Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (4) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (3) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (3) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (6) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (2) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Olsson Linda (3) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

onsdag 19. september 2012

Ferdinand von Schirach: "Skyld"

Forbryterske noveller fra det virkelige liv

Etter å ha lest Ferdinand von Schirachs mesterlige novellesamling "Forbrytelser" som utkom på norsk i 2011 (og i Tyskland i 2009), var jeg aldri i tvil om at jeg rett og slett bare måtte få med meg hans nyeste bok "Skyld" som utkom i år (og i Tyskland i 2010). Forfatteren har for øvrig hentet inspirasjon til sine noveller fra sitt yrke so
m forsvarsadvokat.

"Skyld" inneholder 15 noveller, og spennvidden i historiene, som riktignok alle handler om forbrytelser og ulike grader av skyld, er stor.  I en av novellene får vi f.eks. høre om grov mishandling av et barn ("Illuminatene"), og i en annen om en kvinne som etter mange års vold i ekteskapet ender med å ta livet av mannen sin ("Utligning"). Historien som gjorde sterkest inntrykk på meg var likevel den om mannen som blir beskyldt for å ha tuklet med en mindreårig jente og som opplever at hele livet hans rakner fullstendig da han blir uskyldig dømt ("Barn"). Novellen "Folkefest" hvor en gjeng med helt vanlige menn ender opp med å massevoldta av ei ung jente, er også til å få grøsninger av.

Schirach er en mester til å fange leseren i et fast grep fra første setning. Som i kortnovellen "Hemmeligheter":

"Mannen kom inn til kontoret hver morgen i hele tre uker. Han satt alltid på den samme plassen i det store møterommet. Som regel holdt han for det venstre øyet. Han het Fabian Kalkmann. Og han var gal." (side 149)

Og så videre:

"Har de noen gang vært på et fotballstadion under en kamp?"
"Nei"
"De må gå en gang. Alle roper navnet mitt, hele tiden roper de det. De skriker Mohatit, Mohatit."
"De heter jo Kalkmann", sa jeg.
"Jo, men hos de hemmelige tjenester heter jeg Mohatit. Også i Stasi-dokumentene heter jeg det. Det vet jo alle. De vil ha hemmeligheten min, den store hemmeligheten."
(side 149)

Jeg slukte denne boka fra perm til perm på mindre enn et døgn. Så spennende var den at jeg ikke en gang pakket den sammen da jeg gikk av bussen, men fortsatte å lese - gående langs fortauet på vei til jobb. (En "uvane" jeg har når jeg er midt i en virkelig god bok ... en dag kommer dette til å gå galt ...) Men selv om Ferdinand von Schirach er knakende god til å fortelle, ble jeg likevel litt skuffet over denne novellesamlingen. Som kriminalnoveller fungerer de riktignok meget godt, idet det er et godt "driv" i de fleste av novellene. De når likevel ikke opp til de litterære kvaliteter jeg opplevde at novellesamlingen "Forbrytelser" hadde. Mon tro om det skyldes at de beste historiene hans ble valgt ut til novellesamlingen "Forbrytelser", mens resten havnet i denne siste novellesamlingen "Skyld"? Kvaliteten på novellene varierer mer i "Skyld", og et par av historiene fant jeg litt uinteressante. Noe av den magien som fascinerte meg så sterkt i hans første novellesamling, hvor han fikk frem hvor mangefascettert virkeligheten kan fortone seg, og at ingenting nødvendigvis er slik det først kan se ut til, manglet et stykke på vei her. Og kanskje var det noe med vinklingen - alle som slapp fri på tross av skyld fordi forsvarsadvokaten rådet gjerningsmennene til ikke å snakke - som ikke innbød til så mye følelser hos meg som leser? Like fullt mener jeg at denne novellesamlingen tenderer opp mot en fem´er på terningen. Det er for øvrig godt mulig at det er urettferdig mot forfatteren å sammenligne "Skyld" med den fantastiske debutboka hans. Og bare så det er sagt - Ingvar Ambjørnsen ga denne boka terningkast seks i sin omtale den 25. juni 2012


Utgitt i Tyskland: 2010

Originaltittel: Schuld
Utgitt i Norge: 2012
Oversatt: Sverre Dahl
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 151


Ferdinand von Schirach

7 kommentarer:

  1. Jeg savner å ta buss, når jeg leser om din intense busslesing.:) Å kjøre bil med lydbok er ikke helt det samme, men en erstatning. Dessuten blir det så mye fumling med å finne frem til der man stoppet sist man hørte..

    Denne forfatteren har jeg aldri hørt om.. Noterer meg denne..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde lenger reisevei til jobben, for dette er nesten min beste lesetid i løpet av hverdagene mine. Lydbøker til og fra bussen, og papirbok på bussen. Effektiv til det siste! ;-)

      Med nymotens teknologi i bilen er det jo egentlig bare å koble en ledning mellom stereoanlegget og Iphonen - og vips! så er du i gang der du avsluttet sist.

      Slett
  2. Jeg foretrekker toget - har en tendens til å bli busssyk!
    Ny forfatter for meg også dette. Nå påstår jeg stadig vekk at jeg skal lese noveller (og dikt), låner og kjøper inn, og legger det bakerst i skap og bunker.
    Blir så frustrert over å nappes ut av korte historier, spesielt hvis de er gode, men det er jo tåpelig å velge dårlige novellesamlinger med vilje, kun for å holde humøret stabilt. Noterer meg navnet.
    Og liker at du leser med hjerte
    men triller terning med hode.

    (=gså er jeg sjokkert over hvor produktive alle er, det gnistres av bloggtreff iver.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Disse historiene har i alle fall en tydelig begynnelse og en tydelig slutt - ikke sånne som blir hengende i løse luften når du er ferdig. Jeg anbefaler "Forbrytelser" først, og deretter "Skyld" for dem som vil videre i Schirachs forfatterskap. Det kommer visst en roman av ham også snart - dvs. han har allerede skrevet den (på tysk), men den kommer på norsk. Må-ha, sier jeg!

      Jeg blir noen ganger buss-syk, jeg også, men bare når vedkommende bak rattet er en sjåfør fra helvete. ;-) De aller fleste kjører imidlertid pent og ordentlig, med myke overganger og fravær av brutale svinger.

      Det er en deilig følelse å skuffe unna bøker i hyllene! Da kan jeg nemlig kjøpe flere bøker uten å pådra meg forferdelig dårlig samvittighet. ;-)

      Slett
  3. Jeg hører lydbok på bussen som er supert siden jeg også blir buss-syk hvis jeg leser. Jeg har merket meg debutsamlingen hans Forbrytelser og kjøpt den inn på begge skolebibliotekene jeg jobber på etter at den er med i Foreningen Les sin tekstsamling Rein tekst. Jeg leser lite novellesamlinger kanskje av samme grunn som Ingalill nevner her. Det er litt krevende eller kanskje bare uvant å sette seg inn i en ny historie og så er den over så kjapt. Jeg ble ihvertfall ikke mindre nysgjerrig på forfatteren etter å ha lest innlegget ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så moro at du har kjøpt inn "Forbrytelser"! Disse novellene er ikke tunge å lese.

      Slett
  4. Jeg er også kjempebegeistret for denne forfatteren! Har lest Forbrytelser og har nå Skyld på vent. I kveld sitter jeg å skriver omtale av den tredje boka hans, romanen Der Fall Collini (på tysk) som jeg nettopp har avsluttet. Boka kommer på norsk i januar, men jeg kunne ikke vente...og så var det gøy å trene tysken også da!

    Jeg kan absolutt anbefale denne romanen. Språket er lett, gjenkjennelig, om ikke så "fortettet" som i historiene hans. Og så tar den opp et tema som alle med et minimum av interesse for tysk og europeisk historie nok vil synes er interessant.

    SvarSlett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.