Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (13) Barnes Julian (5) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (6) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (7) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Jacobsen Roy (13) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (3) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Munro Alice (3) Murakami Haruki (11) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (6) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (6) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

lørdag 14. desember 2013

Åge Grønning: "Det tredje øyet"

En alternativ krim

Åge Grønning (f. 1953) har tidligere skrevet romanene "Sannheten" (2008) og "Og stjernens navn er Malurt" (2011). "Det tredje øyet" er hans tredje roman. 

Med "- Du skal bare være klar over en ting, Nesse: Du er hovedmistenkt." starter en roman som skal handle om ufrivillig synskhet, konspirasjonsteorier, om det globale (terror-) trusselbildet, om utenomjordiske vesener, anunnakier, chemitrails osv., og med påstander om at verdensreligionene i sin tid ble introdusert for å holde menneskene beskjeftiget med noe. 

Vi får vite at det har vært brann i Kjetil Nesses hus alt i innledningen, før vi rykkes åtte dager tilbake i tid, nærmere bestemt til 13. august 2011. Kjetil har akkurat avsluttet forholdet med kjæresten Unni, mest av alt fordi han er så redd for å bli skuffet og ikke våger å ta sjansen på at hun kan komme til å gjøre det slutt først. Unni er temmelig "alternativ" av seg, mens Kjetil er medlem av Skeptikerforbundet og ikke tror på engler og tilsvarende fjas. Han er 41 år, har ingen barn og er det man må betegne som en fri sjel siden han aldri har latt seg friste til å melde seg inn i frimurerlosjen eller noe i den gata. 

Den første natta han tilbringer alene på hytta etter bruddet med Unni, blir han utsatt for en ulykke. Lynet slår ned, og den spesialkonstruerte senga som Unni i sin tid prakket på ham, blir nesten en dødsfelle. Lynet finner nemlig en kobberanretning utenfor hytta, og som forbindes med et nettverk av tynne metalltråder i senga - der hvor Kjetil befinner seg. Men i stedet for å dø, våkner altså Kjetil opp med en helt ny gave: han er plutselig blitt synsk. Ikke bare det - han kan også flytte ting ved tankens kraft.

I begynnelsen skremmer synskheten vettet av Kjetil, og han ønsker bare å få dette bort. Tilfeldighetene fører ham i kontakt med alternativmiljøet, og plutselig vet "alle" at man her står overfor et menneske som går Marcello Haugen (f. 1878 d. 1967) en høy gang. En som umiddelbart føler seg truet av Kjetil Nesses evner er Otto Høstland, en sjarlatan som ikke har slike evner, men som så langt har tjent en hel del penger på sitt alternativ-vås. Akkurat dette skal etter hvert få fatale konsekvenser for Kjetil. Særlig når også etterretningen og andre statsmakter begynner å interessere seg for ham ... For hva kan ikke skje dersom Kjetil bruker disse evnene i terrorens tjeneste? 

Denne boka fenget meg i grunnen nokså lite. Det ble for mye Erich von Däniken etter min oppfatning - om kjempene på jorden, om utenomjordiske vesener, om ulike tolkninger av Bibelen som er gjort opp gjennom tidene osv. Dette ble forsterket av at jeg ikke helt faller for måten historien fortelles på, særlig med bruk av vel svulstige adjektiver og metaforer - ikke bare av og til, men mer som en gjennomført fortellerstil. Her er noen eksempler på hva jeg mener: "Virkeligheten innhentet ham som en hauk, med mørke, kvelende sannheter." (side 65) "Et sted langt inne i søvnens frodige landskap registrerte Kjetil så vidt klokkens brutale appell. Den forkynte at natten var gått over til dag og at tidens strøm sto og vibrerte på 7.15." (side 77) "Spørsmålet traff Kjetil Nesse litt magisk brutalt." (side 127) "Han følte seg dopet med ren makt som gav ham en euforisk lykkerus." (side 283) "Samtidig nøt han følelsen av harmoni der han lå henført i et frodig sammensurium av lyder." (side 328) Sistnevnte sitat opplever jeg som nokså motsetningsfylt, fordi harmoni vel er det motsatte av "et frodig sammensurium av lyder"? Noe av dette burde en redaktør ha luket bort, uten at forfatterens genuine fortellerstil på noe som helst vis hadde behøvd å bli truet. Jeg opplevde for øvrig at denne boka er preget av mer og bedre språklig bearbeiding enn den forrige (selv om det kan virke som det har glippet litt på slutten - plutselig dukket det f.eks. opp et helt avsnitt skrevet i presens, mens resten av boka konsekvent er skrevet i fortid), og sånn sett er det lett å se at det har funnet sted en utvikling i positiv retning. Like fullt likte jeg den forrige boka bedre, fordi historien fenget mer. 

Helt til slutt: Jeg forventet at slutten av boka skulle bite begynnelsen mer "i halen", siden begynnelsen tross alt handler om slutten av historien. I stedet opplevde jeg at begge deler ble hengende litt i løse luften - på tross av at jeg valgte å lese de første sidene om igjen etter at de siste sidene i boka var vendt. Det er mao. en del løse tråder som ikke blir bundet sammen til slutt, slik man forventer i en krim, thriller el.l.

Alt i alt en under middels leseropplevelse for mitt vedkommende. Men så må jeg rett og slett også bare innse at jeg ble lei av Erich von Däniken og konspirasjonsteorier inspirert av Bibelen på slutten av 1970-tallet (muligens bitte litt inn på 1980-tallet) og at science fiction aldri egentlig har fascinert meg. Når jeg synes det blir "for mye Erich von Däniken", så er jeg helt innforstått med at Däniken ikke har skrevet nøyaktig samme historie som forfatteren her har skrevet. Det jeg derimot mener er at det hele fremstår som lite originalt og som noe man, dersom man har lest Däniken og lignende litteratur tidligere, får en følelse av å ha lest før. Det er noe av den samme følelsen man får av å lese om "den hellige gral" etter at temaet for lengst er oppbrukt av Dan Brown og andre tilsvarende forfattere.

Det handler imidlertid ikke bare om dette. Mange av personene i boka fremstår for meg som lite troverdige og nokså stereotype. Særlig tydelig synes jeg dette kommer dette frem i beskrivelsen av forholdet mellom Kjetil og Unni. Jeg tror rett og slett ikke på relasjonen. Dessuten opplevde jeg at dialogene ofte hadde noe kunstig over seg, og her og der kunne forfatteren med fordel hatt en strammere regi over stoffet.

Men for alle dere som elsker bøker som dette, og som også synes at bøker om konspirasjonsteorier og alternativ virkelighetsforståelse er spennende lesning - ja, da får man det man vil ha her! Forfatteren presenterer nemlig et helt vell av teorier som jeg vagt husker fra min Däniken-periode i ungdommen. Selv om dette ikke helt var min greie, ser jeg at boka er spennende - rent objektivt sett (og da har jeg sett bort fra mine egne preferanser på dette området).


Utgitt: 2013
Forlag: Publica
Antall sider: 386
Takk til forfatteren og forlaget for leseeksemplaret av boka! (Boka er lest etter forespørsel fra forfatteren.)


Åge Grønning

21 kommentarer:

  1. Her må jeg nok si meg dypt uenig i Rose-Marie Christiansen.

    Jeg har lest boken og klarte ikke å legge den fra meg før jeg var ferdig å lese, boka var utrolig spennende, samme var Malurt boken til forfatteren som jeg leste i fjor der mye av handlingen var fra Bergen.

    Boken er en glimrende julegave til personer som liker spenning og mystikk :)

    At bokanmelder gikk lei av kunnskap om vår ukjente fortid fra Däniken, Heyerdalh og andre forskere skal vel ikke forfatter av boken lide for ?

    Jeg synes Rose-Marie Christiansen har mange bra annmeldelser, men denne gangen så var jeg dessverre ikke enig, jeg gleder meg til neste bok fra den lovende forfatteren Åge Grønning og skal sette meg ned og lese boka Sannheten som jeg nå har kjøpt.

    Håper neste bok fra Åge G blir i samme sjanger som de 2 siste som flere familie medlemmer og venner nå vil få under juletreet sitt i år.

    Mvh Roy Waage

    SvarSlett
    Svar
    1. "At bokanmelder gikk lei av kunnskap om vår ukjente fortid fra Däniken, Heyerdalh og andre forskere skal vel ikke forfatter av boken lide for ? "

      Jeg kunne selvfølgelig ha gått enda lenger og sagt at historien i boka fremstår som lite original, og at følelsen av "jammen, dette har jeg jo lest før, trekker ned mitt inntrykk av boka". Når jeg likevel ikke gjorde dette, var det for å være noe mer ivaretakende overfor forfatteren.

      Alle kommentarene som har kommet etter at jeg skrev bokanmeldelsen gjør at jeg lurer på om jeg skal skrive den om og være enda mer spesifikk og direkte på hva jeg synes er dårlig.

      Det er for øvrig flott at vi lesere er forskjellige og at det er ulike ting som appellerer til oss! Kos deg med den videre lesningen av forfatterens bøker! "Sannheten" er bedre - både innholdsmessig og språklig - dersom man ser bort fra de litt for mange og kjedelige referansene til Våkn opp! og Vakttårnet. Bok nr. 2 er noe mer original, men er den språklig sett svakeste av alle de tre bøkene forfatteren har utgitt. Synes jeg ...

      Så får hver og en vurdere hvor mye vekt man skal legge på min oppfatning som bokanmelder. Jeg ser i alle fall etter det språklige, at historiene er - som et minimum - originale, og at dramaturgien fenger ... Noen objektive krititerier som sammenlagt med min subjektive oppfatning ender opp i en konklusjon, som man kan like eller la være å like. Mitt mål er å være ærlig overfor mine lesere - ikke å lure dem til å kjøpe bøker jeg mener ikke holder mål.

      Slett
  2. Ja, Christensen, boka er spennende, rent objektivt sett. Så hva betyr da din subjektive mening? For anmeldelsen din må vel anses som hentet rett ut av følelseslivet, slik min kommentar er i dette tilfellet; jeg anser Åge som en svært god venn. Oh! -i tilfelle spørsmålet skulle dukke opp, ja, jeg betalte full pris for boka, og jeg kjøpte to.

    Husker du matkritikeren Anton Ego's selverkjennelse på slutten av filmen Ratatouille? La meg friske opp hukommelsen, og jeg regner med at en oversettelse ikke er nødvendig:

    -"In many ways, the work of a critic is easy. We risk very little, yet enjoy a position over those who offer up their work and their selves to our judgment. We thrive on negative criticism, which is fun to write and to read. But the bitter truth we critics must face is that in the grand scheme of things, the average piece of junk is probably more meaningful than our criticism designating it so".

    Skulle jeg forsøkt meg som bok-anmelder, så er jeg redd jeg ville fått "halve Norge" på nakken. Eksempelvis Dan Browns siste bok, Inferno, fortonet seg mer som en reiseskildring fra Firenze og Roma enn som en krimroman. Og jeg har lest hvert ord Dan Brown har utgitt i bokform, så derfor ble denne siste en stor skuffelse. Men hva betyr det for de millioner av Browns lesere hva jeg mener?

    Vi har alle lest bøker og sett filmer hvor vi i ettertid eller i forkant har lest anmeldelsene, og har ristet på hodet og lurt på om anmelderen har lest den samme boka eller sett den samme filmen. Altså, liker du jazzmusikk, så kjøper du ikke CD'er av Ole Ivars, om du skjønner hva jeg mener. Like lite som en SVer stemmer Frp. God jul!

    Bjørn M Granvang,
    cand. littomalt

    SvarSlett
    Svar
    1. "Ja, Christensen, boka er spennende, rent objektivt sett. Så hva betyr da din subjektive mening?"

      Forfatteren har selv henvendt seg til meg for å få min oppfatning av boka - vel vitende om at jeg da ville skrive om hva jeg synes. Jeg har understreket at jeg skriver ærlige anmeldelser. Disse er basert på noen objektive kriterier og selvsagt en del subjektivt som må henføres til min personlige smak. Det synes jeg at jeg har gjort greit rede for i avslutningen av min omtale av boka. Når noen ber meg om å lese sin bok og også håper at jeg skal skrive om den, må man være forberedt på at jeg også kan hende ikke liker boka. Jeg har alltid som mål å ivareta forfatteren, samtidig som jeg ikke kaster vrak på egen integritet. Min integritet - altså troverdighet - er selve bærebjelken i bloggen min.

      At min smak ikke er sammenfallende med alle andres smak og vise versa, er jeg fullstendig klar over. Nettopp derfor anmelder jeg f.eks. ikke fantacy-bøker, og jeg er lite innom krim-genren. ;-)

      Slett
    2. Det må har gått meg hus forbi at Åge har bedt om din mening, men uansett er det publikum som avgjør hva som er bra og hva som er mindre bra, ikke du. Som Anton Ego beskrev en kritikers anmeldelser: -mindre verd enn det middelmådige søppel som utgis.

      Jeg husker den mildt sagt kjølige mottagelsen Kjell Hallbing fikk da han trådte fram bak sitt psevdonym. Åndseliten formelig sablet ham ned, dette til tross for at han endte opp som den mest leste forfatteren gjennom tidene her i landet. Gode forfattere står seg mot anmeldernes nedrakking, og Åge vil nok overleve din.

      Så da har jeg vel kommet fram til the million dollar question: En som vet så inderlig godt hva som kjennetegner en god roman må vel nødvendigvis ha utgitt noe selv? Først når jeg har lest en eller flere av dine bøker skal jeg uttale meg om din integritet - altså troverdighet - på min egen blogg, selvsagt. Ellers er det jo sånn at smaken er som baken, en får bare håpe at det ikke er der den sitter. ;)

      Bjørn M Granvang





      Slett
    3. Hvis min mening er så lite viktig for deg og andre - hvorfor gidder du i det hele tatt å diskutere boka med meg?

      Det gjenstår for øvrig å se om boka blir en slik bestselger som Kjell Hallbings bøker da ...

      Slett
    4. Men kjære vakre vene, jeg har da vel aldri gjort noe forsøk på diskutere boka med deg, det er mer din "profesjon" jeg forsøker å sette under lupen. Jeg spurte deg om du selv har gjort noe av betydning, annet enn å kritisere andre folks arbeid. Isteden for å svare, dukker du ned i skyttergraven. Egentlig er det svar godt nok for meg.

      Et tips på fallrepet: ikke ta deg selv altfor høytidelig. :)

      bjorn

      Slett
  3. dette blir jo litt som når en som er lei humor anmelder dumb and dumber til terningkast 2.....for alle som liker humor er den jo en åpenbar klassiker og evig 6er....jeg mener en anmelder bør se med brillene til det tilsiktede publikum...jeg for min del mener boken er noe av det mest spennende jeg har lest på lang tid...og er svært velskrevet, og med en klar språklig klang, i tillegg til en svært underholdende og spennende materie....terningkast 6 !

    SvarSlett
    Svar
    1. " ... for alle som liker humor er den jo en åpenbar klassiker ..."

      Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppfatte dette innlegget ... Man kan vel godt ha humoristisk sans uten å mene at all humor fortjener terningkast seks?

      Hvis du er svært uenig i min bokanmeldelse av denne boka, så får du heller lese alle de andre bokanmeldelsene som andre har skrevet om den, og som er mer positive. ;-)

      Slett
  4. Herlig skrive bokanmeldelse, Rose-Marie! Eg kjenner at bare tanken på magisk brutale spørsmål og det å våkne til vibrasjonen av tidens strøm får meg til å flire høgt og nesten sette kaffen i vrangstrupa!

    SvarSlett
  5. Ah, jeg var stor fan av Erich von tidlig i tenårene og lar meg ofte underholde av en god konspirasjonsteori, men her ble jeg vettskremt av språket. Tror ikke jeg hadde overlevd så mye svulst.

    Forøvrig er jeg veldig uenig med novamagma over her angående å lese med - det tilsiktede publikums briller - det er jo både latterlig og umulig. Det er greit å kort nevne at man kanskje ikke er i målgruppen men utover det kan man ikke drive å gjette på intensjoner og reaksjoner hverken hos andre lesere eller forfatteren.

    SvarSlett
  6. Det er litt selsomt å lese de første kommentarene som tikket inn på min bokomtale kun kort tid etter publisering og min dialog direkte med forfatteren. Til å begynne med tenkte jeg at jeg ikke skulle besvare disse henvendelsene, inntil jeg følte at jeg på et vis måtte svare fordi det plutselig handlet mer om meg som anmelder og person enn om boka.

    Vi har alle forskjellige roller; forfatteren som har jobbet hardt med et bokmanus og som håper at flest mulig skal lese og like boka, anmelderne som skal mene noe om den, venner, familie og kjente som unner forfatteren all den suksess som er mulig å oppnå, og alle andre lesere som gjerne vil finne ut om akkurat denne boka er noe for dem. Og det ER sårt når en bok ikke blir omtalt akkurat så lovende som man kanskje kunne ønske. Dette skjønner jeg svært godt! Men ikke desto mindre må jeg som anmelder være ærlig med mitt publikum. Noen ganger balanserer man på en hårfin egg mellom å ikke skulle knuse en bok fullstendig, og å ivareta egen integritet. Sånn sett kunne jeg ha kjørt mye hardere, og f.eks. sagt at dette er den dårligste boka jeg har lest i hele år - hvilket den faktisk er. Når det er sagt så må jeg legge til at jeg er god på å plukke ut bøker jeg selv tror vil falle i smak. Og sånn sett kan det være et risikoprosjekt å plukke ut akkurat meg til å lese en bok som i realiteten hører inn under "selvpubliseringskategorien", fordi fraværet av en krevende redaktør som kan sette foten ned å nekte å utgi boka dersom forfatteren ikke endrer det redaktøren ønsker, blir så veldig, veldig synlig ...





    SvarSlett
  7. Dette var en fin og ærlig anmeldelse, Rose-Marie. Du sier noe om hvorfor du ikke likte boken, på samme tid nevner du flere ting som kan fenge andre lesere. Som forfatter bør man klare å takle denne typen tilbakemeldinger dersom man har sluppet teksten sin ut i det offentlige. Man må ikke like det, men å mobilisere venner og slekt til å ta til motmæle ser dessverre bare dumt ut, og det er ikke til forfatterens beste. Hvis man må si noe si heller takk for at du tok deg tid til å lese boken, eller hold fingrene borte fra tastaturet.

    Jeg tenker at det ikke er anmelderens jobb å lese med brillene til lesere som liker en bestemt sjanger. Det er forfatterens jobb å overbevise med sin historie. Er den godt skrevet vil den kanskje bli likt uavhengig av hvilke sjangrer en anmelder måtte like eller ikke like. Anmelderi kan aldri bli 100 % objektivt, det tror jeg er viktig å ha i bakhodet.

    SvarSlett
  8. Dette var et godt og informativt innlegg. Du forteller nok om innholdet til at leseren kan vite om det er en sjanger han/hun liker, samtidig som du ikke røper plottet. Det er også fint at du nevner de delene som fungerer bra. Og du gjør det klart at "Men for alle dere som elsker dette, og som også synes at bøker om konspirasjonsteorier og alternativ virkelighetsforståelse er spennende lesning - ja, da får man det man vil ha her!" Samtidig er det kjempeverdifullt for leseren å få vite hva som fungerer dårlig. Først da får leseren mulighet til å finne ut om han/hun allikevel ønsker å lese den. Jeg synes anmeldelsen din er grundig og velbegrunnet - som vanlig.

    SvarSlett
  9. Ser at anmeldelsen har vakt litt reaksjoner. Tilbakemeldinger og
    kritikk ser jeg på som en nødvendighet for å utvikle seg til en bedre forfatter, enten kritikken er overkill positiv, eller lunken og negativ. Jeg hadde først ikke tenkt å legge inn noen kommentar her, men føler jeg må korrigere en uttalelse fra Mari : "...men å mobilisere venner og slekt til å ta til motmæle ser dessverre bare dumt ut, og det er ikke til forfatterens beste." Hva vet du om det Mari? At jeg har mobilisert venner og slekt? Jeg er ikke i slekt med noen av dem som har bidratt med sin kommentar her på¨siden, så vet du det. :) Jeg la ut Rose Marie sin anmeldelse av boken på Facebook, slik jeg har gjort med alle andre anmeldelser og reportasjer fra diverse aviser i høst. Da er det ikke opp til meg hvem som velger å legge igjen en kommentar. Ha en fin Jul

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er godt å høre at du ikke oppfordrer til dette, Åge. Alikevel så tror jeg dessverre det er boken som må lide for det velmenende engasjement. Aktiviteten her har sørget for at Google søk på bokens tittel gir denne anmeldelsen som første treff.

      Slett
    2. Bare en liten digresjon Mari. Tok et Google søk på bokens tittel, da kom denne anmeldelsen opp som andre treff. :) Facebook siden min kom som nummer en. Tror ikke boken lider, den koser seg nok i hendene på mange av de flere hundre som leser den :) I følge alle tilbakemeldingene.

      Slett
    3. Jeg har søkt på navn og tittel, derav forskjellen på resultat vil jeg tro. Det er bra at boken har funnet sine lesere.

      Slett
    4. Trefflista på Google avheng av kva du har søkt på tidlegare på den maskinen du bruker og kva sider du ofte besøker. Dersom du er innom Rose-Marie sin blogg ofte, vil han komme høgare opp enn for eksempel ei facebookside som du ikkje besøker og omvent.

      Slett
    5. Så enkelt er det nok ikke Bjørg. Google indekserer innlegg etter antall treff - uavhengig av hvem som står bak klikkene. Et innlegg med mange treff vil derfor automatisk på sikt krype høyere og høyere opp på lista. Det hele kompliseres selvsagt ved at noen nettsider opererer med søkemotoroptimalisering. Noen nettsider betaler f.eks. google for å kunne ligge øverst, uansett hvor mange eller få treff den eller andre sider får. Det er også fullt mulig å benytte noen teknikker for å oppnå god søkemotoroptimalisering, men dersom Google oppdager at man har brukt for mange "knep", kan enden på visa bli at man blir diskvalifisert (pga. juks).

      Generelt gjelder at dersom noen har lagt ut en dårlig omtale eller dårlig reklame for noe man har lyst til å selge mer av, så er det smart å overse siden og håpe på at også alle andre gjør det. Jo færre treff på den uønskede siden - jo mindre synlighet på nett!

      Slett
  10. Roar Henriksen - desmber 2013
    Jeg har lest boken. Den er velskrevet, spennede og det holder så aboslutt mål!

    SvarSlett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.