Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (5) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (4) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (6) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

fredag 31. mai 2013

Elaine Cox, Tatiana Bachkirova og David Clutterbuck (red.): "The Complete Handbook of Coaching"

Et oppslags-verk om de ulike retningene innenfor coaching

Som tittelen lover er dette en fullstendig guide inn i coachingens verden, og boka inneholder et helt arsenal av de teorier og tilnærminger som er å finne på markedet. Boka er til dels nokså lettlest, men dette har også sine svakheter: den blir rett og slett veldig overfladisk. På den annen side foregir den seg ikke å være noe annet heller. Dersom man altså ønsker å gjøre et dypdykk inn i de ulike områdene, er man derfor henvist til spesiallitteraturen. Som en teaser og kjapp innføring fungerer imidlertid denne boka meget godt! For øvrig er jeg av den oppfatning at det er helt meningsløst å lese boka fra perm til perm. Noen av coachingretningene er nemlig nokså like, og det er først når man dypdykker i spesialteorien at man virkelig kan forstå de ulike metodene - ikke minst forskjellene på dem. 

Jeg siterer fra forlagets presentasjon av boka:

"Denne omfattende guiden til coaching utforsker et komplett utvalg av coachingteorier, metoder og kontekster, og tilbyr leseren strategier slik at man kan identifisere og utvikle en personlig coachingstil. Boken er delt inn i tre deler: del én utforsker de teoretiske tradisjoner som understøtter grunnlaget for coaching - som kognitiv-atferdsterapi, Gestalt og eksistensiell terapi. Del to omfatter anvendte kontekster, teknikker eller typer av coaching slik som livet, executive, peer, team og karrierecoaching. Del tre fokuserer på faglige problemstillinger som påvirker coachen - slik som etikk, veiledning, kontinuerlig faglig utvikling, standarder og psykisk helse. Kapitlene er skrevet av ledende internasjonale forfattere, og eksplisitte koblinger mellom teori og praksis og generiske spørsmål vil legge til rette for videre refleksjon om emnet. Det er også forslag til lesing og korte case-studier. Dette er den første boken (på markedet) som utforsker forskjellene mellom de teoretiske perspektiver på coaching og koblingene mellom disse perspektivene i forhold til sammenhenger, sjangere og medier i coaching."

De tre redaktørene av boka - Elaine Cox, Tatiana Bachkirova og David Clutterbuck - har alle tilknytning til Oxford Brookes University. 

Blant retningene som er viet hvert sitt kapittel i boka er psykodynamisk tilnærming til coaching, kognitiv atferdscoaching, løsningsfokusert coaching, personfokusert coaching, gestalt-coaching, eksistensiell coaching, ontologisk coaching, narrativ coaching, kognitiv utviklingscoaching, transpersonal coaching, positiv psykologisk tilnærming til coaching, NLP-tilnærming til coaching, ferdighets- og utførelsescoaching, utviklingscoaching, ledercoaching, teamcoaching, peer-coaching, livscoaching, karriere-coaching, kryss-kulturell coaching, mentoring i en coaching-verden etc. Men for en mer generell innføring i hva coaching er, anbefaler jeg i første rekke Morten Emil Bergs bok "Coaching - Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes". Boka er svært grunnleggende. Dernest anbefaler jeg Susann Gjerdes bok "Coaching - hva - hvorfor - hvordan" som en mer praktisk tilnærming til emnet. 

Selv opplever jeg foreløpig noen retninger innenfor coaching som mer spennende enn andre, og det er disse områdene jeg har viet oppmerksomhet i forbindelse med min lesing av boka. 

Noe av det mest interessante i boka er den positive psykologiske tilnærmingen til coaching (side 158 - 171). Denne retningen handler om å hjelpe coachee til å øke sin livskvalitet (well-being), forbedre og anvende styrker, forbedre ytelser og nå verdifulle mål. Man anser mennesket som "et hele", og fokuserer på styrker, positive vaner og hensikt. Sentral på området er bl.a. Seligman (se hans bok "Ekte lykke"). Jeg viser også til Linley´s "Oxford Handbook of Positive Psychology and Work". Sentrale teorier er f.eks. den rundt signaturstyrkene (jf. Values in Action Institute Inventory of Strengths - en test som kan tas på www.Authentic.Happiness.org) og GROW-modellen (G for goals/mål, R for reality/nå-situasjon, O for options/muligheter (evt. hindringer) og W for will/way forward / vilje). Ved å bruke sine signaturstyrker kan man ved hjelp av f.eks. visualiseringsteknikker finne frem til ulike løsninger eller perspektiver for å nå sine mål. Spørsmålet man må stille seg er "hvordan kan jeg bruke mine styrker i denne situasjonen?" I boka nevnes også Pygmalion-effekten (kort sagt at man får mer av det man gir oppmerksomhet - dersom man tror at man kommer til å lykkes, er det større sannsynlighet for at man gjør nettopp det enn dersom man tror at man kommer til å feile). Man kan dessuten gjøre ulike øvelser for å gjenoppdage positive sider både ved fortiden, nåtiden og fremtiden - eksempelvis skrive ned tre fine ting som har skjedd i løpet av dagen (en øvelse med påviselig god effekt på depresjoner f.eks.), trene på mindfullness, og stille seg selv mirakelspørsmålet (en teknikk som spesielt er kjent innenfor løsningsfokusert coaching - se mer om dette i Gry Espedals bok "Løsningsfokusert coaching"). Livscoaching bygger dessuten på positiv psykologi (se mer om dette i Neenan og Drydens "Livscoaching - Tenk annerledes, lev bedre"). For øvrig handler ikke den positive psykologien om å være utelukkende positiv, men å finne en god balanse mellom det positive og det negative. "We need the bad, which is part of life, to fully appreciate the good. Any time you narrow the focus of attention too much to one side or another, you are in danger of losing perspective." (side 168)

I kapitlet om kognitiv atferdscoaching (side 37 - 53) vises det innledningsvis til Neenan og Drydens bok fra 2002 - og det er deres bok "Livscoaching" det siktes til. Hele ideen bak kognitiv atferdscoaching er at måten du tenker på hendelser, påvirker hvordan du føler om dem. Det finnes ulike nivåer av tenkning; automatiske tanker, tolkninger (evt. forvrengninger) og holdninger (core beliefs). Ved å øke sin egen bevissthet rundt hvordan man tenker, og utfordre tankene (Sokratisk metode), kan man redusere sin egen stress-induserte tenkning (Palmer og Cooper, 2007). Man kan trene opp ferdigheter rundt egen tenkning - i boka omtalt som de tre P´er: Perspective (perspektiv), Persistence (utholdenhet) og Positive thinking (positiv tenkning). Selv-aksept - dvs. at man aldri må fordømme hele seg selv ut fra at man ikke lykkes på ett punkt - er en egenskap man kan trene opp. Ny og mer funksjonell tenkning og atferd er målet med kognitiv atferdscoaching - i tillegg til å gjøre coachee i stand til å coache seg selv og dermed klare seg på egen hånd (ved å overflødiggjøre coachen).   Det vises til ABC(DEF)-modellen, som det er utførlig redegjort for i Neenan og Drydens bok "Livscoaching". Hensikten er å fjerne følelsesmessige blokkeringer som hindrer mer funksjonell tenkning og atferd. Denne modellen vil imidlertid ikke fungere dersom coachee lider av en klinisk psykisk sykdom. 




I kapitlet om løsningsfokusert coaching (side 54 - 67) vises det til at det å vite om hvordan et problem oppsto ikke nødvendigvis forteller oss hvordan vi skal løse det. Denne metoden har røtter innenfor terapien, og handler om å stille spørsmål om "hva virker for klienten?" Man tar utgangspunkt i at coachee er fullt ut i stand til å løse sine egne problemer - men at vedkommende trenger litt drahjelp på veien. Se mer om dette i Gry Espedals bok "Løsningsfokusert coaching". Man er ute etter to former for endringer; en i hvordan coachee ser på problemet, og en som går på å finne hensiktsmessige og overkommelige løsninger. Perspektiv-coaching er én teknikk - mirakelspørsmålet et annet. Dessuten kan man bruke skalering som metode ("på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er elendig og 10 er eksellent, hvor vil du plassere ..." osv.). Å endre perspektiv (reframing) står sentralt. Men det er ikke tilstrekkelig å endre hvordan man ser på en situasjon - i tillegg må man endre sin handlemåte eller atferd. Det er viktig at coachen inntar en ikke-vite-holdning slik at coachee kan finne frem til løsninger som er autentiske for vedkommende. 

Kapittelet om eksistensiell coaching (side 94 - 106) handler om hva det vil si å være menneske (way of being) - relatert til tro, verdier, holdninger, tolkninger, følelser og atferd. Hva er det som gir oss mening? Bare ved å erkjenne meningsløsheten kan vi utforske hva som har mening. Det finnes ingen spesiell metode eller teknikk innenfor eksistensiell coaching.  Denne form for coaching er primært en beskrivelsesbasert undersøkelse av coachees verdensbilde fra et kontekstuelt ståsted presentert gjennom coachees bekymringer. Denne type coaching fungerer best for coachee´er som befinner seg i en livskrise og trenger hjelp til å komme på sporet av det som er viktig for vedkommende. Det kan handle om å finne tilbake til sine verdier - gjennom først å identifisere dem, dernest for å finne tilbake til meningen med tilværelsen. 

I kapittelet om Gestalt-coaching (side 80 - 93) vises det til at Gestalt er en behovsbasert tilnærming for å forstå den menneskelige funksjonsmåte og atferd. Man utfordrer troen på at det finnes en objektiv virkelighet, og søker i stedet å forstå hvordan vi får noe fornuftig ut av våre erfaringer. Man tar utgangspunkt i at mennesker alltid gjør sitt beste, at endring alltid kommer når man er fullt ut i kontakt med det som er, at atferd ikke kan bli fullt ut forstått uten at man kjenner til hvilken kontekst den har funnet sted etc. Cycle of Experience står sentralt (forklart på side 84 - 85) i Gestalt-coaching, som angis å passe best på leder-coaching, utviklingscoaching og livscoaching. Nøkkelstyrkene i Gestalt-tilnærmingen ligger i optimisme, direkthet og iboende vilje. Gestalt-teorien er en eklektisk mix av gammelt og nytt, og baserer seg på filosofi, psykologi og humanistisk psykoterapi.

Kapittelet om livscoaching (side 297 - 310) handler om å ta vare på eksisterende velbefinnende, og handler mindre om å reparere eller forbedre funksjonalitet. Nøkkel-problemstillinger er ofte arbeid-privatliv-balansen ("tidsklemma"), håndtering av stress, få kontroll på økonomi, ta vare på relasjoner og generelt utvikle et mer meningsfylt liv. Nestor på dette området er Neenan og Dryden med deres bok "Livscoaching". Det er imidlertid en utfordring at det mangler forskning på dette området. Filosofien bak livscoaching er at mennesker har et latent potensial og at signifikante menneskelige endringer er mulig. Coachee er ressurssterk, men er ofte ikke klar over dette selv. Man er ikke opptatt av å reparere psykopatologi, men å sette i gang en iboende mål-fokusert prosess. Dette er en metode man kan benytte for å få til endringer raskt, men det forutsetter at coachee er villig til å gjøre et stykke arbeid for å få dette til. Livscoaching relaterer tanker, følelser, atferd og eksterne situasjoner eller miljøer ved hjelp av en kognitiv atferds-tilnærming. Livscoaching er løsningsorientert og fokuserer på mål heller enn fortiden, og forutsetter at coachee har ressurser, styrker og (for ham og frem til nå) ukjente evner. Metoden har mye av det humanistiske verdisettet innebygget og er basert på en personsentrert tradisjon. SMARTE mål er et stikkord. Det advares mot å bruke metoden på/med mennesker som har psykiske lidelser eller f.eks. ADHD, spiseforstyrrelser eller store problemer med sine relasjoner til andre mennesker. Her vil det være vanskelig - for ikke å si umulig - å få noen effekt. 

Helt til slutt ønsker jeg å ta med ontologisk coaching (side 107 - 119), fordi denne skiller seg litt ut fra de andre retningene. I ontologisk coaching har man fokus på samspillet mellom språket, følelsene og kroppen - som et uttrykk for væremåte (way of being). Det handler om å bli i stand til å skifte perspektiver slik at man kan innta en mer fleksibel atferd i forhold til fremtidige utfordringer. Sentralt blir derfor å trene opp evnen til å se et større bilde, ikke ta ting personlig, trene opp evnen til å uttrykke følelser i stedet for å holde dette inne, ikke henge seg opp i detaljer etc. Det er derfor ikke til å undres over at språket står så sentralt innenfor denne metoden. Humør og følelser er mer subtilt, men det er allment kjent at dette påvirker hvordan vi tolker situasjoner og hvordan vi velger å opptre. Denne metoden har for øvrig ingen psykologisk basis, men er basert på filosofi (fortrinnsvis eksistensiell filosofi/coaching) og tankene (the biology of cognition). Men f.eks. til forskjell fra Descartes som opererte med "jeg tenker, altså er jeg", er menneskets kognisjon mer enn tenkning sett fra et ontologisk perspektiv. Og mens noen retninger er opptatt av følelser (f.eks. psykodynamisk coaching, kognitiv atferdscoaching, Gestalt, NLP og positiv psykologi) og kroppen (Gestalt, NLP), er den ontologiske coachingmetoden unik ved at den integrerer både språk, følelser og kropp. Ontologisk coaching har blant annet relevans innenfor retningene med lederen som coach, ledercoaching og kryss-kulturell coaching. 

I del tre av boka er det flere kapitler som handler om bl.a. coaching i fremtiden, etikken innenfor coaching, tilsyn med coaching (coaching supervision), coaching og mental helse m.m. Og helt til slutt foretar redaksjonen en konklusjon, som kort kan oppsummeres slik:


Redaksjonen mener at samtlige forfattere av kapitlene i boka har vært opptatt av konstruktivisme i sine skriveprosesser. Tolkninger er alltid gjenstand for endringer, men redaksjonen håper i alle fall at de ulike perspektivene i boka vil invitere leserne til å bekrefte eller utfordre sin konstruerte coachingverden på ulike måter på forskjellige tidspunkter i deres liv. Som et resultat av dette er det et mål at coacher skal finne sin egen måte å coache på - en metode som kalles eklektisk fordi den kombinerer det beste fra alle de ulike coachingtilnærmingene. 

"Our experience shows, however, that often coaches do not have an explicit model of their practice. Sometimes this is reflection of the pragmatic stance that coaches take towards their role of helping clients to achieve their goals, without recognition that it is not really a value-free position. Sometimes they explain the lack of an explicit model by defending the flexibility of their approach and the fact that they change the model according to the needs of the client or appropriateness of the situation. Such flexibility, however justified, may cover a reluctance to explore potential framework and their own underlying values and intentions, leaving the coach without a clear rationale for why they do what they do. In such cases, a particular commitment or view about this does not mean a rigid position, but may indicate a starting point that reflects the current state in the coach´s personal journey as a professional. This current state is important as a point of reasonable consistency from which a coach might choose to increase awareness and to experiment in enhancing their practice." (side 419


Dette siste er kanskje det viktigste budskapet av dem alle i boka - nemlig at det er et poeng å ha noen modeller eller verktøy under huden, slik at man har mye å spille på ut fra coachees behov til en hver tid. Uten bruk av helt klart definerte modeller er det vanskelig å gå inn i en coachingprosess som skal ende med endret tenke- eller atferdsmåte (som igjen påvirker følelsene knyttet til bestemte issues over litt tid). Coachee kan riktignok føle seg veldig sett og anerkjent og oppleve det å være i fokus hos et annet menneske som en verdi i seg selv, men da handler det om andre ting, ikke coaching. 

Helt til slutt anbefaler redaksjonen coachen om - ut fra en pragmatisk synsvinkel - kun å praktisere modeller man kjenner fra innsiden - om nødvendig først på seg selv. Sørg for å ha mange ulike modeller å spille på, fordi man ellers risikerer å komme med en løsning i jakten på et problem - og sist men ikke minst: vær transparent overfor coachee slik at man bruker modellene med coachee og ikke dem. 


Redaksjonen mener at det ikke er mulig å konkludere en slik håndbok, fordi variasjonene på tilnærmingene, genrene og kontekstene som er brakt sammen bare representerer et lite bilde av alle feltene innenfor coaching. Dette er en pågående utvikling som ikke forventes å avta med det første ... 

Jeg har allerede innledningsvis i denne omtalen sagt en hel del om hva jeg mener om denne boka. Den kommer for meg til å bli et oppslagsverk jeg har med meg i årene fremover - inntil en nytt hovedverk skulle dukke opp på markedet. En nyttig og oversiktlig bok som er et must for alle som har tenkt å drive med coaching! 

Utgitt: 2010
Forlag: Sage Publications
Antall sider: 436

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.