Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (3) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (3) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (3) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (6) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (2) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Olsson Linda (3) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (6) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

søndag 8. mars 2015

Kotor i Montenegro


Kotors hovedtorg (Trg od oruzja) med klokketårnet til høyre, Montenegro (Foto: RMC)
I fjor sommer var mannen min og jeg på ferie i Dubrovnik, en by vi brukte som utgangspunkt for en del turer i området, blant annet til nabolandene Bosnia-Hercegovina og Montenegro

Montenegro ligger ca. en times kjøring fra Dubrovnik, retning sydover. Den turen vi hadde meldt oss på omfattet besøk innom både Kotor og BudvaNår man drar ut av Kroatia, må man ha med passene sine - ellers kan man få store problemer.

Underveis fikk vi en innføring i forholdene i Montenegro, og ikke minst om forholdet mellom Kroatia og Montenegro i dag. 


Etter at vi kjørte inn i Montenegro, dukket gateselgerne opp (Foto: RMC)
Selv mens Jugoslavia var et samlet land, var innbyggerne i landet meget bevisst på hvem som var bosniere, kroater, montenegrinere, serbere, kosovere osv. Alle var dessuten svært bevisst hvor grensene mellom de ulike delene av landet gikk. Men mens forholdene tidligere - altså før krigen på Balkan på begynnelsen av 1990-tallet - var fredelige, ble mye ødelagt under krigen. 


Kart over Montenegro, hvor både Kotor og Budva er tegnet inn. Montenegro
er ca. tre ganger så stort som Akershus fylke i Norge.
Montenegro var tidligere en del av Serbia, og sto bl.a. for invasjonen av Kroatia da landet forsøkte å løsrive seg fra unionen med de andre landene i det vi tidligere forbandt med Jugoslavia. I følge guiden vår nøyde de seg imidlertid ikke bare med å invadere Kroatia. I tillegg ble landet plyndret for alt som var å finne av verdier. Fremdeles den dag i dag er f.eks. lysarmaturer fra Dubrovniks flyplass å finne på en flyplass i Montenegro. Det ligger en del gammelt nag der mellom landene selv den dag i dag, selv om alle forsøker å se fremover. 


Billedvakre som få, disse middelalder-gatene i Kotor ...  (Foto: RMC)
Montenegro valgte å løsrive seg fra Serbia i 2006, og dette foregikk relativt smertefritt. Landet er medlem av EU og har Euro som valuta. Det bor i underkant av 700 000 mennesker i landet, som er omgitt av høye fjell på alle kanter. Landet har en flott kystlinje, og seiler nok etter hvert opp som et spennende land å reise til "syden" til. I motsetning til Kroatias skjærgård, som har masse øyer, er det nesten ikke en eneste øy langs Montenegros kyst. Til gjengjeld har Montenegro sandstrender her og der - noe Kroatia ikke har.

Hummertegner? Man blir nesten nasjonalromantisk av idyllen i dette
landet (Foto: RMC)
Fra før av visste vi at Kroatia er en av verdens største produsenter av spesielt østers. Montenegro gjør tapre forsøk på å komme etter, men uten å lyktes helt hva kvalitet angår. Etter å ha fartet litt på kryss og tvers, både nord og syd for Dubrovnik, skjønte vi kanskje hvorfor. I den kroatiske skjærgården var det f.eks. forbudt å bade der østersdyrking foregår. I Montenegro lå det badestrender like ved ... Østers skal visst være sensitiv for det meste - særlig i forhold til forurensning og de generelle bunnforholdene på stedet. Det så for øvrig veldig flott ut, der duppene med østers-bruk lå snorrette, på rekke og rad i sjøen.

Østers-dyrking i den montenegrinske skjærgården (Foto: RMC)
Kotor er en bitte liten by med rundt 13-14 000 innbyggere inne i sentrum, og om lag 23 000 innbyggere i kommunen som byen er en del av. Byen ligger i Kotorbukten, og landskapet minner faktisk om kyst-Norge. På grunn av beliggenheten, har byen og området rundt vært gjenstand for tallrike okkupasjoner og plyndringer i årenes løp, bakgrunn som den har fra 400-tallet før Kr. I dag står byen på UNESCOs verdensarv-liste.

Et av Kotors mange koselige torg (Foto: RMC)
I Kotor er turisme hovednæring. Jeg vil anta at det forhold at kroaterne bringer sine egne turister til Montenegro, som er i ferd med å komme på turistkartet for alvor, bidrar til å bedre forholdet mellom disse to landene. Dermed er det håp om at relasjonen mellom dem skal endre seg til det bedre i årene som kommer. Men at kroaterne føler seg litt bedre enn montenegrinerne, fikk vi faktisk merke. Først og fremst gjennom at det ble fleipet om at montenegrinerne angivelig er så late. Dernest gjennom å fremheve landets pengegriskhet og salg av aravesølvet sitt til russerne. Når det bare er pengene som rår, vulgariseres de tidligere så idylliske perlene langs Montenegros vakre kyst. Det ene moderne bygget etter det andre oppføres, uten noen egentlig plan bak det hele. Vi så det ikke tydelig i Kotor, mens det var svært tydelig i Budva, som vi dro til senere samme dag. 

Barnedåp i en av Kotors kirker (Foto: RMC)
I en av kirkene vi gikk inn i, var det barnedåp. Samtidig som jeg som turist følte meg ikke rent lite vulgær som tok bilder av det hele, klarte jeg faktisk ikke å besinne meg og følte at jeg var vitne til noe meget autentisk og ekte. Noe jeg måtte bevare og bevitne, for bedre å huske det hele ... 

Fire lys for fremtidig lykke og god helse (Foto: RMC)
Samtidig ivaretok vi våre egne tradisjoner, som består i å tenne lys for en bestemt krets av mennesker - deriblant oss selv - for fremtidig lykke, god helse og det hele ... 

Et lokalt bryllyp i Kotor (Foto: RMC)
Vi kom også over et lokalt bryllup mens vi vandret i Kotors bakgater ... Riktig høytidelig var det, og selv kunne jeg ikke la være å legge merke til hvor høye og flotte kvinnene var - slik de visstnok pleier å være på disse kanter av Europa. Dalmatinske kvinner er også høye, og selv ble jeg flere ganger i løpet av ferien utsatt for både kommentarer og blikk, siden jeg er høy selv. "Beautiful dalmatian woman!" fikk jeg blant annet høre, "and it made my day"! :-)

Domkirken St. Trifon fra 1166, Kotor (Foto: RMC)
Som alltid når man kommer til middelalderbyer, er det spesielt to ting som påkaller oppmerksomheten. Det ene er - som tidligere nevnt - kirkene. Det andre er bymurene. Vi fikk selvsagt med oss begge deler. 

Utenfor Kotors bymur fant vi dette ... (Foto: RMC)
Med fjellene og en irr-grønn og frodig natur, midt i et Middelhavs-klima, blir det en helt egen stemning. Jeg ble fullstendig bergtatt av Montenegros natur, som er så vakker at det nesten gjør vondt!

Kotor ligger ved Montenegros kyst  (Foto: RMC)
Og så er det nesten helt ufattelig å tenke på hvilken slagmark dette var for bare drøyt 20 år siden - midt i Europa ... 

Helt til slutt tar jeg med flere av bildene jeg tok mens vi var i Kotor - og så kommer jeg i løpet av kort tid tilbake med et lite reisebrev fra Budva. 

Enjoy!

Kotors hovedtorg (Foto: RMC)
Pittoreske smug i Kotor (Foto: RMC)
Litt vindusshopping ble det også tid til (Foto: RMC)
Den som kunne tatt med seg denne kommoden hjem ...
(Foto: RMC)
Dyreliv i Kotor (Foto: RMC)
Kotors bymur (Foto: RMC)

Kotors hovedtorg (Foto: RMC)
Kotors hovedtorg (Foto: RMC)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.