnens liv som fullstendig bortkastet, har hun mye livsvisdom å dele med den yngre kvinnen. Som tross alt å se kjærligheten i sorgen sin, og ta vare på minnene om en levd liv, selv om dette er på godt og vondt. Et levd liv er uansett mer å trakte etter enn et ulevd liv, selv om livet har inneholdt mye smerte. I tillegg handler boka om det å være åpen for det ukjente, fordi dette kan komme til å berike og endre ens liv.

Boka er dessuten nydelig skrevet! Det er sjelden man kommer over en bok hvor selv den minste lille hverdagslige detalj er så vakkert beskrevet.

Utgitt i Sverige: 2006

Originaltittel: Nu vill jag sjunga dig milda sånger

Utgitt i Norge: 2010

Forlag: Vigmostad og Bjørke

Oversatt: Bente Klinge

Antall sider: 284

ISBN: 9788241906435

Boka har jeg kjøpt selv

Tore Renberg: "Pixley Mapogo"

Om en uforglemmelig kveld og natt i Jarle Klepps liv

Utgitt: 2009
Forlag: Oktober
Antall sider: 212

I denne fjerde boka om Jarle Klepp har Jarle blitt 35 år og arbeider som journalistvikar i Stavanger Aftenblad. En sommerkveld i 2007 skal hans ungdoms store helter, bandet The Smiths, spille konsert på Øyafestivalen. Bandet som ble oppløst en gang på 80-tallet ... Jarle har klarert med avisledelsen at han skal skrive konsertanmeldelsen. Og FOR en anmeldelse han skal skrive! Det skal bli en anmeldelse som blir lagt merke til både i inn- og utland!

Jarle befinner seg i konsertområdet og det er bare minutter om å gjøre før bandet begynner å spille. Så skjer det ... han ser noe han aldri burde ha sett, og etter dette går ingenting som planlagt. Det store spørsmålet er hvem denne Pixley Mapogo egentlig er.

Handlingen er fortettet og skjer i løpet av et døgn. Vi møter bl.a. igjen Jarles kompis Helge Ombo, som i mellomtiden er blitt en desillusjonert fyllik. Jarle er på sin side fremdeles en stor guttunge som aldri riktig har blitt voksen. Det er bøttevis med humor i boka, og som ihuga Jarle Klepp-fan må jeg medgi at jeg elsket boka! Men dette kan da ikke være den siste? Det MÅ komme flere bøker! Her blir det terningkast fem!

Cecilie Bjørnstad: "Hit - men ikke lenger" (2009)

Med novellesamlingen "HIT - men ikke lenger" debuterer forfatteren Cecilie Bjørnstad. Det var derfor med en viss spenning jeg åpnet boka og begynte å lese ...

De ni novellene som inngår i samlingen har det til felles at de er temmelig dystre. De fleste personene har dype arr i sjelen, og ikke få av novellene har et surrealistisk preg, på grensen til at jeg ikke helt tror på dem. Det er sikkert vanskelig å balansere en novelle slik at den ikke blir for forutsigbar, samtidig som jeg følte at noen av historiene gikk vel langt den andre veien. Som f.eks. "Oppsigelsen" og for så vidt også "Han er en god gutt".

Høydepunktet i novellesamlingen er utvilsomt "Ild og sviende smerte". Her fortelles historien om en pasient som er innlagt på psykiatrisk etter et sammenbrudd. Hele livet har han blitt hundset av moren og mobbet av barna i lokalmiljøet. Hvorfor grep ingen inn tidligere? Dessverre tror jeg dette er en historie som gjelder flere enn Jimmy, hovedpersonen i denne novellen.

Tittelnovellen "Hit, men ikke lenger" opplevde jeg som grotesk. Jeg skjønner ikke helt hva forfatteren vil med denne historien.

Ellers opplevde jeg novellen "Sommeren tilliten døde under en flytebrygge" som fin. Her beskrives en skjellsettende opplevelse for to barn under en ferietur sammen med faren, og som får stor betydning for relasjonen mellom dem langt opp i voksen alder. Tilliten er brutt, og hvordan kan de noen sinne stole på en far som er i stand til å sette barna sine i en så sårbar situasjon i et fremmed land?

Alt i alt vil jeg si at denne novellesamlingen har sine høydepunkter, mens en del av novellene ligger på det jevne.

Sara Johnsen: "White man" (2009)

Ekteparet Thomas og Cathrine leier et hus på en sydhavsøy, og ser frem til late dager på stranda. Med seg har de sin nyfødte datter.

Ferien blir imidlertid ikke som forventet. Fra første stund opplever ekteparet de innfødte som truende, og det er spesielt en guttegjeng som de synes er vel nærgående. Guttegjengen er anført av en som kalles White Man, og dukker opp nokså uventet ved flere anledninger. Før de vet ordet av det, er de innblandet i et mord .... Boka handler om hvordan dette kunne skje.

Det som fascinerte meg mest med denne boka var fremstillingen av hvor ulikt en og samme situasjon kan oppleves av de involverte. I denne historien viser det seg at mange tilfeldigheter får avgjørende betydning for det som skjer - forhold hver enkelt av dem ikke har herredømme over. Alt i alt er dette en underfundig roman med mange overraskelser underveis. Jeg vet imidlertid ikke helt om jeg skjønte slutten.

Joan Didon: "De magiske tankers år" (2009)

Etter nesten 40 års ekteskap døde Joan Didions ektemann John svært brått av et massivt hjerteinfarkt. Fra i det ene øyeblikket å ha vært et tett sammenfiltret ektepar, som levde et svært godt liv sammen, sto Joan plutselig helt alene. På samme tidspunkt hadde dessuten Joan og Johns datter ligget i nesten en uke på intensiven i en komatøs tilstand. Tilstanden var svært alvorlig.

Hvordan kan livet bli til å holde ut etter så store påkjenninger? Joan og Johns ekteskap var noe helt spesielt. Fordi de begge var forfattere, levde de sammen 24 timer i døgnet. Gjennom boka skildres det livet de har hatt sammen - et meget rikt liv.

Boka er rost opp i skyene av kritikerne. Om det var derfor jeg ble skuffet, vet jeg ikke helt. Jeg opplevde i alle fall de første 120 sidene av i alt drøyt 180 sider som temmelig kjedelige og lite engasjerende. Det ble for mye oppramsing av detaljer, som kanskje ville vært mer interessant å lese om dersom jeg hadde hatt et forhold til forfatteren fra før av. Først da forfatteren begynte å beskrive sorgen og dens mekanismer, steg mitt engasjement betydelig. Jeg synes boka kom seg veldig på slutten, men savnet altså at dette hadde skjedd noe tidligere.

Alaa Al Aswany: "Chicago"

Ny bok fra Alaa Al Aswany!

Handlingen i boka utspiller seg i Chicago, og de persongalleriet er i all hovedsak av egyptisk opprinnelse og knyttet til universitetsmiljøet ved medisinsk institutt. Felles for de fleste personene er at de har forlatt et Egypt de oppfatter som bakstreversk. Alle unntatt en som holder et våkent øye med sine landsmenn, og rapporterer til høyere hold dersom noen viser seg å ha fiendtlige holdninger til Egypts regime.

Vi møter blant annet et ektepar, hvor undertrykkelse og vold er en del av deres hverdag. En svært tradisjonsbundet kvinnelig student håper at romansen hun har innledet, skal ende med ekteskap. En annen student innleder et forhold til en jødinne. Temaer som korrupsjon, rasisme, angiveri, sex, holdninger og tradisjoner driver handlingen frem.

Forfatteren er ikke nådig i beskrivelsene av sine egne landsmenn. Noen ganger tipper det også litt over, slik at personkarakteristikkene nærmest blir karikaturer. Men ser man forbi dette, er boka herlig underholdende og spennende. Boka når ikke helt opp til "Yacoubian-bygningen", men er like fullt svært leseverdig synes jeg. Det var en del løse tråder i boka på slutten, og jeg håper derfor at det kommer en oppfølger.

Utgitt: 2008
Originaltittel: Egypt Illinois: Chicago
Oversatt: Linda Kjosaas
Forlag: Gyldendal

Antall sider: 342

Marina Lewycka: "A short story of Tractors in Ukrainian" (2003)

Da den aldrende faren, som nylig har blitt enkemann, annonserer at han skal gifte seg på nytt - denne gangen med en ung, yppig og brystfager kvinne fra Ukraina, fører dette til at stridighetene mellom søstrene Vera og Nadezhda legges til side. Nå må de stå sammen for å forhindre faren i å gjøre sitt livs store tabbe!

Men uansett hva søstrene foretar seg, er faren steil. For det første har han funnet sin livs store kjærlighet, og for det andre innbilder han seg at han skal redde en av Ukrainas ulykkelige. Dessuten skal han skrive historien om traktoren i Ukraina. Ekteskap blir inngått, og alle bange anelser fra søstrenes side slår til. Ja, ikke bare det, men det er faktisk enda verre. Kvinnen er en lykkejeger som bruker penger i sus og dus - penger ektemannen ikke har. Hun er kun ute etter et britisk pass.

Farens ekteskap bringer familiens historie fra tiden før de kom til England opp i dagen.

Det var en fornøyelse å høre denne lydboka på engelsk! Historien er fortalt med bøttevis av humor!

Knut Hamsun: "Landstrykere" (Augusttriologien 1)

Opprinnelig utgitt: 1927
Lydbok innspilt: 2008
Opplest av: Arne Thomas Olsen
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 21 t 33 min.


Det var med svært store forventninger jeg tok fatt på denne boka, som av mange er beskrevet som den ypperste av alle Hamsuns bøker.

Handlingen foregår for det meste i nordlandsbygda Polden i 1860- og 1870-årene. August, en nokså mystisk skikkelse i den forstand at ingen vet noe særlig om ham, ankommer Polden med brask og bram. Bare det at han har gulltenner i munnen er oppsiktsvekkende. Og med ett skjer det faktisk noe i den stillestående bygda!

August forteller de utroligste historier, og man kan aldri vite hva som er rent oppspinn og hva som er sant. Plutselig kan han selv dementere det han selv har sagt. Han er litt av en sjarlatan; han lyver, snyter og setter i gang de utroligste prosjekter. Selv når ting går galt, har han alltid noen penger i bakhånd. Kanskje det er sant når han forteller om alt det godset han eier og som står i ulike fremmede havner i verden?

Edevart er svært fascinert av August, og sammen reiser de land og strand rundt for å selge diverse rariteter. Av og til må de flykte fra en og annen bygd fordi folkene der har oppdaget at de er lurt, og det er ikke verdt å utsette seg for å bli banket opp og det som verre er. August har ingen god innflytelse på Edevart, som er mer trygghetssøkende enn August, som søker risiko og elsker å drive med spekulasjoner.

Joda, denne boka er både nydelig skrevet og faktisk ganske interessant. Når jeg likevel opplevde å bli nokså skuffet (vel og merke i forhold til de forventningene jeg hadde), så tror jeg dette har noe med oppleseren å gjøre. Arne Thomas Olsen leste så utrolig tregt at jeg holdt på å gi opp flere ganger. Det er faktisk ganske utrolig at det går an å bruke 21 1/2 time på å lese en bok som ikke er tykkere enn om lag 350 sider!!! De neste bøkene i triologien vurderer jeg derfor å lese selv.

Gabriel Chevallier: "Et forargelsens hus"

I en liten landsby på den franske landsbygda, nærmere bestemt i Clochemerle-en Beaujolais, lever sambygdingene stort sett i fredelig sameksistens med hverandre. Hovedgeskjeften er vindyrking, og en manns intelligens måles etter hvor følsom ganen hans er for de edle dråper som frembringes hver høst. Jo visst er det mange bygdeoriginaler der - både av lav og høy rang - men dette er ikke til hinder for at det lille samfunnet fungerer svært godt.

I 1923 bestemmes det at det skal bygges et offentlig pissoar rett utenfor kirken. For mange, spesielt for den gudfryktige, pietistiske gammeljomfruen Justine Putet, er dette som å banne i kirken. Hun får til alt overmål utsikt fra sitt vindu rett ned på pissoaret ... Det bygger opp til strid i bygda, og det med en slik kraft at det savner sidestykke i bygdas historie.

Vi presenteres for et fargerikt persongalleri, og beskrivelsene av menneskene som bor i Clochemerle er så lattervekkende og full av vidd at jeg ga meg ende over. Dette er den morsomste boka jeg har lest på mange, mange år! Og så er den faktisk ikke å få tak i på norsk lenger ... Det bør det gjøres noe med!

Ray Kluun: "Kvinne går til lege - mann går på by´n"

Om kreft, utroskap og trekantdrama

Carmen og Stijn har alt de kan ønske seg; god økonomi, et nydelig hjem, gode venner, et festlig liv, kjærligheten til hverandre og en datter de begge forguder. Så får Carmen brystkreft. Hun er bare 36 år. Tilværelsen deres raser sammen, og med ett dreier alt seg om cellegiftkurer, prognose og metastaser.

Stijn stiller opp for sin kone med alt han er i stand til å gi. Han er alltid med henne under legebesøk, når cellegiftkurene skal inntas og når kona trenger ham. Men som type er han notorisk utro. Etter at kona har fått kreft, prøver han å holde seg på matta, men klarer det ikke. I stedet for sporadisk sex, innleder han et forhold til kvinnen Roos.

Er Stijn en drittsekk? Etter hvert som jeg ble kjent med ham, ble jeg i tvil. For Stijn elsker sin kone og gjør absolutt alt det som står i hans makt for å støtte sin kone helt til det siste. Uten Roos i denne prosessen, ville han antakelig ha gått fullstendig til grunne.

Tonen i boka er ved første blikk lett og underholdende, og humoren er besk og ramsalt. Etter hvert gjorde det sterkt inntrykk på meg å følge dette paret gjennom kreftsykdommen, og underveis kom også tårene. En slik bok er det ikke mulig å skrive uten å ha opplevd dette tett på livet selv. Boka viste seg å ha mer dybde enn jeg trodde da jeg begynte å lese den.

I Bokklubbens presentasjon av boka kan jeg for øvrig lese følgende:

"Romanen vakte enorm oppsikt i forfatterens hjemland, Nederland. Den solgte i over en halv million eksemplarer, og minst like sjokkerende som innholdet i den var det at romanen delvis bygget på forfatterens egne erfaringer. Hans nådeløse utlevering av et forhold i krise, mennesker i krise, er tankevekkende lesning, og minner leserne på hva som er viktig i livet.

"Hva er lykke? Hva er kjærlighet. Det er spørsmål man stiller seg under lesningen av Ray Kluuns roman. Den provoserer frem diskusjon og stillingstagen - og blir i så måte en viktig bok."
Anne Cathrine Straume, NRK Kulturnytt

Jeg konkluderer med terningkast fem!

Utgitt: 2003
Originaltittel: Komt een vrouw bij de dokter
Utgitt på norsk: 2008
Oversatt: Guro Dimmen
Forlag: Oktober
Antall sider: 318

Ray Kluun

Morten Ramsland: "Hundehode" (2006)

Gjennom Asgers øyne får vi innblikk i hans utrolige families historie gjennom fire generasjoner. Det hele starter i Bergen, og vi følger farfar Askilds beiling til farmor Bjørk. Farmors familie er av det finere slaget, og ingen synes Askild er bra nok for Bjørk. Like fullt er det ham hun vil ha - uvitende som hun er om hvilken skjebne hennes vordende ektemann kommer til å tilby henne.

Livet med Askild blir nemlig alt annet enn lett. Ikke bare drikker han, men han er også ute av stand til å holde på en jobb. Gang på gang må familien flytte, og ferden går via Oslo, Kristiansand og Stavanger og ender til slutt i Danmark. Askild og Bjørk får etter hvert tre barn, bl.a. Niels som kalles Flappøre pga sine enorme ører. Søsteren er tilbakestående og hun vokser seg etter hvert til et digert, ustyrlig fleskeberg, som familiens yngre medlemmer har all grunn til å frykte.

Det er de utroligste historier som flettes inn i slektskrøniken. Om menn som stikker til sjøs når det begynner å brenne under beina på dem, om lille Flappøre som i første del av barndommen sin bor under kjøkkenbenken og som tegner monstre over alt, om Hundehodet i kjelleren, om farmor som uten særlig påkledning velter ut av et skap på legekontoret, læreren som tar livet av en elev, mobbing, gjengoppgjør, hjemvendte menn etter flere år på sjøen etc. Farfar Askilds eskapader går som en rød tråd gjennom boka, innimellom toppet av hans utfoldelse med malepenselen innen kubismen på lerret etter lerret.

Dette er en av de herligste bøkene jeg har lest på lenge! Forfatteren fikk velfortjent Læsernes Bogpris 2006 i Danmark.