Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (3) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (3) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (3) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (6) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (2) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Olsson Linda (3) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (4) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

mandag 29. november 2010

Økt mediaoppmerksomhet rundt blogging om bøker

Media, bokanmeldelser og blogging

Bokbloggerne får stadig mer oppmerksomhet i media, og det synes jeg er interessant som fenomen. Dette skjer for øvrig parallelt med at de største avisene ikke lenger finner det økonomisk forsvarlig å anmelde så mange bøker som tidligere. Opplagene for de fleste aviser synker, og hensynet til en bærekraftig økonomi innebærer krav til kutt i kostnadene. Dermed oppstår det et tomrom, og det er dette tomrommet bokbloggerne for alvor er i ferd med å fylle. At media selv skjeler hen til hva bokbloggerne mener om utvalgte bøker, er morsomt. 

Ekstra morsomt er det når man opplever at egne tekster blir sitert, noe jeg opplevde i dag. Denne gangen er det riktignok et av mine innlegg på Bokelskere som er sitert i Adresseavisens kulturdel, men dette innlegget er identisk med mitt blogginnlegg her om samme bok (Cecilia Samartins "
Senor Peregrino"). 

For øvrig er det interessant å merke seg at forlagssjef Juritzen avfeier kritikken mot forfatteren Cecilie Samartin med at "noen mennesker har behov for å kritisere" ... Og at det nok heller er kritikerne som er i utakt i og med at Samartin har 700 000 lesere i Norge. Stopp litt! Syv hundre tusen lesere? Dette tallet MÅ da være feil!

Hvis jeg forstår Juritzen rett, bør vel dette tilsi at f.eks Dostojevskijs bøker er oppskrytte fordi nesten ingen leser ham lenger - i alle fall sjelden utenfor nokså snevre miljøer ... Hvis det altså er antall lesere som indikerer hvorvidt man står overfor god eller dårlig litteratur ... ? Når det er sagt, vil jeg presisere at jeg ikke mener at Cecilia Samartins bok er dårlig - bare at dette ikke er stor litteratur. For øvrig helt grei underholdningslitteratur, men det er også det hele.

Noe jeg stadig tar meg i å tenke når jeg står med en fersk bok av en ukjent forfatter i hendene, er om jeg bør sjekke ut hva anmelderne har sagt om aktuelle bok. Oftere og oftere opplever jeg at absolutt ingen har uttalt noe som helst. Og dermed oppstår det en usikkerhet: betyr det at boka er dårlig dersom ingen på en måte har oppdaget den enda? For noen år tilbake kunne man nesten uten unntak gå ut fra at man da hadde å gjøre med en bok som var så dårlig at ingen en gang hadde giddet å anmelde den. I dag er ikke dette selvsagt i det hele tatt. Tvert i mot kan man nesten gå ut fra at jo større ovasjoner det er rundt en spesiell bok, jo mer sannsynlig er det at det står sterke penge- og markedskrefter bak. Det handler ikke lenger om kvalitet, men kun om å selge. (I anstendighetens navn bør det understrekes at dette selvsagt ikke gjelder alle bøker eller forfattere. Noen forfattere er (heldigvis!) så gode at bøkene deres nærmest selger av seg selv.)

Og det er nettopp her de frie og uavhengige bloggerne har tumleplass så det holder! Jeg ønsker derfor å slå et slag for bloggerne, som helt klart har kommet for å bli!




5 kommentarer:

  1. Uttalelsen til Juritzen var ganske håpløs. Det virker som om han mener at du - og andre som har kritisert boken på bokelskere - bare er opptatt av å kritisere. Det er en generalisering som ikke stemmer over ens med virkeligheten. For å bruke deg som eksempel: du har gitt 186 bøker terningkast 5 og 24 bøker terningkast 3. Det viser klart og tydelig at du ikke kritiserer fordi du har behov for det og liker å være negativ. Det må være lov å skrive ærlige innlegg om bøker man ikke liker så vel som bøker man liker. Skal vi som blogger om bøker kun skrive om de vi liker og være tause om de som ikke falt i smak av?

    Så lenge kritikken er saklig får Juritzen tåle den. Som han selv påpeker har Samartin mange lesere i Norge, han har derfor ikke spesielt stor grunn til å være misfornøyd.

    SvarSlett
  2. He-he ... Ja, han kunne vel ha nøyd seg med å konstatere at smaken er forskjellig. Og det er jo ikke noe galt i å skrive en underholdningsroman OG ha suksess! Det er når markedskreftene bak slike bøker prøver å skape inntrykk av at dette er STOR litteratur at jeg reagerer negativt. Og det synes å være en trend i bokbransjen for tiden. Man kan ikke lenger gå ut fra at bøker som selges på kiosken faktisk er kiosklitteratur, like lite som man kan gå ut fra at de bøkene som promoteres mest aggressivt hos bokhandlerne er de mest høyverdige. Det er ikke lett for en leser å orientere seg - særlig ikke i en tid hvor avisene nedprioriterer bokomtaler ...

    Jeg vil tro at både Juritzen, forlaget og for den saks skyld Samartin har til salt i maten, ja ... ;-)

    SvarSlett
  3. "Tvert i mot kan man nesten gå ut fra at jo større ovasjoner det er rundt en spesiell bok, jo mer sannsynlig er det at det står sterke penge- og markedskrefter bak"

    Jeg er ikke helt enig med deg i dette. Mitt inntrykk er at de bøkene som ligger på bestselgerlistene i dag som regel ( men ikke alltid) har det til felles at de ikke ofte oppnår toppkarakter blant anmelderne. Det er jo ofte selve protoypen på en bestselger: en bok som er lunkent mottatt blant avisene, men elsket av leserne. Og det gjelder Samartin ( som jeg ikke har lest så mange gode anmeldelser av)og mange, mange andre.

    "Det er når markedskreftene bak slike bøker prøver å skape inntrykk av at dette er STOR litteratur at jeg reagerer negativt. "

    Og da er vi inne på en helt annen diskusjon. Hva er stor litteratur? Mitt inntrykk er at veldig mange er vel så opptatt av historien som selve teksten. En god historie selger og for meg er en god historie også stor litteratur. Jeg har lest mange bøker som aldri ville fått nobelprisen i litteratur om man utelukkende ser på språket, men som likevel griper meg voldsomt og rører ved noe i meg, bøker som får meg til å glemme alt rundt meg og gjør at jeg bare vil være hjemme og lese, lese og lese. Det handler om hva forfatteren klarer å formidle. Ken Follett sin bok er et godt eksempel. Den har fått labre kritikker, men leserne elsker den og er ikke det da et tegn på at det er stor litteratur - at han klarer å nå folk?

    Det jeg derimot synes er synd er at avisene bruker altfor mye tid og spalteplass på bestselgerne. Jeg skulle ønske det var mer jevnt fordelt. Samtidig må man også ha i mente at det er bestselgerne som gjør at forlagene har råd til å gi ut den smale litteraturen.

    Når jeg orienterer meg i bokverdenen, gjør jeg det ofte via andre bloggere. Jeg legger merke til hvem som har samme smak som meg, og tar da ofte deres anbefalinger til meg. Men jeg leser også anmeldelser. Om boken er høyverdig litteratur eller ikke betyr ikke så mye for meg, det som betyr noe er om permene skjuler en god historie.

    SvarSlett
  4. Til Bokelskerinnen
    Jeg er klar over at jeg har spisset budskapet mitt veldig. ;-)Bare så det er sagt: jeg har ingenting i mot bestselgere. Jeg leser også en del av dem selv. Og jeg faller også for fantastiske historier selv om det språklige ikke alltid er helt på topp. Eksempler på slike bøker er "Guernica", "Glassblåseren", "Saras nøkkel", "Øya" etc. (Jeg tror jeg ga alle sammen terningkast fem.) Ingen av disse bøkene kommer til å få Nobels litteraturpris, men det var like fullt kos å lese dem. Ja, det var tom. ok å grine litt underveis. Det er gjerne når historien tipper over i det usannsynlige, at historien blir FOR fantastisk eller er noe så enkelt som svært forutsigbar at jeg detter av lasset. Og det går en nedre grense for hva jeg gidder å bruke tiden min på. Når de samme forfatterne kommer med litt for kjappe oppfølgere, og det er tommelen ned hos mange, så styrer jeg unna. For å si det litt flåsete: det er en grunn til at de virkelig gode forfatterne - dvs. de som produserer omtrent bare gode bøker - bruker opp til flere år på hver bok, mens mange av bestselger-forfatterne kommer ut med en bok pr. år. Dette må jo gå på bekostning av den språklige bearbeidelsen.

    For meg må det være noe mer enn en fantastisk historie for at jeg skal mene at det handler om stor litteratur. For å få dette frem skriver jeg gjerne i mine bokomtaler at historien er fascinerende, fengende, spennende , rørende el.l., men at det kanskje ikke er noe litterært storverk. Et litterært storverk er en bok man selv og fremtidige generasjoner aldri helt blir ferdig med. En bestselger blir derimot som regel bare lest en gang og setter vanligvis ingen dype spor. Skjønt jeg alltid kommer til å huske historien om de spedalskes øy i "Øya" og skjebnen som ble baskerne til del i byen Guerinica ... hvilket viser hvor dumt det er å generalisere ...

    Jeg elsker for øvrig å la meg begeistre av bøker!

    Hører gjerne synspunkter fra flere!

    SvarSlett
  5. Interessant å lese! Selv har jeg ikke lest noe av Samaritan, ikke fordi det ikke er god nok litteratur, men når jeg skal lese noe enkelt og underholdende så er det egentlig andre bøker jeg er på utkikk etter.

    Du skriver "Når de samme forfatterne kommer med litt for kjappe oppfølgere, og det er tommelen ned hos mange, så styrer jeg unna". Jeg tror du har et poeng der... Men produktiviteten hos forfattere er vel som hos befolkningen ellers, noen bruker god tid på noe som oppfattes som dårlig og omvendt. En av de beste bøkene som jeg har lest i år "Forsoningen", forfatteren skrev bare en bok, men du for en bok:-)

    Det beste med bokbloggere er at man det skrives om bøker som kom i fjor, eller for 45 år siden! Man finner gamle perler. Dagspressen m.m anmelder oftest bare nyere bøker. For meg er bokbloggene der jeg kan finne perler som jeg ikke finner andre steder.

    SvarSlett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.